Legevendelrot, ABC-tema, L

Fra Den herlige Urteboken fra 1628

Cap. 44  ❀   Om Legevendelrot, Valeriana officinalis

Hun har en velluktende rot og om den hadde kommet over havet skulle den blitt meget høyt verdsatt. Hun har hvite blomster, hennes røtter skal tas opp mellom 25.mars og 15. august og tørkes i skyggen. Til å brenne vann av skal det skje sist i mai måned, av urtene og røttene.

Hun har disse 19 dyder:


❀ Røttene av Legevendelrot støtes til pulver og drikke med Vin forå lettere kunne late sitt vann. Kokes hun i Vin eller vann gjør hun det samme.

❀ Hun er også god for sting i sidene

❀ Hun får i gang kvinnens tid.

❀ Hun er en triaklelse mot forgiftninger og pest. Hennes vann er godt for innvendig hevelse.

❀ Hun gis til barn som har mark i maven, for å fordrive disse.

❀ Det vann som i Legevendelrot brennes, renser øynene efter badstue eller annen hete. Dypp en klut uti og legg det over øynene om natten. Drypp også litt i øynene, det drar ut dampen og røyken.

❀ Hun varmer kalde årer og ledd og leger alle sår.

❀ Legevendelrot blandet i Vin og drukket, gjør at man beholder et godt syn. Man må også dryppe henne i øynene.

❀ Hun gjør at man svetter.

❀ Hun stiller verk i leddene om man gnir dem med dette. Legevendelrot drukket er god for den onde pest-luft.

❀ Kok røttene hennes i Vin eller Øl og drikk. Det er godt for dem som har blærekatar og med nød kan late sitt vann.

❀ Hun er også god for dem som har fjerdedags malaria, om msn brenner vann av henne og drikker fire skjeer derav nykter.

❀ Kok røttene av Legevendelrot, bland dem i Vin eller øl og drikk dette. Man kan også støte hennes røtter smått, blande det med Vin eller Øl, sile det gjennom et klede og drikke det. Det er godt for den som tisser dråpevis.

❀ Bland Legevendelrot med Hvit Nysrot og Rugmel. Det dreper møll.

❀ Legevendelrot med Fennikelfrø og Knollsellerifrø kokes i Vin eller Øl. Det er godt å drikke for dem som har verk i bena og blærekatar.

❀ Kok Legevendelrot med røtter og blomster i Vin. Det leger brystverk og andre sår om man vasker seg med dette.

❀ Vann som er brent av hennes urt  er god for dem som har sønderbrukne ben. det må drikkes tre ganger om dagen, fire skjeer hver gang. det leger benet innvortes meget vel.

❀ Vann av Legevendelrot dreper og fordriver marker i sår om man vasker med dette.

❀  Hennes vann er godt for dem som har tung pust om det drikkes to skjeer to ganger om dagen.


Flere innlegg på ABC hos Petunia finnes her:

Ett motiv, en bild-sex månader: dammen 30.juni

Grønt, grønt så lant øyet kan se!
Juni har vært kald med mye vind. Sola har som regel titta fram bak lette skyer, men i natt har det regna jevnt, så jeg hadde ikke behøvd å bære kanne på kanne med vann for å gi rosene litt å drikke i går kveld.
Det blåser fremdeles, og sola skimtes bare av og til og såvidt over det grå skydekket i dag. Blomstringa er sen. Bare noen få roser har sprunget ut. Heldigvis har tre planter til skudd fra rota, så det var liv laga langt under jorda. Likevel er det fem som fremdeles ikke viser tegn til liv!
I drivhuset vokser tomtaplantene godt. De er kraftige og oppreiste, blomstrer og vil snart gi søte, herlige frukter. En del urteplanter står ennå i såpottene sine. Jeg vet neimen ikke hvor jeg skal plante alt sammen!

Brødrene Limbourg, Juni

I bakgrunnen av denne slåttescenen skimtes Ile de la Cité i Paris. Denne øya i Seinen er hjertet av Paris. Bygningene som danner en del av det gamle franske kongelige palasset inkludert Sainte Chapelle til høyre, det private kapellet til det franske monarkiet, er lette å kjenne igjen. Dette er sannsynligvis utsikten fra Hôtel de Nesle, John av Berry's residens i Paris. 

Kilde: http://employees.oneonta.edu/farberas/arth/arth200/gender/tres_riches_heures.html

http://yewtreenights.blogspot.com/2010/06/at-last-castle.html

Gartneren Miró

Gartnermetaforen kommer fra et berømt intervju hvor Miró selv omtalte seg som en gartner.
- Jeg jobber som en gartner, sa han og forklarte hvordan han arbeidet ut fra en filosofi om at hans verk grodde frem, så lenge han som kunstner var lydhør ovenfor materialenes iboende kraft. Han fortalte at han så på atelieret sitt som en kjøkkenhage. Her hentet han sine inntrykk og her lot han verkene sine vokse seg store og sterke.

http://www.hok.no/joan-miro-kunstens-gartner.4666047-30477.html

I dag har jeg vært og sett utstillingen av Mirós arbeider på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Det var et gjensyn med kunstverk jeg har sett før både i altelieret hans i Palma på Mallorca, i Barcelona og i Saint Paul.

Jeg burde ha notert meg flere av sitatene som var skrevet på galleriveggene, men så smart var jeg altså ikke. Umulig å finne dem på nettet er det også! Det er virkelig noen herlige uttalelser han har kommet med under intervjuer med ulike journalister opp gjennom tidene.

Noen utvalgte bilder fra utstillingen. Klikk på bildet under!

Mirós kunst er leken og humurfylt, litt absurd og en del surrealistisk, og de farverike fantasifigurene hans faller nok i smak hos de fleste!

Bildet er en lenke til utstillingen jeg besøkte i september.

IUCN truede arter

 Flueblomst, fotograf:  ukjent

Det er skrevet såkalte røde lister over truede plantearter. Organisasjonen International Unit for Conservation of Nature and Natural resources - IUCN, har utarbeida en global oversikt. Plantene er inndelt i fire kategorier etter graden  av negativ påvirkning:

utdødde arter
truede arter
sårede arter
sjeldne arter

Jeg vil prøve å finne ut om det finnes arter i nærheten av hvor jeg bor og samle så mye informasjon jeg kan om dem, til nytte og glede for folk flest!
Nesten 50 %  av artene på rødlista i Norge lever i skogen.
I Skandinavia er flueblomsten blant en av de mest truedeartene. Hvis den fremdeles finnes, vokser den i området der jeg bor! Den er freda. Se mer informasjon om blomsten!


http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_r%C3%B8dliste

Primstaven, PERSOK

Primstavsymbol: nøkkel, legende urt

Persok, Petersmesse, Peter med gullnøkkelen, har merkedag 29. juni til minne om Peter og Paulus. 
I norsk folketradisjon har primstaven som oftest en nøkkel (Peters tegn), eller en blomst, da legende urter skulle samles denne dagen. 

Dagen i dag 29. juni ble kalt Persok, Petersmesse eller Peter med gullnøkkelen. Det var opprinnelig en messedag for både apostlene Peter og Paulus. Pave Hadrian 1 (772-795) gjorde det til Peters dag. Paulus ble så feiret 30. juni. Fra 1969 ble det igjen felles feiring. Apostelen Peter het egentlig Simon, men Jesus kalte ham Kefas (gresk Petros), som betyr klippen. Alle navnene er brukt i Det nye testamente. Kombinasjonen Simon Peter forekommer også. Kapernaum Peter bodde i Kapernaum. Sammen med broren Andreas drev han fiske i Gennesaretsjøen da begge ble kalt til å bli disipler av Jesus. Talsmann Peter nevnes ofte i den mindre gruppen av disipler som stod Jesus spesielt nær. Etter Jesu bortgang ble Peter talsmann for gruppen av apostler og dessuten urmenighetens leder. Nøklene Enkelte mener at Jesus selv utpekte Peter til leder og gav ham nøkkelmakten. Det er bakgrunnen for tradisjonen om Sankt Peter med nøklene til himmelrikets port. Hanen Ved siden av nøklene er hanen Peters tegn. Det skyldes at Peter gjentatte ganger nektet for at han kjente Jesus den siste påsken i Jerusalem. Han angret seg først da hanen galte. Tatt til nåde Grunnen til at Peter likevel fikk en så sentral rolle etterpå, skyldes forestillingen om at den oppståtte Kristus henvendte seg spesielt til Peter. Det gav Peter fornyet tillit. Korsfestet i Roma Sannsynligvis endte Peter sitt liv i Roma under Neros forfølgelse ca. år 64. Ifølge tradisjonen ble han korsfestet. En kirke ble siden reist over hans grav på samme sted som Peterskirken står i dag.

Døde ble begravet på et leie av mjødurt

Å si det med blomster er ingen ny ide, i hvert fall ikke når det gjelder begravelser. I Tut-ankh-Amons grav i Egypt var det blomster og kranser, og sjøl ved neandertalgravplasser i Irak er det funnet planterester.
Nå mener en skotsk arkeolog at bronsealdermennesker i Skottland ble begravet på et leie av mjødurt.
Arkeologen har funnet pollen fra flere slags planter ved fire skotske bronsealdergravplasser, men pollen fra planta mjødurt forekom i spesielt store mengder.
Derfor mener forskeren at folkene den gangen kan ha lagt sine døde på et leie av mjødurt. Det har sett pent ut, og dessuten har plantens sterke, søte lukt overdøvet stanken fra begynnende forråtnelse.
Pollen er små korn som utgjør plantenes hannlige sporer. De kan være utrolig hardføre, og kan derfor ofte identifiseres etter mange tusen år.

Kilde : Illustrert Vitenskap

Sykkeltur

Jeg tok en sykkeltur i formiddag med kameraet i kurven. Målet var å ta bilder av enkelte blomster jeg ikke har egne fotoer av. I grøftekanten fant jeg en av dem, gul valurt. Turen gikk mellom mark og eng- og gjennom et ballastdepot som nå er blitt veimassedepot fordi veivesenet anlegger vei til den nye broa midt i et unikt vekstormåde for ballastplantene. Jeg fikk nesten gråten i halsen da jeg fikk se hva som hadde skjedd. Jeg snudde meg bort og tok et bilde der det meste er inntakt.

Dette kunne ha blitt et interesant naturparkområde med idylliske, små stier ned mot vannet Jeg fant faktisk de fleste blomstene jeg lette etter. God jakt med andre ord!

Ballastplantene

Ballastplantene

 Russestarr, foto Kristin Vigander

En av plantene som vokser nede ved Vesterelva er russestarr, carex praecox, landets eneste forekomst og en av de ytterst få i Norden.

Noen lurer kanskje på hva ballastplanter er! Det er planter som kom med jord, som frø eller rotrester, fra fjerne strøk. Skutene skipa ut f.eks. murstein fra brukene langs Glomma til havner i Europa, og på tilbaketuren fylte manskapet lasterommet med jord for å få et stabilt skrog og en båt som ville ligge godt i sjøen.

Smalsvineblom, foto: Egil Michalsen

Tornbeinurt, foto: Rolv Hjelmstad

Krypmure, foto: Egil Michaelsen

Ballastknappurt, foto: Egil Michaelsen

Kronvikke, foto: Egil Michaelsen

Vortemelk, Euphorbia peplus

På tidligere Røds Brug vokser også smalsvineblom, tornbeinurt, krypmure, ballastknoppurt og kronvikke, alle store sjeldenheter og typiske ballastplanter.
Vortemelk er også en ballastplante fra gamle dager!

Nordvest på Kråkerøy

Ballastområdet ligger nordvest på Kråkerøy, og letteste atkomst er fra Selma Nygrens vei (veien fra rundkjøringen ved Stadion mot Glombo). Det er en 10–15 minutters spasertur hit fra Stadion. Sensommeren og høsten er en fin tid å studere plantene her ute.

Åstrøm forteller at det er funnet en rekke sjeldne ballastplanter på Røds Brug. Noen finnes ikke andre steder i Norge. Informasjonstavlen har bilder av de fleste av sjeldenhetene.

Svært sjeldne planter

Her kan vi lese at Røds Brug har landets eneste forekomster av smalsvineblom, russestarr, ballastknoppurt og en krysning av nikketistel og krustistel. Blant andre sjeldenheter på ballastområdet finner vi valurt, krypmure, stripetorskemunn, blåbringebær, veivortemelk, duftvikke og kronvikke. Her har det utviklet seg et helt spesielt plantesamfunn. Kilde

http://www.markblomster.com/Markblomster/Flora/Norsknavn_B.html
de.academic.ru/dic.nsf/dewiki/413554
xxx

Midsommers lørdagsnatt

I går natt så jeg St.Hansormen. Det er faktisk ingen orm, men en bille! Den lå og lyste i buskasset ved brygga på Nergården. Det er lenge siden jeg så en sist. Vi ble fraktet i båt over sundet under fullmånen, himmelen var dyp fløyelsblå, og vannet var blikk stille. Vi så ingen morill, men likevel var stemninga  magisk lada. Bålene var nedbrendt, og natteroa hadde senka seg. Her er det bare minnene og teksten som framkaller et bilde!

Giftige ville planter

Dette innlegget er forhåndslaga og mangler noen bilder av plantene og tekst. Det vil jeg rette opp så snart som mulig.


Giftige ville planter
Det finnes utrolig mange giftige planter i vår flora. Jeg har boka Giftplanter av Harald Nielsen og Bente Sivertsen i bokhylla. Den tar for seg alle ville giftige planter som vokser i Europa. Det er ei l a n g rekker. Derfor konsenterer jeg meg om de som finnes i haven min og i grøftekanten rett rundt hjørnet. Det er det viktigste. Jeg har notert navn, hvilke stoffer de inneholder og hvilke forgiftningssymptomer de gir. Og selvsagt en kulturhistorisk bakgrunn. Hvis noen er blitt sjuke av planter, må

Giftinformasjonen på 22 59 13 00 kontaktes straks.

Jeg gjorde det sjøl da sønnen 1/2 år gammel spiste vindusblad. Han måtte bli på sjukhuset over natta til observasjon!
Jeg har ikke tatt med de plantene som gir alvorlige skader ved langvarig bruk, kun de som gir livstruende akutte skader.

Setersmørblomst er veldig giftig. Indianerne i Nordamerika og eskimoene brukte den til å forgifte pilene sine med.

Hvitveis/Anemone nemorosa inneholder giftig anemol.
Blåveis har litt av samme gift.



Bekkeblom/Caltha palustris og Ballblom/Trollius europaeus innholder giften i små menger.

Bulmeurtplanter/Hyoscyamus niger har noen av de giftigste frøene i hele verden. De inneholder alkaloidet hyoscyamin og scopolamin. Planten vokser ved veikanter og strender i hele landet.
Bulmeurten er en av de mest interessante kulturplantene som finnes. Det sies at de vakre bronsekarene fra Shang-dynastiet i Kina er laget etter bulmeurtens frøkapsler.
For 6000 år siden la sumererne et bulmueurtfrø på en ondartet tennbyll og smerten forsvant.
Og da Sokrates tømte giftbegeret, besto det av bulmeurtgift sammen med valmuesaft.
Røyken av tørket bulmueurt - og særlig av frøene når de blir opphetet, gir hallusinasjoner. Det var slik røyk som hjalp prestinnene i Oraklet i Delfi, til å "se" menneskenes skjebne og gi råd om nasjoners framtid.
Bulmeurt var også den viktigste bestanddelen i "heksesalven" de smurte seg med både hist og her fra middelalderen og helt fram til 1700-tallet, for å innbilde seg at de red på kosteskaft til Bloksberg!
Bruken av enteogener i Europa ble nærmest utryddet med framveksten av kristendommen, og særlig under de store hekseprosessene i tidlig moderne tid. Heksene brukte ulike enteogener, inkludert

 Bildet lånt fra wikipedia

Belladonnaurt/Atrova belladonna, Alrune/Mandragora officinarum
Hit til landet kom den med munkene på 1100-tallet. Siden har den sådd seg fra klosterne og blitt en del av floraen vår.
Hver plante produserer minst 8000 frø, og spireevnen er 100%. Dessuten kan frøene begraves under steiner og leirras. Kommer de så ved en tilfeldighet opp i dagen, gir de seg til å spire om det så har gått flere hundre år. Den planta vil ikke jeg ha i haven vår!!!
Symptomer på forgiftning:
Tørste, tørrhet i slimhinnene, irritasjon i svelget, oppkast, hodepine, svimmelhet.




Skarntyde/Giftkjeks/Conium maculatum, Vasskjeks/Berula erecta, Selsnepe/Cicuta virosa og Hundepersille/Aethusa cynapium er de mest kjente giftplantene våre.
Alle inneholder flere veldig giftige alkaloider i alle plantedeler, og det viktigste er coniin
som virker øyeblikkelig lammende. Plantene vokser på næringsrike sjøbredder og i grøfter.
Symptomer på forgiftning: Brennende og kriblende følelse i munn og svelg, kvalme, oppkast, voldsomme mavesmerter, søvnighet, pupillutvidelse, følelse av beruselse, hjertebank, svimmelhet, lammelse av tungen og tilslutt koma.

Revebjelle/Digitalis purpurea er både folkemedisinsk og folkloristsik omtalt.
Den inneholder tre giftige glykosider: digitoxin, gitoxin og gitalin.
Det er særlig bladene som er giftige. 2 g tørkede blad er en dødelig dose.
som en effektiv hjertemedisin ble den innført i England i 1785.
Symptomer på forgiftning:
Kvalme, langsom puls, uregelmessig hjerterytme.

Ridderspore/Delphinum, Tyrihjelm/Aconitum septentrionale og Venusvogn/Aconitum napellus har alle hjelmformet overdel og framskutt "underhake" og skjønne blåtoner. Bier og humler surrer inn og ut av blomstene som sitter i klaser på toppen av den høye stengelen. Mange steder i landet blir de kalt humleblomster. Giften aconitin, calcatrippin, delsolin, delcosin og lappaconitin sitter i alle delene av plantene.
Selv en liten dose har sterkt bedøvende virkning, og oldtidslegene brukte også uttrekk av giften ved operasjoner. De var veldig forsiktige med doseringen!
Symptomer på forgiftning:
Først og fremst kjent hos husdyr.
Brennende følelse i munn, lepper, tunge, etterfulgt av følelsesløshet, oppkast og diaré.

Peon/Paeonia officinalis inneholder peregrin som framkaller kolikksmerter, men den er ikke dødelig.

Tulipan gir eksem. Det er saften i berøring med hud som blemmer og kløe.

Gullregn, kaprifolium, prydbønner, sibirsk ert og gyvel inneholder det sterkt giftige alkaloidet cytisin. Hele planter er giftige.
Symptomer på forgiftning:
Tørste, svette, sterk brennende følelse i halsen, kvelingsfornemmelser, svimmelhet, hodesmerter, oppkast.

Akeleie/Aquilegia sp. Hele planta er giftig, men det er usikkert hvor giftig den er. er blitt forvillet, men kom hit med munkene.

Lupin/ her er det ertene i belgene som er fulle av giftstoff.

Liljekonvall/Convallaria majalis, Maiblom/Maianthemum bifolium og Storkonvall/Polygonatum multiflorum. Hele planten og de røde bærene er giftige. Det samme er vannet i vasen de har stått i.
Symptomer på forgiftning:
Svimmelhet, kvalme, oppkast, diaré, økt vannlating, hurtig og uregelmessig puls, svak hjertevirksomhet.

Gjøksyre/Oxalis acetosella

Vinrute/Ruta graveolens



Svaleurt/Chelidonium majus

Vortemelk består av giftige, harpiksliknende stoffer. Saften er etsende mot huden. Navnet har den fått fordi melken ble påført vorter i håp om at de ville bli borte.

Tysbast/Daphne mezerum har giften mezerin i frisk bark og bær -10- 12 bær er dødelig dose!
Symptomer på forgiftning:
Brennende fornemmelse i hals og svelg, tørste, mavesmerter, oppkast, diaré, smerter ved vannlating, blod i urinen, svimmelhet og kramper.

Slyngsøtvier/Solanum maculatum vokser på søppeldynger og i veikanter. Hele planta er giftig med coniin.
Korallsøtvier/Solanum capsicastrum og Jerusalemsøtvier/Solanum pseudocapsicum har gift i hele planten.
Symptomer på forgiftning:
Oppkast, diaré, mavesmerter, kramper, hodepine, subnormal temperatur, lammelse, utvidede pupiler.

 
Barlind/Taxus baccata inneholder giftene taxin og taxicatin i hele planta.
Symptomer på forgiftning:
Oppkast, sterke mavesmerter etterfulgt av diaré, pupillutvidelse, svimmelhet og kramper.

Vanlig tuja/Thuja occidentalis

Buksbom/Buxus Sempervirens

Trollhegg/Rhamnus frangula





Leddved/Lonicera xylosteum er vanlig på Østlandet i tørr skog. De mørke bærene likner på rips med giften xylostein.
Symptomer på forgiftning:
Oppkast, sterke mavesmerter, kraftig blodig diaré.

Krossved/Viburnum opulus

Kristorn/Illex aquifolium har giftige bær med ukjent sammensetning.
Symptomer på forgiftning:
Kvalme, voldsom betennelse i mave og tarm.

Eføy/Hedera helix vokser overalt i nærheten! Både friske blad og bærenes fruktkjøtt er giftig pga innholdet av helixin og hederin.
Symptomer på forgiftning:
Oppkast, diaré, mavesmerter

Alperose/Rhododendron hele planta er fylt med giften andromedotoxin.
Symptomer på forgiftning: Rennende øyne og nese, kvalme, oppkast, mavesmerter, lammelser av lemmer.


Iris/Iris pseudacorus og germanica
Symptomer på forgiftning:
Svie i munnhule og svelg, oppkast, kolikk og blodig avføring.

Liguster/Ligustrum vulgare. Blad og bær er giftlige.
Symptomer på forgiftning:
Eksemframkallende, mave- og tarmkatarr, oppkast, diaré, kramper og kretsløpslammelser.

Påskelilje/Narcissus pseudonarcissus Pinselilje/Narcissus poeticus der både løken og plantesaften inneholder giftene narcissin b. narcipoetin
Symptomer på forgiftning:
Kraftig oppkast og diaré.

Crocus

Rutelilje/Fritllaria meleagris og Keiserkrone/Frittllaria imperalis

Oleander/Nerium oleander. Hele planta inneholder giften folinerin.
Symptomer på forgiftning:
Langsom puls, uregelmessig hjertevirksomhet, blåfarving av lepper og krampe.

Rabarbra/Rheum-arter har blader som er giftige med oksalsyre.
Symptomer på forgiftning:
Virker etsende i svelget, mavesmerter, oppkast


Julestjerne/Euphorbia pulcherrima har en knoll som er giftig. Den inneholder cyclamin.
Symptomer på forgiftning:
Oppkast, diaré, mavesmerter

Hestekastanje/Aesculus hippocastanium har en hams utenpå frukten som har en gift som er ukjent.
Symptomer på forgiftning:
Mave-tarmkatarr, utvidelse av pupillene.

Pors/Myrica gale


Snøbær/Symphoricarpus rivularis har en ukjent gift i bærene.
Symptomer på forgiftning:
Betennelse i hud og slimhinner.

Tidløs/Colcium autumnale. Hele planta er gjennomsyret med colchicin.
Symptomer på forgiftning:
brenning i munn og svelg, svelgebesvær, mavesmerter, kvalme, oppkast, hyppig vannlating.

Potet/Solanum berosum. Hele planta er giftig unntatt fullt utvikla jordknoller= potetene. Giften heter solanin.
Symptomer på forgiftning:
oppkast, diaré, kramper.




Kaprifolium inneholder giftstoffet cytisin.

Solblom/Arnica montana

Reinfann/Chrysnthemum vulgare

Løvetann/Taraxacum vulgare
http://mjuuugly.blogg.no/1272811760_lvetann__ikke_bare_ug.html
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tara_off.htm

Har ennå ikke funnet fram til noe negativt om løvetann brukt som urtemedisin!


Legevendelrot/Valerianaofficinalis

Kongelys/Verbascum

Engmarimjelle/Melampyrum pratense




Sverdlilje/Iris pseudacorus og Iris spuria

Strand kvann/Angelica archangelica

Ormetelg/Dryopteris filix-mas



Stor nøkkerose/Nymphea alba

Grønn julerose/Helleborus viridis

Trollbær/Actaea spicata



http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo/planter/giftige_planter/
http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler.htm

Kilde: Annemarta Borgen

Les mer på http://www.museumsnett.no/naturmuseum/tusenaarshagen/
Nyttige sider:
http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo/planter/
http://www.naaf.no/no/Fakta/Inneklima/Nyttig-a-vite-om-Allergivennlige-inne--og-uteplanter/
http://www.snl.no/.sml_artikkel/giftplanter
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1569
Flere planter med bilder:
http://www.123hjemmeside.dk/ostravklubb/7132305
http://www.hest.no/blogg/blogg.html?bid=2996&blid=109256

Leksikon over giftige planter
Giftige planter

Haveplanter på svartelista

 

 Vakkert, men ikke velkomment

13 ulike prydplanter er kommet på svartelista til Fylkesmannen i Østfold. Som haveeiere har vi plikt til å holde dem innafor havegjerdet!
De såkalte haverømlingene trives nemlig så godt i naturlige omgivelser at de fort utkonkurrerer distriktets flora.
Kasting av haveavfall fra fremmede prydplanter ut i naturen med levedyktige frø eller plantedeler, kan defor være i strid med loven.
Noen arter som for eksempel  rynkerose, kjempebjørnekjeks og havelupin invaderer det naturlige plantesamfunnet vårt.

 http://www.follolandbruk.no/miljo/kjempebjornekjeks.html

Kjempebjørnekjeks, Heracleum mantegazzianum, og Tromsøpalme, Heracleumpersicum,  er svært like i både utseende og biologi. På Østlandet er kjempebjørnekjeks vanligst og den spres med frø. Et individ kan produsere opptil 50 000 frø.

Rynkerose (rosa rugosa - første bilde). Direktoratet for naturforvaltning har fått laget en handlingsplan mot rynkerose. Den karakteriseres som en internasjonal problemart, spesielt i kystnære områder.

 http://www.sabima.no/sider/tekst.asp?side=193

Parkslirekne, Fallapia japonica, Kjempeslirekne, Fallopia sachalinensis, og Hybridslirekne, fallapia x bohemica. De tre buskene formerer seg raskt med rotskudd og med biter av stengelen. De vokser langs samferdselsårer, på strender og i skogkanter. Biter av jordstenglene kan spres med maskiner og vann, ferskvann såvel som saltvann. Planten etablerer seg derfor gjerne langs vassdrag og i strandkanter. Regnes som en av verdens mest problematiske fremmede arter.

 http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/dyr_blomster/trusler/article49748-16245.html

Kjempespringfrø, Impatiens glandulifera, sprer seg raskt med frø som "slynges" opptil seks meter ut fra morplanta. Den fortrenger andre planter i fuktig skog, våt en, på flommark, i vei- , vann- og grøftekanter.

Lånt foto

Kanadagullris, Solidago canadensis, spres med rotskudd eller frø. Frøene er lette og spres med vinden. Den trives i all slags jord, i sol og halvskygge. Plantene danner tette bestander i skog og veikanter, langs jernbanelinjene og på enger som ikke er i bruk, oftest på bynære arealer.

Lånt foto

Havelupin, Lupinus polyphyllus, formerer seg både med jordstengler og frø.Hver plante kan produsere flere hundre frø, og de kan ligge i inntil 50 år i jorda uten å redusere spireevnen. Plantene er etablert på strender med grus- og sandjord. De er nitrogenfikserende og øker jordas næringsinnhold til fordel for næringskrevende og konkurransesterke arter.

Gravmyrt, Vinca minor, formerer seg raskt med rotskudd og stengelbiter. De vokser i all slags jord, men trives best på jevnt fuktig, humusrik jord. De vokser i skogen og langs veikanten. De tåler mye skygge og utgjør en trussel mot rike skogsmiljøer, spesielt edelløvskog.

Lånt foto

Fagerfredløs, Lysimachia punctata, sprer seg med rotskudd. De vokser særlig godt i moldrik, sandholdig, lett jord som holder på fuktigheten og gjerne der det er litt skygge. De kan danne tette bestander som fortrenger annen vegitasjon.

Lånt foto

Russekål, Bunias orientalis, danner tette bestander på tidligere jordbruksmark, langs samferdselsårer og ulike typer skrotmark. Det er stor spredning i strandsonen og tørrenger i Indre Oslofjord. Ettersom planta er såpass stor og dominerende, konkurrerer den ut stedsegen flora. De har grove pålerøtter med lange birøtter som kan spre med med rotskudd og gi opphav til nye individer.

http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500036110

Platanlønn, Acer pseudoplatanus, spres som frø og stubbeskudd. Frøene sitter i todelte frukter "neser" som har vinger, og de spres med vinden. Frøene er svært spiredyktige og ungplantene tåler skygge. De kan på kort tid endre skogbildet, spesielt løvskog der beite og annen skjøtsel her opphørt. De er en trussel mot magfoldet i edelskogen. De tåler godt vind, sjøsprøyt og forurensa luft.


Jeg må ærlig innrømme at jeg har flere av disse artene i haven - og jeg passer på, så godt jeg kan, å holde dem innafor et begrensa område.

Send plantavfall fra svartelista arter som kan inneholde frukter eller frø, til forbrenning.
Det meste av plantavfall kan varmekomposteres, men ikke slirekneartene.

All forekomst av svartelista planter i naturen skal meldes fra om på  www.artsdatabanken.no
§28 i naturmangfoldloven pålegger enkelte å vise aktsomhet og forhindre spredning av fremmede arter i naturen.

Kilde: Fredriksstad Bld, 28.april 2010, av Randi Kristoffersen

Se  databanken:

http://www.artsdatabanken.no/ThemePage.aspx?m=29

http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=246&amid=6696