lørdag 26. juni 2010

Haveplanter på svartelista

 
 Vakkert, men ikke velkomment



13 ulike prydplanter er kommet på svartelista til Fylkesmannen i Østfold. Som haveeiere har vi plikt til å holde dem innafor havegjerdet!
De såkalte haverømlingene trives nemlig så godt i naturlige omgivelser at de fort utkonkurrerer distriktets flora.
Kasting av haveavfall fra fremmede prydplanter ut i naturen med levedyktige frø eller plantedeler, kan defor være i strid med loven.
Noen arter som for eksempel  rynkerose, kjempebjørnekjeks og havelupin invaderer det naturlige plantesamfunnet vårt.






Kjempebjørnekjeks, Heracleum mantegazzianum, og Tromsøpalme, Heracleumpersicum,  er svært like i både utseende og biologi. På Østlandet er kjempebjørnekjeks vanligst og den spres med frø. Et individ kan produsere opptil 50 000 frø.

Rynkerose (rosa rugosa - første bilde). Direktoratet for naturforvaltning har fått laget en handlingsplan mot rynkerose. Den karakteriseres som en internasjonal problemart, spesielt i kystnære områder.





Parkslirekne, Fallapia japonica, Kjempeslirekne, Fallopia sachalinensis, og Hybridslirekne, fallapia x bohemica. De tre buskene formerer seg raskt med rotskudd og med biter av stengelen. De vokser langs samferdselsårer, på strender og i skogkanter. Biter av jordstenglene kan spres med maskiner og vann, ferskvann såvel som saltvann. Planten etablerer seg derfor gjerne langs vassdrag og i strandkanter. Regnes som en av verdens mest problematiske fremmede arter.






Kjempespringfrø, Impatiens glandulifera, sprer seg raskt med frø som "slynges" opptil seks meter ut fra morplanta. Den fortrenger andre planter i fuktig skog, våt en, på flommark, i vei- , vann- og grøftekanter.



Lånt foto


Kanadagullris, Solidago canadensis, spres med rotskudd eller frø. Frøene er lette og spres med vinden. Den trives i all slags jord, i sol og halvskygge. Plantene danner tette bestander i skog og veikanter, langs jernbanelinjene og på enger som ikke er i bruk, oftest på bynære arealer.



Lånt foto


Havelupin, Lupinus polyphyllus, formerer seg både med jordstengler og frø.Hver plante kan produsere flere hundre frø, og de kan ligge i inntil 50 år i jorda uten å redusere spireevnen. Plantene er etablert på strender med grus- og sandjord. De er nitrogenfikserende og øker jordas næringsinnhold til fordel for næringskrevende og konkurransesterke arter.






Gravmyrt, Vinca minor, formerer seg raskt med rotskudd og stengelbiter. De vokser i all slags jord, men trives best på jevnt fuktig, humusrik jord. De vokser i skogen og langs veikanten. De tåler mye skygge og utgjør en trussel mot rike skogsmiljøer, spesielt edelløvskog.



Lånt foto


Fagerfredløs, Lysimachia punctata, sprer seg med rotskudd. De vokser særlig godt i moldrik, sandholdig, lett jord som holder på fuktigheten og gjerne der det er litt skygge. De kan danne tette bestander som fortrenger annen vegitasjon.



Lånt foto


Russekål, Bunias orientalis, danner tette bestander på tidligere jordbruksmark, langs samferdselsårer og ulike typer skrotmark. Det er stor spredning i strandsonen og tørrenger i Indre Oslofjord. Ettersom planta er såpass stor og dominerende, konkurrerer den ut stedsegen flora. De har grove pålerøtter med lange birøtter som kan spre med med rotskudd og gi opphav til nye individer.






Platanlønn, Acer pseudoplatanus, spres som frø og stubbeskudd. Frøene sitter i todelte frukter "neser" som har vinger, og de spres med vinden. Frøene er svært spiredyktige og ungplantene tåler skygge. De kan på kort tid endre skogbildet, spesielt løvskog der beite og annen skjøtsel her opphørt. De er en trussel mot magfoldet i edelskogen. De tåler godt vind, sjøsprøyt og forurensa luft.


Jeg må ærlig innrømme at jeg har flere av disse artene i haven - og jeg passer på, så godt jeg kan, å holde dem innafor et begrensa område.

Send plantavfall fra svartelista arter som kan inneholde frukter eller frø, til forbrenning.
Det meste av plantavfall kan varmekomposteres, men ikke slirekneartene.

All forekomst av svartelista planter i naturen skal meldes fra om på  www.artsdatabanken.no
§28 i naturmangfoldloven pålegger enkelte å vise aktsomhet og forhindre spredning av fremmede arter i naturen.

Kilde: Fredriksstad Bld, 28.april 2010, av Randi Kristoffersen

Se  databanken:

3 kommentarer:

  1. Interessant innlegg. Jeg har også flere av plantene på svartlista i hagen. Gullriset er en stor plage her, frør seg og dukker opp overalt.

    SvarSlett
  2. Sikken et spennende innlegg! Det er fine bilder og interessant å se de forskellige vilde planter. Jeg har nogle gullris/ gyldenris, jeg ved ikke om det er canadisk, men de er også levedygtige, og da jeg troede, at kulden og græsslåmaskinen havde dræbt dem helt, kom de alligevel næste år. Men de spreder sig ikke hurtigt, man skal ikke være bange for dem her, ikke her, i det mindste.

    SvarSlett
  3. Kamelhiet har gått inn i siste dager og blir nå avløst av karavanseraiet.no.

    Og får å feire den nye bloggen vil jeg å invitere skriveføre mennesker
    til å skrive et gjesteinnlegg på Karavanseraiet.no.

    Og da vil jeg sette stor pris på om du vil skrive et gjesteinnlegg.

    Ha en fortsatt fin dag :)
    :) Ragnhild

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!