Bulmeurt, nært innpå!

Neida - dette er ikke bulmeurt, 
men tomatillo physalis philadelphica, høyst ufarlige!

Bulmeurt, nært innpå!
Når heksene i middelalderen skulle dra til Bloksberg, smurte de både seg selv og kosteskaftet inn med en salve som bl.a. var laget av bulmeurt.

Og på 400-tallet f.Kr. brukte prestinnene ved templet i Defi dem i sine tjenester.
Det er sagt at prestinnen Pythia satt på en trefot over en revne i jorda. Fra denne sprekken steg det opp bedøvende damp. Dampen kom sannsynligvis fra bulmeurtblader eller frø som ble varmet opp.
Prestinnen ble hensatt i ekstase av røkelsen, og svarene ho ga på spørsmål om statsaffærer, politiske forhandlinger, krig og fred bar preg av tvetydighet og tungetale.
Bulmeurt kan bli opp til en meter høy og er litt lut i toppen. Den greinete stengelen har klebrige kjertelhår, og de ovale bladene er grovt flikete.
De krukkeformete blomstene er gule med fiolette årer og svelg.
Fruktene utvikler seg til kapsler.
Bulmeurt vokser på Østlandet, spredt i Sør-Norge og i liten grad i Nord-Norge.
Den er å finne ved uthus, hønsegårder, langs veikanten og som ugress i haver.
☠
Planten er svært giftig. Det er mulig å få hodepine bare av å lukte på den!
Den inneholder stoffer som virker bedøvende, gjør svimmel og kvalm, og kan gi hallusinasjoner og kramper.
Bulmeurten er blitt brukt som giftplante og legeplante i et par tusen år.

Tannverksgress
er planta også kalt. Det kommer av at den ble brukt mot tannpine som de kalte "mark i tennene".
Bulmeurtfrø ble varmet opp, og så pustet man inn røyken. Folk ble bedøvet av røyken og kjente derfor ikke tannverken så godt!
Hønbane
er et annet navn. Når sigøynerne i gamle dager streifet omkring og fikk lyst på ei høne i gryta, listet de seg bort til en hønseflokk og strødde ut litt korn blandet med frø av bulmeurt.
Så snart hønene hadde spist av dette, ble de søvnige og la seg rolig ned på bakken for å sove.
På den måten ble det lett for sigøynerne å vri halsen om på ei høne uten at den kaklet, og gårdsfolket merket ikke noe til tjuveriet.

Saften av bulmeurt ble brukt til å lage kjærlighetsdrikker av...
men i Shakespeares Hamlet blir kongen forgiftet av saft fra bulmeurt.

Villrot
er enda et navn. Rota ev bulmeurt kan forveksles med pastinakkrot. Det har ført til mange farlige forgiftningsulykker.
Søvngress
er nok et navn. Navnet henger nok sannsynligvis sammen med den virkningen planta har.
Bulmeurt kommer antakelig opprinnelig fra Asia. Den finnes i Middelahavsområdet, i Nord-Afrika og er blitt sperdet over hele Europa fordi den ble regnet som en viktig medisinplante.
I vår tid er den en ingrediens i sjøsjukemiddel og giktsalver.
På latin heter den Hyoscyamus. Den hører til søtvierfamilien på samme måte som tomat og potet!
Se også: http://viltogvakkert.blogspot.com/2010/08/sa-feil-kan-man-ta.html

 Men dette derimot er giftige bulmeurt. 

Skummelt at de er så like!

Beklager, men jeg har dessverre ikke fått med meg kilden til dette innlegget som er skrevet for lenge siden ( jeg tror det er fra et gammelt speiderhefte), men bildene er tatt i dag av små, nydelige planter som kom ut av drivhuset for å kjenne litt vind og regn  og sol...

 En liten frosk har forvilla seg inn mellom valmuer og gressløk!

 ☼

xxx