fredag 10. september 2010

Blomstrende fredag, pelargonia Concolor Lace

.



Den dufter av hasselnøtter, balsam, muskat eller furu. I samme serie fra Stendemose gartneri finnes også:
Orange Fizz dufter som sitron, Torrento som ingefær og Sweet Mimosa har en søt, krydret rosduft.
Alle sortene kan hakkes og brukes i pasta, sauser, riotto eller salat. Sammen med blomstene kan bladene brukes som pynt på kaker og desserter.

Jeg bytter gjerne stiklinger av den første med stiklinger av de andre.... så slipper vi ut og stjæle....

Nesten alle duftpelargonier stammer fra villformer. De har ofte uanselige blomster, men dette oppveies av et bredt duftspektrum og av at bladene kan ha mange forskjellige former og tegninger.

Enda flere aktegorier duftplanter:
Pelargonium cirtonella og Pelargonium scabrum 'Mabel Grey' har lime - og epledufter.
Pelargonium odoratissimum 'Variegatum' dufter som ananas, aprikos, kokos eller fersken.
Pelargonium caitatum 'Attar of Roses'og Pelargonium graveolens 'Queen of Roses' lukter rose, naturligvis.
Pelargonium 'Charity', Pelargonium tomentosum 'Chocolate Tomentosum har en krydderaktig aroma som mynte.
Pelargonium x fragans dufter et snev av muskat.
Pelargonium Cinnamonum' som navnet sier kan minne om kanel
Pelargonium 'Ardwick cinnamon' med tydelig duft av kanel og ingefær.
Kilde: Boka Duftplanter for alle sanser av Helga og Dieter  Mittmann

Lista kan bli enda lenger, se : http://www.pelargoniumnettet.no/index.php?option=com_fireboard&Itemid=28&func=view&id=12577&catid=9

Historien.
Pelargoniaen stammer fra det sørlige Afrika, der de innfødte brukte den i folkemedisinen. Planten tilhører storkenebbfamilien, Geraniaceae, en familie som teller tusenvis av arter, blant annet flere som finnes i vår hjemlige flora. Sjømenn og oppdagelsesreisende tok med seg frø og planter til Europa på 1600-tallet. Den første sorten som beviselig ble dyrket i vår del av verden, var en nokså unnselig sort som kalles Pelargonium triste. Botanikere var fascinert av denne planten på grunn av kanelduften, som kunne kjennes om kvelden og natten. Over hundre år senere kom pelargoniaen til Skandinavia, der den til å begynne med i hovedsak ble dyrket i slottshager og urtehager. Hos våre naboer i øst tok interessen for å dyrke pelargonia av for fullt rundt 1830. Flere varianter ble dyrket frem, med navn som Hvit rosentopp og Mårbacka. Folk var ville etter planten. De arrangerte pelargoniakonkurranser og kjempet om hvem som hadde flest, vakrest og mest uvanlige pelargonia. Det ble gitt ut tykke bøker om planten. I avisene kunne man daglig se annonser fra folk som solgte spesielle eksemplarer. Andre annonserte at de hadde ledig plass i orangeriet for overvintring av planter.
I boken "Svenska blomsterspråket" symboliserte pelargonia dumheten. Kanskje fordi det var så lett å ale den frem?Ordet pelargonium kommer av gresk pelargos, som betyr stork.Duftpelargonia er en egen slekt pelargoniAer med sterk duft av kanel, sitron, peppermynte, kamfer, eple eller ingefær.Disse plantene har kjertelhår med eteriske oljer som frigjøres ved berøring. De fleste duftpelargoniAene kan brukes i matlaging.Uttrekk av pelargoniablader kan brukes som smakstilsetning i sauser. Små biter av bladene kan blandes i salaten.
Kilde: http://www.aftenposten.no/bolig/article1705512.ece


Generelle råd om pass og oppbevaring av pelargonier:
Pelargonier vil ha luftig jord. Det betyr at de liker grovkorna sand, minilecakuler eller perelite blandet inn i jorda. Perelite er hvite poppede korn av en vulkansk bergart, og brukes for å øke porøsiteten i jorda. Det kan kjøpes i sekker gjennom L.O.G., i mindre kvanta i noen havelag, av og til på havesentre/gartnerier. 

Pelargonier må tørke godt mellom hver vanning. Fordi pelargonier er så vare på fuktighet bør de heller aldri plantes i for store potter.

Pelargonier elsker sol og varme, og er ideelle for balkonger.
De misliker regn, og særlig rosenknoppene har lett for å bli stygge i mye regnvær. Ved nedbørsrike somre bør de plasseres under tak.

Pelargonier vil gjerne ha gjødsel for å blomstre rikt og lenge. Bruk langtidsgjødsel eller flytende kaktusnæring, Superba eller BioBact.
I august må man trappe ned gjødslingen, og innstille helt fra begynnelsen av september, for å forberede plantene på vinterhvile.

Pelargonier bør derimot stå så kjølig som mulig om vinteren, helt ned til 0° C. Da klarer de seg fint med lite lys og enda mindre vann. Jo mer lys de får jo varmere kan det være, opp til 16-18° C.
Jo kjøligere og mørkere de har det, jo mindre må det vannes.
I mars-april vil de begynne å vokse igjen med økende dagslysmengde. Skrantne greiner kan klippes ned, og de kan få ny jord.
Kilde: http://www.home.no/egilshjorne5/Pelargonia.htm

Se også: http://pelargoniumoasen.blogspot.com

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!