ABC - Scandinavia;; Klematis og klerk

.

Det er ikke alt man forstår. Og det kan man godt forstå, men denne teksten som Johan H. RosBach har skrevet om Klematis og klerk, er det umulig for meg å forstå at jeg ikke forstår. Jeg har stussa litt på hans formuleringer ved tidligere anledninger også.

Det gamle greske plantenavnet, klematis, kratt, er diminutiv til klèma, avbrutt skudd (for poding). Dette hører til verbet klän, brekke fra en indoeuropeisk rot *kel, slå. Ordet kalamitet er av samme rot, for øvrig, beslektet med latin incolumis, uskadd. Når latin og gresk k (c) i begynnelsen av ordet, må vi søke ord under h i germansk, og da kommer vi frem til tysk Holz (her slutter min logikk - hvordan kan det være så opplagt at kel skal føre fram til Holtz?), tre og i russisk betyr koloda "bjelke, trestamme". I norsk finner vi holt, svensk hult, nederlandsk hout. Navnene Holstein og Holland har sin opprinnelse i holt, skog.
I wallisisk (keltisk) finner vi ordstammen igjen i cleddyf, sverd som romerne overtok i formen gladius, sverd.
Fra verbet klän kommer også kleros, avbrukket trestykke, og det gjaldt særskilt et trestykke til å trekke lodd med. I kirkelatin ble dette til clerus, som betegnet den som var kallet som Kristi tilhenger. I oldkirken ble man trukket ut til kleresiet. Vårt klerk er av samme opprinnelse, likeså det engelske clergy.

Det rare er at han nevner ikke at ordet for søyle på engelsk også kommer fra latinske colum. Her ser vi sammenhengen med trestamme. De første søylene var kun trestammer spadd rett ned i undelaget. Vi kaller dem staver som i stavkirke.
Når jeg sier skogholt er det det samme som smør på flesk! Det må avlæres!

Til min store forundring var det liv i klematisen i Oasen også. Det så jeg først etter å ha vært borte i tolv dager.

.