Huldra

I dag fikk jeg en litt uvanlig forespørsel fra en tidligere elev:

Hællæ! Jeg holder på med en tegneserie som handler om byttinger (barn av underjordsfolket forbyttet med et menneskebarn i vuggen) som bor i en hemmelig etasje under et barnehjem! Bestyrerinnen heter Madam Lilith og er en hulder, men det vet ingen andre mennesker om.

Og jeg lurte på om det er greit at Madam Lilith er inspirert/ basert på deg?? Hvis du ikke har noe i mot å være en hulder?

Hva skal jeg si til sånt?
Det er bare å klikke og lese svaret...

Og her er  Haakons karakterer:

Hva er så en hulder?
I skandinavisk folklore er Huldra, ordet betyr "tildekka" eller "hemmelig", eller skogsfrua en forførende skogskapning. Navnet tyder på at ho opprinnelig er det samme vesenet som volva Huld og den tyske Holda.
Ordet Huldra / huldri / hulderen er bestemt form på norsk - den ubestemte formen er Hulder.
Det finnes også et adjektiv, å være huldren, noe som kan tolkes som uhyggelig , eller ofte »er under Hulder's spell" . Her er det snakk om å lide av uforklarlig galskap.
Huldra er en av flere Rå det vil si vesener som er knytta til ulike steder i naturen. Huldras område er skauen.
I norsk folklore har ho langt lyst hår som skjuler kroppen, kuhale og en hul rygg lik en gammel trestamme. Huldra kan vise seg å være ganske stygg når ho blir avslørt - skjønnheten forsvinner...
I norrøn mytologi, var Hloðyn eller Huld en volve eller seiðkone som er en kvinne som praktiserte seiðr. Ho er nevnt i Ynglingesagaen, Sturlunga saga og en sen middelalderen islandsk historie. I den siste kilden, er ho Odin 's elskerinne og mor til de demi-gudinner Þorgerðr og Irpa.

Seið har jeg lest mye om, og jeg er veldig fascinert av de kvinnene som utøvde virksomheten, så kanskje ikke så rart Haakon tenkte på meg i den forbindelsen. Også håret - naturligvis. Der tror jeg også sammenlikningen slutter.

Hilde har et innlegg om Huldra på bloggen sin. Det samme har Aputsiaq.

Huldra i kunsten tolka av John Bauer, 1913

Eventyr:

http://runeberg.org/folkeven/

http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?sesamid=a33a95254138d6887df0e372ce07eb71&struct=DIVP4#&struct=DIVP3



Og her er Wenches Hulder:

Klipp fra bloggen hennes Troll och citroner

Se også : http://oaks.nvg.org/norc.html

Etter litt leting i bokhyllene fant jeg boka Vetter og skrømt i norsk folketro av Ørnulf Hodne. Tenkte det var best å finne så mye som mulig informasjon om Huldra, så jeg kunne ha en visshet om hva jeg hadde begitt meg ut på!

Her står det:

Huldrefolk (gno. huodr, av hylje: skjule), tusser, vetter, blåkaller, blåmenner, bergfolk, " dei underbuande", det er alt sammen navn på usynlige, sosiale naturvesener som ifølge folketroen holdt til overalt hvor mennesker ferdes, under fjøs, i fjell, hauger, steiner, trær, i nærheten av deres bosted og arbeidsplasser, under fjøs og stall, på stølene, i dype gruveganger og som soldater i felten. Liknende vesener er under forskjellige navn godt kjent i germansk, keltisk og slavisk tradisjon.

Liknet mennesker.

Haugfolkets tilværels liknet til forveksling menneskenes egen, de livnærte seg på samme vis og så nesten ut som vanlige folk. Men kallene var mindre, grå- eller blåkledde, og ungjentene (huldra) var forklokkende vakre forfra, bakfra hadde de kuhale eller var innhule i ryggen som et trau. Buskapen de gjette var større og finere enn andre krøtter. De var rike på gods og gull som de brukte som lokkemiddel overfor mennesker de la sin elsk på. I mange livssituasjoner var de brysomme og farlige naboer til folk og fe, men sto man seg godt med dem og viste hensyn, kunne de også være hjelpsomme og snille. De ga seg helst til kjenne i konfliktfylte eller følelsesladde situasjoner og tidspunkt som disponerte for slike opplevelser, men ikke alle hadde evne til å se og høre dem.

Ei hulder som gikk etter mannfolk sjenerte seg heller ikke for å opptre nærgående og fri uten for mange formaliteter... det kunne koste dyrt å avvise ei hulder: forbannelsen som fulgte avslaget gikk ofte i oppfyllelse.

I eldre tradisjon kan hun beskrives forskjellig. Hun kan ha kurumpe eller hestehale, noen ganger gaupeører, men ganske ofte er hun innhul bak eller kan se ut som en råtten stubbe bakfra.

I noen tradisjoner lokker Huldra menn inn i skogen for å ha seksuell omgang med henne. De som tilfredsstiller henne, blir belønnet og ofte dreper hun dem som ikke gjør det.

Noen ganger hun gifter seg med en lokal gårdsgutt, men når dette skjer, forsvinner skjønnheten når hun kommer inn i kirken. Noen legender forteller om ektemenn som deretter behandler henne dårlig. Noen eventyr utelater denne delen, og bare forholder seg til hvordan et ekteskap med en kristen mann vil få henne til å miste halen, og lar paret leve lykkelig sammen. Men hvis hun blir behandlet dårlig, vil hun minne han på at hun er langt fra svak. Ofte viser hun det ved å rette ut en hestesko med sine bare hender, noen ganger mens den fortsatt er glødende fra smia.

Kilde: Wikipedia

Som fortellingen sier er ikke den norske Huldra så seksuelt tilfeldig aktiv, forførende og uforpliktende som andre lands tilsvarende kvinnelige vesener. Jfr. Wenches kommentar.

Huldrene er musikalske, mange spelemenn lærte av huldrespel, huldreslått og huldrelokk. Folkloristene er uenige om opprinnelsen til huldrene. Noen oppfatter dem som dødes sjeler, noen som fiktive skapninger av psykologisk og sosial karakter eller naturfiksjoner.

Kilde: Store norske leksikon

Hulderfolket har i lange tider fascinert menneskene. Dette har blandt annet resultert i en rekke blomster og strå som har blitt oppkalt etter huldra.
Blandt disse finner vi:

* Huldreblom


* Huldregress


* Huldrenøkkel 


* Huldrestarr

Kilde: http://www.mkmolde.no/2008/overtro/huldra.html

Alle bildene er lånt. Klikk på dem - og du kommer til siden de hører hjemme!

I skandinavisk folklore, er Huldra (norsk, stammer fra en rot som betyr "dekket" eller "hemmelige") en forførende ung kvinne som bor i skogen. Andre navn inkluderer svenske skogsrå eller skogsfru (som betyr "dame (hersker) av skogen") og Tallemaja (furutre Mary). En mannlig utgave kalles en huldu, eller i Norge en huldrekall. Navne hennes tyder på at hun opprinnelig er det samme vesen som völva Huld og den tyske Holda.

Huldra er en utrolig vakker, noen ganger en naken kvinne med langt hår, men baken er hul som en gammel barkete trestamme og har  kuhale.  I Norge har Huldra ofte blitt beskrevet som en typisk budeie, iført klærne til en vanlig gårdsjente, men flottere enn de fleste jenter.

Huldra er en av flere skapninger i grotter og gruver som gjorde livet tøft for de fattige gruvearbeiderne. Huldra kan være derimot være snill, spesielt hvis ho ble behandla med respekt.
Den norske Huldra er mye mindre blodtørstige og kan ganske enkelt kidnappe en mann eller lokke ham inn i underverden. Hun stjeler noen ganger menneskelige spedbarn og erstatter dem med sitt eget stygge huldrebarn (byttingen Huldre barn).
Ho har lenge vært knytta til jakt.

Huldra er noen ganger identifisert med en havfrue!
.