Klematis og brennesle

✽

En kjekk ting ved blogging er at det fremmer læring fordi andre bloggere skaper nye tanker, ideer og vitegjær hos meg. Mia spurte om det ikke var en klematis som var bakgrunn for motivet med furustammen der fuglene finner snadder (innlegget i går). Det er det, men hva slags? Jeg har aldri gjort meg bryet med å finne ut hva slags klematis det er. Under søk dukket denne siden opp:
http://klematis.org/index.html
Den er vel verdt å dele med andre. Og navnet fant jeg: Karina- alpina. Den blå visste jeg var en Alpina.
Begge typene vokser seg så store at det nærmest er for kratt å regne sjølom dem klippes kraftig tilbake om høsten. God skjem mot naboens inngangsparti... nå på denne tida.
Og kunnskap om at noen klematis blomstrer på fjorårets kvist, fikk jeg på nevnte side. Det er kanskje derfor jeg må vente lenge på den røde!
Jeg skal lese nøye gjennom denne nettsida fordi jeg har mislykkes så mange ganger med hvite klematis. Kanskje krever de spesielt stell!

Det er også derfor jeg fremdeles har den lys lilla klematisen jeg fikk av Dana og Radu i potte på verandaen sammen med amaryllisene. Jeg vil ikke mislykkes med den! Den skal få verdens beste stell, plass i sola hvis det er det den liker, ekstra god jord - og skygge og lunkent vann på føttene.

Og jeg lurer spent på om den rosa kommer tilbake etter at jeg herjet med den i fjor da jeg renset fjellet for jord og røtter. Noen har forsynt seg av den også.

Husets Herre har også forsynt seg av hva haven har å by på  i dag. Glad og fornøyd frisket han opp gårsdagens grønnsakssuppe med ekstra vitaminrike urter, nemlig brennesle. De friske, nye skuddene er en kilde til c-vitamin som bør brukes mer i flere retter. De smaker ikke så mye, men gir fin grønn farve på maten. Det gjelder å bruke den før den blir fjerna av mine hender og kastet på dynga!

Og til slutt mine små og nydelige Løytnanshjerter jeg kjøpte i fjor! En hjertelig hilsen til alle som titter innom i dag ...

Og nå er båten klar ;:OD)