Marikåpa med guddommelig kraft

Doggfriske sommerenger med småkrøllete marikåpeblader, fulle av prellende gulldråper lik krystallkuler med forbindelse inn i det ukjente. Er det noe rart at oldtidens kvinner og menn holdt marikåpen for å være i besittelse av en guddommelig kraft, en representant for detovernaturlige?
Allerede i førkristen tid var marikåpen godt kjent her i landet. Den ble sett på som et symbol for Frøya, fruktbarhetens og kjærlighetens gudinne. Etter hvert ble planten satt til å representere jomfru Maria. Middelalderens alkymister forsterket denne troen gjennom sitt arbeid for å framstille gull ad kjemisk vei.  Marikåpens slektsnavn, Alchemilla, er et minne fra denne tiden.

 

Fra boka Våre vakreste fjellplanter. Form og farge. Utbredelse. Folketradisjon. Medisinsk bruk:Hermansen:65
Kilde: http://www.samtiden.no/00_2-3/art3.html

I vikingtid het dråpen Frøyas tåre.
Det latinske navnet Alchemilla, tilhører alkymistene, kom av at alkymistene (middelalderens kjemikere) samlet vannet som samler seg på bladene. De var ellers opptatt av forandringer som å gjøre gull av bly eller andre uedle metaller. Dugg var et viktig middel i deres søk etter omvandling. Den kom fra intet og forsvant i intet.
I virkeligheten består dråpen av vann som skilles ut fra kanten av bladet. Om dagen fordamper vannet, men når det er kjølig samler det seg og blandes med dugg. Vannet skal smake litt bittert på grunn av oppløste garvestoffer.
Marikåpe er spiselig.