Plantefibrene, hamp

 
Humle

Humle hører med til hampefamilien.
Romeren Plinius kaller den Lupulus salictarius som betyr at den slynger seg om andre planter.
Slektsnavnet Humulus er en nylatinsk form av det germanske ordet for humle, lupulus, som betyr liten ulv. Navnet humle kan føres tilbake til qumlix i vogulisk, et språk som står nært ungarsk.
Medisinsk bruk av humle går tilbake til den arabiske legen Mesue dy som døde i 1015. Han anbefalte humle som avføringsmiddel, til blodrensing og mot betennelse og gulsott.

Vi kjenner den sannsynligvis best som et tilsettingsstoff i øl. Drikkens historie går mer enn 6000 år tilbake i tida til Babylon. Den kom til Norden i bronsealderen, ca. 1600-1500 f. Kr.

Humlas stengel inneholder sterke bastfibre og ble derfor tidlig brukt til tekstilproduksjon.
Planta har også vært forbundet med magi. Den skulle beskytte spesielt mot spøkelser, og fram til 1900-tallet ble det langt humleblomster i kista for å gi evig søvn!
Rundt år 1000 kan vi anta at hamp ble dyrket flere steder i Norge, men hele tida har innførselen vært større enn lokal produksjon. På slutten av middelalderen var hamptekstiler vanlig. "Hamp" og "harpe" er felles elementer av stedsnavn i flere deler av landet, og forekommer i norske former for språk som "Inn i Hampen" ("i hamp-feltet", som betyr "hinsides troverdighet"). Fra det trettende århundre skattla kongen hampdyrkere, og fra det sekstende århundre vi har registreringer av statens inntekter fra hampdyrking i Vestfold.

I Norge har hampfiber hovedsakelig vært råstoff for tauverk og grove tekstiler. Hvis hamp skulle ha gitt like fine tekstiler som lin, ville det ha krevd mye mer arbeid. Lin er vanligvis blitt betraktet som finere enn hamp, men italienske hamp har en kvalitet som kan sammenlignes med lintekstiler. Fram til slutten av forrige århundre var garn laga av hamp. Bomull kom i bruk rundt århundreskiftet. Jeg antar at bomullen ikke var like sterk som hamp, men den var litt billigere. ... 


www.vindheim.net/hamp/hemp.html