Havens tistler

.

Det er ikke bare deres stikkende frøstander som gjør at vi er delt i våre følelser for tistler. De er jo "gress", forbundet med brakkmark grøftekanter.
Kuletistelen har vi hatt lenge, og mariatistelen blir stadig vanligere.
Mange ville tistler trives best i nitrogenrik jord på gammel kulturmark.
Tistlene hører til dagsommerfuglenes yndlingsplanter. De har mye nektar, og for sommerfuglene er det som å komme til dekka bord, og i tillegg er det vertsplanter for flere sommerfugllarver. På slekten Cirsium lever larver av ikke mindre enn 12 forskjellige sommerfugler!
Av de større sommerfuglene er tistelsommerfuglen den mest kjente. Den vandrer hvert år inn over landet i store mengder. Sommerfuglene legger eggene sine på bladene, og larvene spiser seg store og sterke på plantene.
Blomsterfluenes larver har også stor appetitt på både tistler og bladlus. En eneste blomsterfluelarve legger i seg hundrevis av bladlus i løpet av sin larveperiode.
Blå kuletistel er kanskje  den vakreste  og vanligste tistelen i haven. Navnet Echinops hat den fått fordi den ser ut som et piggsvin. Den er flerårig, kan brukes som snitt og til tørking.
Alle arter er storvokste, har grov stilk med sparsom behåring. De flikete bladene sitter spredt langs stilken og har en filthåret, litt sølvaktig underside. Også bladene til kuletistel er utstyrt med torner.
De blomstrer i juli til september. De kan spre seg i mengder hvis den får frø seg fritt.
De mest vanlige er:
✺ blå kuletistel Echinops bannaticus
✺ grå kuletistel Echinops exzltztus
✺ kjempekuletistel Echinops sphaerocephalus


Mariatistel Silybum  marianum kommer opprinnelig fra middelhavsområdet. Det er en dyrket art som man sjelden finner viltvoksende her i landet.
Den har gamle aner og omtales i urtebøker fra middelalderen. Navnet kommer fra det geske ordet silybos. Navnet ble allerede brukt av Dioskorides og Plinius som levde rundt år 0. Artsnavnet henspiller på jomfru maria. Det kommer fra en katolsk legende. I den var bladene helt grønne fra begynnelsen av. De hvite flekkene oppsto ved at marias egen melk dryppa på dem.
Den er ett og toårig og kan bli over en meter høy. Stilken er uten torner. Blomstene kommer i slutten av juni. De sitter enkeltvis og dekkbladene er takkete. Noen er rødfiolette, andre hvite. Alle blomstene i kurven er tvekjønnete.
Planta inneholder stoffer som kalles flavonolignaner, som har vist seg å redusere dødligheten hos pasienter med store leverskader. Stoffet silymarin brukes for å behandle forgiftinger av hvit fluesopp, men kan også lindre mavesår.
Jeg var så heldig å ha mariatistel fra frø jeg kjøpte i Praha. hadde jeg visst da at den bare ville være hos meg i to år, høyden, ville jeg tatt frø og sådd den på nytt, på nytt, på nytt og på nytt!

Kilde: Hagen for alle 2-00

Maria tistel kan brukes som "dagen-derpå" medisin. Fra frøene utvinnes det stoffer som blir ansett for å stimulere og beskytte leveren, og dermed bidra til at man føler seg bedre etter en kveld i "sus og dus"...