søndag 20. juni 2010

Historien bak brudens slør

Bruderovet av Max Ernst, 1940, Guggenheim, Venezia



Mange av dagens populære bryllup seremoni og mottakelse tradisjoner kan spores tilbake til gamle egyptiske og europeiske skikker. Disse var ofte basert på symbolisme, overtro, folklore, religion, og til og med troen på at onde ånder kunne bringe sykdom og død for nygifte og korn, som var svært viktig i mange farm-baserte tidlige kulturer. Den opprinnelige ideen med sløret var å skjule bruden og beskytte ho mot onde ånder.
Sjølom den eksakte opprinnelsen og nytten av mange av disse tidlige brylluptradisjonene ikke alltid er helt klare eller aksepterte, har de satt preg på feiringa opp gjennom tidene.
Ifølge ulike kilder langt tilbake i tid besto noen av ekteskapene bokstavelig talt av at beileren og hans og hans kamerater kidnappa den utkårede (opprinnelsen til "å bære bruden over terskelen») fra en annen stamme! Beileren og hans sammensvorne ville da kjempe mot familien med sverd. Kvinnens familie holdt sverdet i høyre hånda mens beileren ville holde fast bruden med venstre hånda. Dette er opphavet til hvorfor en brud står på venstre side av brudgommen under vielsen.
Etter en vellykket kamp var den politisk korrekte praksisen for brudgommen å skjule bruden en måned og "utføre den fysiske foreningen". Det sies at ordet «bryllupsreise» ble opprettet for å beskrive denne månedens syklus. Når de drakk mjød som var et honningsøtet alkoholholdig brygg, påvirket det både sjenansen eller motvilligheten for den saks skyld, - og surheten i livmoren, og dermed økte fruktbarheten.
Å bruke brudeslør kan også være et symbol på jomfruelighet og uskyld.

Romerske bruder, for eksempel, hadde en intens flamme-farget og fulsome slør, kalt flammeum, visstnok ment å beskytte bruden fra disse onde åndene på bryllupsdagen. Brudene i antikkens Athen var gule. Det sto som symbol for ild som skulle skremme bort demonene.
Før om år ble ekteskapet arrangert av familiemedlemmer, og de de som skulle gifte seg fikk svært sjelden fikk lov til å se hverandre. Familiemedlemmene som utveksla en medgift, var redd for at hvis brudgommen ikke likte utseendet på brudens ansikt, kan han nekte å gifte seg med ho. Rundt år 1000 e.Kr. var ekteskap ofte ikke mer enn handel mellom sosial statuser og politiske allianser. Ordet, "Wedding" kommer fra den anglo-saksiske ordet «wedd" som betydde at en mann ville gifte seg med en kvinne og betale brudens far.
Dette er grunnen til Faderen til bruden "ga bruden bort" til brudgommen på sjølve vielsen. Først like etter løftet brudgommen sløret og fikk brudgommen se brudens ansikt for første gang. Dette løftet av sløret på slutten av seremonien symboliserer mannlige dominans.
Sløret svøpte inn bruden fra topp til tå og var tegnet på at nå tilhørte bruden mannen og skulle være han underordna. Jo tjukkere sløret var, jo sterkere sto denne tradisjonen.
Også ifølge tradisjonen, var det ansett som dårlig flaks for bruden å bli sett av brudgommen før seremonien



Rosa brudeslør



Ordet slør betyr å "skjule likkledet, maske eller dekke til, så kanskje det er slik brudesløret fikk sitt navn. Det er underlig hvordan et ords betydning nærmest kan få den motsatte betydingen gjennom åras løp!

I kiste nr XXXIII fantes en ung kvinne med et lite barn i armen, begge pyntet med blomster, silkesløyfer og slør. På kistelokket var en navneplate som forteller at både kvinna og barnet døde på barselseng den 6. november i 1797: …Det tredie foster blew min død, og Liwets lys udblæste…


Nåtidens hvite brudedrakt med myrtekrans og hvitt brudeslør er fransk mote fra ca. 1750. 
Brudens slør og bukett har altså mye lengere tradisjon enn den hvite kjolen.
Den hvite brudekjolen kom fra Frankrike på midten av 1700-talet. Tidligere kunne den være dyp rød, ja til og med svart!
Kilder:
www.pibweddings.com/traditionsorigins.html
www.weddingdetails.com/lore/


Brud, fra gresk bruþs, på tysk "brøt", i betydningen av trolovede, kvinnen er jomfru (trolovet) til hun drar til bryllupet, så blir hun "brud".

BRÚÐKAUPSFERD er både prosesjonen til og fra kirken (først unge jenter, så damene, og bruden, sist), og til brudens rom (brúðarhús) i hallen.
Etter at brudgommen hadde avgitt et løfte i stuen ble det skålet. Deretter på signal gikk marskalken, sidemannen, opp til brudens rom og ba følget å komme ned i stuen og være sammen med mennene. Kvinnene satt på en pidestall, og bruden på midten av benken med brudepiker (= brúðkonur). Hver og en av mennene tok sin dame, og festen startet. De gikk langsomt i en ring rundt rommet "brud gange" og ned. Brudelinet, brudens slør, skjulte brudens ansikt under bryllupet, og hun tok sløret av ved "brúðför". Dette var den eneste gangen i livet en kvinne "går under slør", synonymt med å gifte seg. Laut und Linn, proklamerte at brudgommen kysset bruden, louted under sløret. Hun satt i en spesiell stol, brudestolen. Kilde 
Den eldste historen om brudeslør vi kjenner til fra norrøn tid, er skrevet ned av Snorre før han døde i 1241.
Sagaen forteller om den gangen Tor måtte kle seg ut som brud for å få hammeren sin tilbake av Trym som hadde stjålet den! Den lure Loke fant råd. Tor ble kledd ut som Frøya og tilbudt Trym...





De står hjemme hos Frøya.
I den veldige salen Sessrymne.
Alle kvinnene hjelper til.
"Slør meg her og slør meg der!"
brummer Tordenguden.
"Jeg ser jo snart ut som en oppblåst blomst!"


Her sitter Tor i underkjolen... med skjegg og det hele!


Den snarrdige Loke forklarte at Frøya hadde lengtet slik etter brudgommen at hun ikke hadde greid spise på åtte døgn. Trym byde seg frem og løftet på brudesløret. Han ville ha et kyss av bruden sin. Men blikket Tor sendte fikk ham til rygge bakover. Det var som om flammene stod ut av øynene på ham, så bistert var blikket.
Klipp fra: http://www.norron-mytologi.info/myter/tor-trym.htm



Tor i fullt brudeskurd


Våre bunader er opprinnelig inspirert av barokken og fikk sin oppblomstring på 1800-tallet, så Tor var nok ikke kledd som Scarpa har tegna... det er kunsterisk frihet som kommer til syne!



Rundt bryllupsbordet var det lystig stemning


inntil Trym ville se bruden....



Alle illustrasjonene i boka En skjeggete brud er tegna av Gino Scarpa. Teksten er av Thor Åge Bringsværd.


 Victorias slør, pressefotografi, sjølsagt!






Kronprinsesse Victoria bar dronning Sofias slør. Sløret ble sydd av blonder fra Brüssel og først båret av Sofia av Nassau ved hennes og prins Oskars (II) vielse i 1858.
Dronning Silvia bar samme slør ved sitt bryllup med Kong Carl XVI Gustaf 1976.

Det er dette jeg har funnet ut, Wenche, om sløret og hva det opprinnelig hadde av funksjon! 
Foto: Gustav Mårtensson, Scanpix, Kilde: http://www.aftonbladet.se/brollopet/article7334014.ab
Les mer: http://www.bryllupsmagasinet.no/Artikler/brud-og-bryllup/Tips-om-brudeslor/ 

3 kommentarer:

  1. Jeg tror ALDRIG jeg har set en SÅ lykkelig brud som Victoria i går. Hun nærmest glødede. Det vare meget rørende at følge med.
    Og tilsløret var hun jo ikke ligefrem, men smukt var sløret :-))

    Endnu en række spændnede fakta du tager frem til os. Måske er det ikke så underligt at mænd har svært ved at slippe dominansen over kvinder OG at kvinder har svært ved at lade dem slippe ??

    Historien om Thor's brudefærd er een af mine favorithistorier fra den nordiske mytologi og den kan stadig få mig til at grine højt :-))

    Ha' en vidunderlig søndag :-))

    SvarSlett
  2. Tusen Tack fine Björg, dette var en hel avhandling.Det var ungefär som jeg trodde men ikke visste.Det är så spännande med traditioner, og det så bra att man vet mera om de traditioner man så aningslöst fölger.
    Blev sittane så aldeles för länge å titta på bryllupe i går, det var som en historie lektion.Jeg har heller aldrig sett en så lycklig brud.
    Ha en god söndag

    SvarSlett
  3. Hej!
    Så mycket intressant läsning jag hittar här! Och vilken fin header du har gjort!

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.