onsdag 1. september 2010

Primstaven, EIDISMESSE

.



Primstavsymbol: to kvernsteiner, små halvkors, en grein eller en saks som tegn på at sauene nå skulle klippes...

Kvernknarren eller Egediusmesse (Ørjanmesse) ble feiret til minne om St. Egedius.  Han var en av de 14 nødhjelpere, født i Aten men dro til Frankrike hvor han ble eremitt.  Han døde i 720. Han var vernehelgen mot tørke
Kvernknarren var en viktig merkedag for høstværet.  Fra Agder til Nordfjord mente de at hadde Kvernknarren godt vær, varte det til Mikkelsmesse.
På Østlandet trodde de at Egediusmesseværet skulle vare i 7 uker.  På Vestlandet sa man at høsten ble som denne dagen.  Var det bekkefylle, ble det 9 bekkefyller i løpet av høsten.  Dagen varslet om kvernvann om høsten, og regnvann var et godt merke.  Den hellige Egedius var da også vernehelgen mot tørke.

Kverna sier dette ordtaket:
Fløymer no bekken i helgamessflaumen,
så gjeng eg med surr,
men, stend eg i is,
så vert her knurr.

Kilde: http://www.joridweb.com/primstaven/index2.htm


Dagen feirer kvernknarren

Dagen i dag (klipp)

1. september ble kalt Kvernknarren eller Eidismesse (latin Ægidii abbatis) til minne om Egidius, en gresk helgen som man tilba mot tørke. Man mente at pent vær denne dagen ville føre til tørt høstvær og lite vann, slik at det ble vanskelig å få malt kornet.

Den hellige Egidius (latin Aegidius/Ægidius, gresk Aigidios, fransk Gilles, engelsk Giles) levde som eremitt i Provence på 700-tallet. Legenden om hans liv ble skrevet på 900-tallet, men den er nok oppblandet med andre legender. Selv katolikker regner den for absolutt upålitelig.

Kloster
På stedet der Egidius var eneboer, ble det bygd et kloster ca. 680. Det fikk navnet Saint-Gilles. Egidius ble dets første abbed.

Historier
Det verserer mange fanta­sifulle historier om undre som skjedde med Egidius, bl.a. at dører av sypress som han fikk av paven, ble kastet på sjøen i Roma og fløt i land nær klosteret.

Gravlagt
Egidius skal ha ledet klos­teret fram til sin fredlige død 1. september 720. Han ble gravlagt i klosterkirken, som i dag ligger i den lille byen Saint-Gilles sør for Nîmes i Provence. Relik­viene er nå i basilikaen Saint-Sernin i Toulouse.

Kult
Fra Provence spredte hans kult seg, delvis gjennom korsfarerne. I middelalderen ble hans grav et viktig pilegrimsmål. I Tyskland ble han feiret som en de fjorten nødhjelperne som skulle gå i forbønn for angrende syndere som skriftet.

Strøket
Selv om Egidius var en av de mest populære helgenene i Europa, gjorde de tvilsomme historiene om hans liv at han ble strøket fra den generelle romerske helgenkalenderen i 1969. Men fortsatt kan han feires lokalt 1. september.

Skytshelgen
I kunsten framstilles Egidius som en enkel abbed med stav. Vi ser ham ofte sammen med en hind (hunhjort). Det henspiller på en av legendene, som sier at han fikk melk av en hind som kom til ham hver dag.

Sykdom og tørke
Egidius ble tilbedt av lamme, halte, spedalske, kreftsyke og ammende mødre. Han var også berømt for å hjelpe mot tørke, og denne egenskapen var viktigst her i landet.

Høstværet
Dagen gav varsel om høstværet. Pent vær ville føre til tørke og lite vann til å drive kverna. Man trodde også at på denne tiden ville bjørnen begynne å gjøre i stand hiet sitt for vinteren.

Primstaven
Primstavmerket er en kvernstein, små halvkors eller en saks som tegn på at sauene nå skulle klippes

1. september ble kalt Kvernknarren eller Eidismesse (latin Ægidii abbatis) til minne om Egidius, en gresk helgen som man tilba mot tørke. Man mente at pent vær denne dagen ville føre til tørt høstvær og lite vann, slik at det ble vanskelig å få malt kornet.

Den hellige Egidius (latin Aegidius/Ægidius, gresk Aigidios, fransk Gilles, engelsk Giles) levde som eremitt i Provence på 700-tallet. Legenden om hans liv ble skrevet på 900-tallet, men den er nok oppblandet med andre legender. Selv katolikker regner den for absolutt upålitelig.

Kloster
På stedet der Egidius var eneboer, ble det bygd et kloster ca. 680. Det fikk navnet Saint-Gilles. Egidius ble dets første abbed.

Historier
Det verserer mange fanta­sifulle historier om undre som skjedde med Egidius, bl.a. at dører av sypress som han fikk av paven, ble kastet på sjøen i Roma og fløt i land nær klosteret.

Gravlagt
Egidius skal ha ledet klos­teret fram til sin fredlige død 1. september 720. Han ble gravlagt i klosterkirken, som i dag ligger i den lille byen Saint-Gilles sør for Nîmes i Provence. Relik­viene er nå i basilikaen Saint-Sernin i Toulouse.

Kult
Fra Provence spredte hans kult seg, delvis gjennom korsfarerne. I middelalderen ble hans grav et viktig pilegrimsmål. I Tyskland ble han feiret som en de fjorten nødhjelperne som skulle gå i forbønn for angrende syndere som skriftet.

Strøket
Selv om Egidius var en av de mest populære helgenene i Europa, gjorde de tvilsomme historiene om hans liv at han ble strøket fra den generelle romerske helgenkalenderen i 1969. Men fortsatt kan han feires lokalt 1. september.

Skytshelgen
I kunsten framstilles Egidius som en enkel abbed med stav. Vi ser ham ofte sammen med en hind (hunhjort). Det henspiller på en av legendene, som sier at han fikk melk av en hind som kom til ham hver dag.

Sykdom og tørke
Egidius ble tilbedt av lamme, halte, spedalske, kreftsyke og ammende mødre. Han var også berømt for å hjelpe mot tørke, og denne egenskapen var viktigst her i landet.

Høstværet
Dagen gav varsel om høstværet. Pent vær ville føre til tørke og lite vann til å drive kverna. Man trodde også at på denne tiden ville bjørnen begynne å gjøre i stand hiet sitt for vinteren.

Gamle skikker og overtro
En av årets farlige dager.

Symbolet finnes ikke på primstaven fra Halden.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!