.
Hva som er stygt og hva som er pent, kommer an på øyet som ser, heter det i et gammelt ordtak.
Grensa mellom stygt og pent er glidende. Hva er definert som stygt, og hva er definert som pent?
Det kommer også an på hvilken kontekst det stygge eller pene befinner seg i! Og forholdet fortoner seg annerledes med tanke på hvilken kultur og dannelse det refereres til.
Da jeg leste gjennom innledningen i boka jeg underviser etter i Kunst- og formkultur, fikk jeg en bekreftelse på det:
Mennskenes holdning til hva som er vakkert, forandrer seg. Mange av de kunstnerne vi kjenner i dag, var ikke særlig verdsatt mens de levde.
Synet på hva som er kvalitet innenfor det kunstneriske uttrykket, forandrer seg. Det kan kunsthistorien tydelig vise.
Sitat fra boka side 6
Jeg har valgt å ta bilder av
nesten samme fenomen: tagging og grafitti. Begge fenomener eller ytringsformer er laget av personer som ønsker å ta det offentlige rommet i bruk som arena. Som regel er det unge, urbane mennesker som vier fritida si til å sette spor etter seg på hva som måtte være tilgjengelig av flater. De bruker spraybokser med sterke farver til å dekorere husvegger, busskur, underganger. osv
Så lang har de mye felles. Men ulikhetene er vel så synlige som likhetene.
Graffiti er tekster eller tegninger som blir malt eller risset inn på offentlige steder, for eksempel på vegger og murer, eller underganger som oftest anonymt. I hiphopmiljøet blir disse gjerne omtalt som pieces og kunstnerne omtales som writers.
Graffiti blir av mange ansett som hærverk og visuell forsøpling av offentlige fellesrom, særlig av dem som eier bygningene som blir dekorert eller tilgriset. Proponenter mener derimot at innskriftene og bildene forskjønner kjedelige miljøer eller at de uttrykker viktige meninger og følelser.
Etymologisk er ordet graffiti flertallsform av det italienske graffito som betyr «rissning». Graffito stammer fra det greske grapho som betyr «å skrive».
Tagging, tags eller «throw-ups» er en form for graffiti der stiliserte navnesignaturer blir spraymalt eller tusjet på vegger, offentlige toaletter osv. «Throw-ups» kalles de når taggen er i større format, der hver bokstav er avgrenset av konturlinjer.
Utøverne blir kalt writere og tilhører ofte spesielle ungdomsmiljøer, gjerne innen Hiphop-kulturen.
Enkeltpersoner og gjenger er ofte involvert i «bombing» av tags over et stort område. Dette er en del av «battlingen» gjengene imellom. Det er klare grenser for hvor det er akseptabelt for gjengmedlemmer å tagge, selv om det kan være vanskelig for en utenforstående å se hvor grensen til skadeverk passeres. Innad i miljøet er det oppfattet som hærverk å tagge ned «pieces».
Tagging kan straffes som skadeverk, og vedlikeholdsetater og huseiere verden rundt bruker hvert år store summer på fjerning av uønsket graffiti.
Men etter disse to definisjonene, fra wikipedia, å dømme, er det kanskje ikke stor forskjell likevel???
Det gir økt status i gjengen å sette sin tagg eller signatur på uframkommelige, farlige og gjerne forbudte steder. Bokstavene er ofte skrevet raskt, uten struktur og komposisjon. Grafitti er et mer gjennomført helhetlig verk som det kan ta flere dager å fullføre. Mange av dem som utfører grafitti, er kunstnere. Det utgjør den mest markante forskjellen for meg. Jeg synes tagging er stygt og en uting mens grafitti kan gi karakter til et miljø og faktisk være pent å se på.
La meg støtte påstanden at
grafitti er kunst, mens tagging er hærverk.
Yngstesønnens utstillingsgrafitti
Det å ta offentlige rom i bruk for visuelle ytringer i politisk eller religiøs betydning, er ikke noe nytt fenomen. Hva kan hulemaleriene i La Scaux, Alta Mira eller Chauvet kalles?
Hulemalerier og hellemalerier er betegnelsen på en type bilder og bergkunst som er malt på hule- eller steinvegger i forhistorisk tid.
De eldste kjente maleriene er de omtrent 32 000 år gamle hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver, og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst.
I Norge er hule- og hellemalerier langt mindre vanlig enn helleristninger. Hulemalerier finnes langs kysten mellom Leka i Nord-Trøndelag og Lofoten i Nordland, mens hellemalerier finnes noe mer spredt. Denne typen bergkunst dateres som regel til eldre bronsealder, ca. 1800–1500 f.Kr., selv om enkelte kan være yngre. Motivene er relativt ensartede og stiliserte. De mest vanlige motivene er strekformete menneskefigurer.
Klipp: http://no.wikipedia.org/wiki/Hulemaleri
.JPG)
