Dagfiolen tok jeg fra veikanten i fjor sommer i Skjærhalden. Nå er har blitt stor og bærer en masse blomster. I påvente av å få en permanent plass i Frøyas stjernebed rundt fontena, står den ved hjørnet av drivhuset i morgesola.
Dagfiol heter hesperis matronalis på latinsk- kan det ha noe med mytologiens hesperidene å gjøre?
Tja, dersom hesperidene har noe med kveld å gjøre, kan det være tilfelle.
Dette fant jeg på ☞
Denne vakre planten med sin rike blomstring er et vakkert syn, og fargene kan variere fra lilla over til hvit. Den kommer opprinnelig fra Italia, men har forvillet seg fra hager, og regnes nå som en vill blomst i Norge. Det greske navnet Hesperis ble brukt allerede av den greske botanikeren Theofrastos (372-287 f.kr.). Det er avledet av «hesperos», som betyr «kveld». En kan lure på hvorfor vi kaller den Dagfiol i Norge, ettersom de fleste andre land har navn som knytter den til kvelden – Dansk Vellugtende Aftenstjerne, svensk Trädgårdsnattviol, islandsk Kvöldstjarna og tysk Gewöhnliche Nachtviole. De søtduftende blomstene (som dufter sterkest om kvelden) er vel egnet til garnityr og krydder i mat, samt til pynt på desserter. Unge blad brukes av og til i salater, men de er meget bitre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.