Aprikosetreet i drivhuset

Dvergaprikostre

Dette dvergaprikosetreet (Prunus armeniaca) er en art av Prunus, klassifisert med plomme i subgenus Prunus.
Det er et lite tre, 8-12 meter høyt, med en stamme på opptil 40 cm i diameter og en tett, spredt "trekalesje". Bladene er ovale, 5-9 cm lange og 4-8 cm brede, med avrundet base, spiss tupp og fint taggete.  Blomstene er 2 til 4,5 cm i diameter, med fem hvite til rosa kronblader. De er sitter enkeltvis eller i par tidlig på våren, før bladene. Frukten er en steinfrukt som likner på en liten fersken, 1.5 til 2.5 cm i diameter, fra gult til oransje, ofte farvet røde på den siden som er mest utsatt for sol, overflaten er vanligvis pubescent. Det ene frøet er omgitt av et hardt skall, ofte kalt en "stein", med en kornete, glatt tekstur med unntak av tre rygger på den ene siden.
Aprikos var kjent i Armenia under antikken og er antatt å ha sin opprinnelse der.  Det vitenskapelige navnet Prunus armeniaca (armensk plomme) stammer fra den antagelsen. For eksempel, skrev De Poerderlé i det 18. århundre: "Cet arbre tire son nom de l'Arménie, province d'Asie, d'où il est originaire et d'où il fut porté en Europe .." ("Dette treet tar sitt navn fra Armenia, provinsen Asia, hvor det vokser vilt, og derfra ble det brakt til Europa ...").
Under en arkeologisk utgravning på Garni i Armenia ble det funnet aprikosfrø fra eneolithisk-tid, før bronsealderen. Det er også påvist aprikoser i den kinesiske Vavilovregionen, og andre kilder sier at aprikoser først ble dyrket i India ca 3000 f.Kr..
Innføringen til Hellas er tilskrevet Alexander den store, og den romerske generalen Lucullus (106-57 f.Kr.) innførte også noen trær - kirsebær, hvite hjerte kirsebær og aprikoser - fra Armenia til Europa. Senere kilder er uenige om opprinnelsen til arten. Loudon (1838) mente den hadde et bredt spekter inkludert Armenia, Kaukasus, Himalaya, Kina og Japan.
Aprikoser har vært dyrket i Persia siden antikken, og tørket var de en viktig handelsvare langs persiske handelsruter. Aprikos er fortsatt en viktig frukt i dagens Iran der de er kjent under fellesnavnet Zard-alu (persisk: زردآلو).
Egypterne tørka vanligvis aprikoser til bruk som søtningsmiddel i en drink som heter "'Amar al-Din."
Aprikoser er også dyrka i Australia, spesielt i regionen kjent som Riverland og i en liten by som heter Mypolonga i nedre Murray regionen. I stater sør i Australia er aprikoser fortsatt avla, særlig i Tasmania og vestlige Victoria og sørvest New South Wales.
Tørka økologiske aprikoser produseres i Tyrkia. Fargen er mørk fordi den ikke har blitt behandlet med svoveldioksid (E220).
I dag har sortene spredd seg til alle deler av verden med klima som den trives i.
Sjøl om aprikoser hører til et kontinentalt klima med kalde vintre, kan den vokse i Middelhavsklima der det er kjølige vintre, for å få en skikkelig hvileperiode. Det tørre klimaet i disse områdene er godt for fruktmodningen. Treet er litt mer kald-hardføre enn fersken, tåler vintertemperaturer ned til -30 ° C og enda lavere. En begrensende faktor for aprikoser er vårfrost: De har en tendens til å blomstre svært tidlig, noe som betyr at vårfrost kan ødelegge blomstene. Trærne er også følsomme for temperaturendringer i vintersesongen.
I Kina kan vintrene være veldig kalde, men temperaturen har en tendens til å være mer stabil enn i Europa og spesielt Nord-Amerika, hvor store temperatursvingninger kan oppstå om vinteren. Hybridisering med nærstående Prunus sibirica (sibirsk Apricot, hardføre til -50 ° C, men med mindre velsmakende frukt) gir alternativer for avl av mer kulde-tolerante planter.
Disse aprikosesortene er oftest podet på plomme eller ferskengrunnstammer. Det er plantedelen fra eksisterende aprikosanlegg som gir frukten egenskaper som smak, størrelse, osv., men rotstokken gir vekstegenskaper til anlegget. Mellom aprikoser og plommer kan det oppstå hybrider som produserer frukt med mange navn: pluots, plumcots eller apriums.
De er hardføre i USDA sone 5 til 8, dvs mellom 3-5 i Skandinavia.
Det er et gammelt ordtak som sier at et aprikosetre ikke vil vokse langt fra mortreet. Det betyr at aprikoser er spesielt avhengig av grunnforholdene der de dyrkes. De foretrekker en godt drenert jord med en pH på 6,0 til 7,0. Hvis gjødsel er nødvendig, så vises det på bladene som blir gul-grønne.
Kornet gjødsel bør være spredt under grenene på treet. En 1/4 l skal brukes for hvert år i forhold til alderen på treet og tidlig på våren, før veksten begynner.
Aprikos er sjølfertil og krever ikke polliniære trær, med unntak av "Moongold 'og' Sungold" sortene, som kan bestøve hverandre.
Aprikoser er mottakelige for en rekke bakterielle sykdommer som bakteriell canker og blast, bakteriell spot og krone Gall (her må en fagordbok skaffes!). De er utsatt for en enda lengre liste over sopp-sykdommer, inkludert brun råte, Black knute, Alternaria spot og fruktråte, og pulveraktig mugg. Andre problemer for aprikoser er nematoder og virussykdommer, inkludert transplantat-smittsomme problemer.
Det ser ut som om aprikoser kan lide av "mangt og meget"!

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Apricot

Vitenskapelig navn: Prunus armeniaca L.
Familie: Rosaceae
Anbefalt sone 3-4-5
Soleksponering: Full sol
Opprinnelse: Nordøstlige Kina
Vekstvaner: Små til middels løvfellende tre med spredning i formen, vanligvis raskt voksende til 12 meter høy og bred (3,6 m), men kan bli mye større, størrelsen varierer med  rotstokken.
Vanning: Moderat til passe mengde, trenger god drenering, tåler litt alkalitet og saltholdighet
Forplantning: Fra rotstokken
Avling: For å få optimal størrelse og kvalitet, bør frukten være tynna til mellom 10 og 15 cm fra hverandre. Den beste tiden å gjøre det, er når frukten er om lag 0,5 cm i diameter.
Aprikoser er svært sensitive for svovel, unngå behandling som inneholder svovel.
Blomster:
Hvite til rosa blomster, opptil 1 cm i diameter, de fleste amerikanske variantene er sjølbefruktende.

Kilde: http://www.desert-tropicals.com/Plants/Rosaceae/Prunus_armeniaca.html

Fin artikkel: http://www.approvedarticles.com/Article/History-Of-The-Apricot-Fruit-Prunus-Armeniaca-L--And-Flowering-Apricot-Trees-Prunus-Mume/2580

Se tildigere post om herdighetsoner: http://viltogvakkert.blogspot.com/2010/08/herdingssoner.html