Primstaven, VESLE OLSOK

.

Primstavsymbol: En liten øks

St. Olav ble først gravlagt i en sandbanke ved Nidelv, men 3. august 1031 ble kroppen hans ført til Clemenskirken i Nidaros. Der fikk han kirkelig bisettelse og ble erklært helgen.
Et gammelt rim sa:
"Før Olsok kan to tørre strå tørke ett rått. Etter Olsok væter ett rått to tørre"




Dagen i dag (klipp)

Olavs død framstilt på antemensale

(forside av alterbord) fra ca. 1320, nå i Nidarosdomen

 3. august ble kalt Olsok siare, Olavsmesse eller Vesle Olsok (latin Translatio Olavi). Dagen var til minne om at Hellig Olavs lik ble flyttet fra sandbanken ved Nidelva til Klemenskirka i Trondheim i 1031. Samtidig erklærte biskop Grimkjell at Olav var Norges helgen.
Palmesøndag 25. mars 1016 seiret Olav over landets fremste høvdinger i sjøslaget ved Nesjar mellom Larviksfjorden og Lange-sundsfjorden. Samme år ble han tatt til konge på Øretinget i Trøndelag. I årene etterpå skal han ha innsatt lendmenn, konfiskert gods og utbredt kristendommen på en måte som gjorde bøndene misnøyde.

Flukt
Olav styrte vel 10 år før danskekongen Knut den mektige kom til landet i 1028 og ble kåret til ny konge på Øretinget. Dette var stormennenes reak-sjon på Olavs harde styre. Olav måtte flykte, først til Sverige, senere til Garda-rike (dagens Ukraina).

Vendte tilbake
Da Olav kom tilbake gjennom Sverige i 1030, var det for å ta tilbake landet. Han valgte veien gjennom Verdalen, fordi Håkon Jarl på Lade ved Trondheim, som var Knuts mann, hadde druknet året før. Derfor så Olav mulig-heten for begynne gjenerobringen av landet nettopp i Trøndelag.

Slaget
Med en hær av svear, jemter, islandske og norske følgesmenn kom Olav til Stiklestad, der han møtte bondehæren, ledet av folk som Kalv Arneson, Hårek av Tjøtta og Tore Hund. Olav falt der i slaget 29. juli 1030.

Helgenkåring
Alt året etter ble Olavs legeme tatt opp, erklært hellig av kirken, lagt i et skrin og satt på høyalteret i Klemenskirka i Nidaros, senere i Nidarosdomen. Som død ble Olav brukt av kirkens menn for å skaffe seg folkets støtte i striden som utviklet seg mellom kongemakt og kirkemakt.

Helgendyrking
Dyrkingen av Hellig Olav bredte seg hurtig over hele Nord-Europa. Det ble bygd St. Olavs-kirker ikke bare i Norden, men også i større byer som Novgorod (Kiev), London og York.

Færøyene
Lenge etter reformasjonen i 1536 ble Olsok feiret som helligdag med bålbrenning, på samme måte som Jonsok. Ennå feires dagen på Færøyene som en av de viktigste festene i året, men hos oss har alle de middelalderske tradisjonene dødd ut.

Island
På Island var feiringen av Olav lite utbredt. Det skyldes trolig at de feiret sin egen lokale helgen, Thorlákr Thorhallsson, omtrent samtidig. Hans katolske festdag er 20. juli.

Primstaven
Primstavmerket er ei øks, men ofte litt mindre enn for Olsok 29. juli.


Symbolet er på primstaven fra Halden.