Leonardo - 1452-1519

Selvportrett 1515

Da jeg skulle planlegge første innlegg til den nye runden med ABC-temaer, tenkte jeg på å skrive om noen kunstneres spesielle verk, og hvilke opplevelser jeg har hatt i forhold til disse. Nå ble det ikke nøyaktig sånn fordi jeg hadde et enda større ønske om å ta for meg plantelivet nå når våren er her, og sommeren er like rundt hjørnet.
I dag er det 491 år siden den største kunsteneren av alle døde i sin seng i Cloux. I seg sjøl er ikke dette  mer spennende enn en hvilken som helst annen død. Det er livet til Leaonardo som er interessant. Han ble 67 år. Jeg har alltid trodd han ble mye eldre!  Kanskje det er fordi han fikk utretta så mye i løpet av disse åra. Slettes ikke alt ble ferdig!

Tilbake til døden i senga. Opp til rommet hans i Clous Lucé er det en trang, bratt og slitt trapp. For noen år tilbake gikk jeg opp denne trappa. Det var en merkelig opplevelse. Jeg gikk de samme trinnene, nærmest i fotspora, til den mannen jeg har beundra mest av alle gjennom hele livet. At det var nærmere 480 år i tidsforskjell, spilte ingen rolle. Det var en høytid som jeg bare har opplevd en gang senere: da jeg gikk på den kinesiske muren.

Da jeg nådde toppen og trådde over terskelen til rommet, dristet jeg med til å stryke over sengesøylene mens jeg så for meg den gamle mannen ligge i senga med det lange, grå håret slått ut over puta. Det var som å se han ligge der i levende live.

I 1516 gikk han i tjeneste hos Frans I, og han fikk landstedet Clos Lucé nær kongens residens på slottet Amboise. Leonardo fikk et stort beløp til sitt underhold og ble en nær venn av kongen.
Leonardo da Vinci designet mange våpen og maskiner, blant annet et gigantisk armbrøst (A for armbrøst i ABC-tema), maskingevær, beleiringsmaskiner, en tanks og til og med et hellikopter.

Hans noter omfatter også adskillige militære oppfinnelser, herunder et pansret kjøretøy drevet av mennesker eller hester, stridsvogner med roterende skjær og en kjempemessig armbrøst. Selv om man den gang antok at en kanonkules bane var en rett linje, fremgår det av Leonardos skisser at han hadde forstått at banen i høyere grad hadde form som en parabel.

Kilde: Wikipedia 

Det er nemlig ikke bare Mona Lisa kunstneren har på samvittigheten! Livet hans er umulig å beskrive med få ord. Det krever mange tettskrevne sider mellom to kraftige permer. Sjøl skrev han flittig med venstre hånd speilvendt fra høyre mot venstre. Han klarte neppe å lese sjøl alt hva han skrev. Han hadde alltid med seg en notatbok i lomma. En av dem var stilt ut da jeg besøkte museet bak Santa Maria del popolo- kirken i Roma. Fotografering-forbudt-skiltet så jeg først etter at bildet var tatt. Derfor kan jeg skilte med dette unike eksemplaret av et fotografi!