8. desember - Julemat og julegodter

8. desember, advent

Det var ikke mye den lille familien hadde 

fått med seg på turen, et par pledd, en bøtte til vann, 

en øse og en skinnpose full av olje

Denne dagen var det tid for å brygge juleølet, og hvis man vasket klær denne dagen, ville de bli ekstra hvite.
Fysemat var god, fet og kraftig kost. Grisen skulle være så velfødd at den knapt kunne stå på alle fire!
Risengrynsgrøt og lutefisk på julemenyen menes å ha sin bakgrunn i den kristne fasten.

 

Dette bildet er lånt, skal erstattes med eget

Juletid er grøttid.

Det finnes uendelig mange former for grøt, i Norge er vi nok mest kjent med risengrynsgrøt og rømmegrøt. 
Juleaften er den store grøtdagen. Da spiser nesten fire av ti nordmenn grøt. Sju av ti spiser risengrynsgrøt i forbindelse med jula! Julegrøten er en helnorsk matrett. Den har en like sterk posisjon uansett bosted og alder. Åtte av ti nordmenn spier grøt i desember. Mer enn hver tredje nordmann spiser grøt tre ganger  eller mer i løpet av julemåneden. De som er mellom 15 og 24 år spiser grøt mer enn fem ganger! Og julegrøten skal være hjemmelaget!

Kilde: Dagbladet 24. des. 2009

Både risengrynsgrøt og rømmegrøt er viktige innslag for små og store i julehøytiden.  Og hvem har ikke vel ikke gledet seg til desserten når riskrem står på menyen?

Risengrynsgrøt

Til fire personer trenger en 5 dl vann, 2 dl grøtris, 1 liter helmelk og 1 ts salt. Kok først opp vannet og tilsett deretter grøtrisen, den skal kokes på svak varme under lokk. Dette tar omtrent 15 minutter. Kok opp melk i en annen kasserolle før du tilsetter den i risblandingen. La det hele koke i omtrent 30 minutter. Underveis smaker du til med salt. 

Noen fortrekker å tilberede risengrynsgrøten i ovnen. Dette tar lenger tid, men du slipper å holde oppsyn med grøtkjelen. Sett ovnen på 50 grader og la kjelen med grøt stå i ovnen i 3 til 4 timer. 

Risengrynsgrøt serveres med sukker og kanal, samt et smørøye i midten. Og ikke glem å putte i mandelen som bestemmer hvem som skal vinne den store marsipangrisen! En marsipangris er en tradisjonell premie til den som finner mandelen i julegrøten.Noen som kjenner opphavet til denne tradisjonen?

Riskrem 

Riskrem er en viktig del av julekvelden. Riskrem til seks personer krever 8 dl kald risgrøt, 2 ts vaniljesukker, 2 ss sukker og 4 dl kremfløte. Rør vaniljesukkeret og sukkeret inn i grøten, og pisk deretter krem av kremfløten. Tilsett den nypiskede kremen. Server med rød saus til glede for liten og stor.

 http://www.jernia.no/Gode+R%C3%A5d/Kj%C3%B8kken/Jul/326678.cms

Lutefiskens historie 

Hvorfor og når man begynte å behandle tørket fisk med lut vet man ikke, men det er en gammel tradisjon. En teori går ut på at et lager med tørrfisk brant opp etter et lynnedslag. Tørrfisken ble liggende igjen i asken som ble våt i det påfølgende regnet, og akse er alkasisk. Den gangen spiste man mat som bare var uspiselig og ikke forgiftet, og fisken ble antakelig dermed vasket grundig i rent vann for å få bort den verste sotmengden. Dermed er lutefisken født.

Den eldste, trykte danske kokebok sier at dersom man ikke har tid til å bløte tørrfisken lenge nok, kan en neve aske i kokevannet redusere koketiden. Dette kan kanskje si noe om hvordan lutefisken ble utviklet.

Lutefisk nevnes første gang i norsk litteratur av Olaus Magnus i år 1555. Han beskriver hvordan lutefisken tilbredes og spises. Den tørre stokkfisken får ligge i sterk lut i to døgn, så skylles den i ferskvann i ett døgn før den kokes og spises. Lutefisken serveres med saltet smør og er høyt verdsatt, selv av konger.

Lutefisk spises over hele Norge, i Sverige og deler av Finland. Danskene spiser ikke lutefisk. I den skandinaviske delen av USA har lutefisk vært populært de siste 160 år på grunn av innvandring. At tradisjonen har holdt seg så godt i USA kan skyldes at det å spise lutefisk er sterkt knyttet til å bevare ens nordiske identitet.

Hos svigerforeldrene mine spiser de lutefisk hver juleaften med lefse, pulversennep opplsøt i sterk kaffe, og det er det. Ikke poteter eller ertestuing. For oss som ikke helt kommer i julestemning av det, serveres det litt annen mat.

Brente mandler

225 gram hele mandler,

325 gram sukker,

ca. 1 dl vann

Bland vann og sukker en en jernpanne på middels varme.

Når sukkeret har fått fin gyllen farve, tilsettes mandlene.

La mandlene få koke i sukkeret noen minutter, før massen helles over på en smurt plate.

Plukk mandlene fra hverandre med en gaffel.

Mange gode juleoppskrifter på: http://www.dansukker.com/Default.aspx?ID=1497
Kanelmandler:http://maritashage.blogspot.com/2009/12/abc-i-ord-og-bilder-m-13.html

Polkagris 

En polkagris er et sukkertøy som inneholder vann, sukker, peppermynte, glukose og eddiksyre. Den klassiske varianten er stenger med stripemønster i hvitt og rødt. De knyttes til stedet Gränne som produserer tusenvis av polkagriser hver dag. Polkagriser er oppkalt etter dansen polka.

Amalia Erikssson fikk 1859 tillatesle til å starte et sukkerbakeri og lage karameller. Ho var den første til å lage polkagriser.

Polkagriser forbindes ofte med julen. Små polkagrisbiter selges i kremmerhus på marknader.

Kilde: Svensk etymologisk ordbok 

Marsipan er kjent så tidlig som år 900. Konfektmakere lagde en søt mandeldeig av mandler og sukker, noe som ble svært populært. I senere århundrer ble mandelmassen fremstilt av apotekere, særlig i den nordlige delen av Europa. På 1600 tallet er mandelmasse beskrevet i apotekernes bøker som et middel mot søvnløshet. Vidundermiddelet var kun tillatt å fremstille i små mengder, av kyndige apotekere. Marsipan ble etterhvert sett på som en luksusvare, og man begynte å gi hverandre små kaker av marsipan i gave for å vise sin velstand. De velstående visste godt hvilken delikatesse (og status) det ga, og serverte ofte marsipan som konfekt på sine fester. For å forhindre at den søte mandelmassen ble en «folkelig» godsak ble et forbud vedtatt mot å gi marsipan som dåpsgave i Leipzig i 1661!  

Kilde: Wikipedia

Da julen ble en kristen høytid, ble brød/kakefigurene betraktet som avgudsdyrkelse og det var til og med en stund forbudt i Norge.

De sju slaga
At det skal være syv slag er ingen gammel tradisjon, og det er heller ikke noen fasit for hvilke syv sorter det skal være.
I 1992 gjennomførte Aftenposten en undersøkelse på hvilke syv slag deres lesere baker til jul. De tradisjonelle syv slag er: Smultringer, sandkaker, sirupssnipper, berlinerkranser, goro, krumkaker og fattigmann.
Julekaketradisjonen er ikke spesielt gammel, verken i Norge eller andre land, i følge Astri Riddervold. Hun har kommet frem til at jernstekte kaker som avletter, krumkake og strull er de eldste julekakene. Og at de har en religiøs, katolsk tilknytning.

http://www.aperitif.no/index.db2?id=6427

Kyrne og hestene fikk hver sin lefse og brød: "Et vel, lev vel i kveld er det julekveld!"  
Det var slik dengang som nå, at man ikke skulle spare på godsakene til jul, og det ble derfor benyttet bedre ingredienser og mer av det i det man bakte til julehøytiden, f.eks. rømme og det beste mel man kunne få tak i. Flatbrødbakingen startet man som regel med først; allerede utpå høsten skulle flatbrødene være ferdig bakt og stablet på stabburet. Fordi man ville ha brød, lefser og kaker så ferskt som mulig ble disse bakt nær oppunder jul. Det hadde også med holdbarheten å gjøre. 
«Klining» var en av hovedrettene i jula og noe man ikke spiste ellers i året. Flere steder i landet var det tradisjon for å bake «klining» under kakelinna. Som regel var baking noe man sto for selv på gårdene rundt omkring, men det fantes også profesjonelle bakstefolk som gikk fra gård til gård og gjorde unna bakingen. Når det gjelder julebaksttradisjoner bakover i tid, finnes det lite skriftlig materiale i motsetning til når det gjelder f.eks.slakting til jul. Man antar dette kan ha med det forhold å gjøre at det i hovedsak var kvinner som sto for bakingen. Hanna Winsnes ga ut Lærebog i de forskellige grene af husholdningen i 1845, og hennes samling av oppskrifter speiler en del av hva som var vanlig å lage, spesielt da fra byområdene. Tradisjonene endret seg etter dette. Fra århundreskiftet 1900 ble kakesorter som blant annet goro og fattigmann mer og mer vanlig. I dag finnes det et utall kakesorter som er vanlig til jul og tradisjonene varierer fra sted til sted. 

Nøtter
Blant de mest spise nøttene i jula er valnøtter, hasselnøtter og paranøtter.
Nøtteknekkeren har en mangeårig historie bak seg. Den eldste kjente nøtteknekkeren av metall er datert til det tredje eller fjerde århundre før Kristus. Denne nøtteknekkeren er utstilt på et museum i Taranto i Italia. Nøtteknekkere av jern og messing har eksistert siden henholdsvis 1300-tallet og 14-1500-tallet i Europa. Spesielt i England utviklet man mange forskjellige nøtteknekkere i messing. Tre er et materiale som særlig har blitt benyttet til nøtteknekkere i Frankrike og i de tysktalende landene i Europa. De første man kjenner til daterer seg til 14-1500-tallet.
Filipine
Dette er en lek som er i ferd med å gå i glemmeboka. Hvis det er to nøtter i ett skall, kan den som knekker nøtta og en annen i rommet, avtale en premie og en dag som de skal minne hverandre på filipineavtalen. Den som først kommer på å si filipine den avtalte dagen, får  premien.


Eksotiske, tørka frukter - dadler og fikner

Å ha en eske dadler, er et lite spill.

Først spiser man så mange

som man bør. Og kan. Og vil.

Så går man ut og vasker seg

- og tar en til!

Daddel
Daddel er en gammel kulturplante og kommer opprinnelig fra India der den ble dyrket for over 8000 år siden. I dag dyrkes det mest dadler i Nord-Afrika og i Midtøsten. Frukten vokser på palmer, der dadlene henger under palmebladene i store klaser. Hver klase kan inneholde mer enn 2000 dadler. Daddel er en steinfrukt, med en avlang hard kjerne. Frukten er oval i formen og ca 3-5 cm lang. Skallet er tynt og sprøtt, blankt og brunt i fargen, og kan spises. Selve fruktkjøttet er gulbrunt og smaker søtt. Daddel spises både fersk og tørket, men det meste som selges i Norge er tørket. På grunn av høyt sukkerinnhold vil daddel ofte være klebrig.

Fiken Ficus carica, er en urgammel kulturplante, og den er omtalt i både Det gamle og Det nye testamentet. Navnet kommer fra området Karia i Tyrkia.
De gamle grekerne skal ha kalt fikentreet for "filosofenes frukt". Fiken er den første planta som nevnes i Bibelen.
Fiken dyrkes i området rundt Middelhavet og i Brasil. Den er dråpeformet i fasong og fargen på skallet kan variere mellom de ulike sortene. Mest vanlig er lysegrønn eller rødblå fiken. Fruktkjøttet er mykt og saftig og fullt av små spiselige kjerner. Den har et høyt naturlig sukkerinnhold og smaken kan beskrives som søt og syrlig med en anelse av nøttesmak. Skallet består egentlig av kronblader til blomsten.
Bladene er brukt til å skjule mennenes kjønnlemmer på romerske kopier av grekse skulturer.
Fruktene skal ha vært foreskrevet til utvortes behandling av byller og pest.
Den opprinnelige arten får bare fiken dersom den befruktes av et spesielt insekt, fikengallveps, som kryper inn i de mange små blomstene inne i fikenen gjennom en liten åpning på undersiden av de umodne fruktene.
Fiken gir vanligvis modne frukt to ganger i året. Under modningen omdannes den bitre melkesaften til søtstoff. Fruktene tåler ikke å bli lagret.
Treet skal ha rikelig med vann og tørke godt mellom vanningene. Liker næring én gang i uka og en liten dusj av og til. Den trives i lyset, men må skjermes for direkte sollys.
I drivhus kan den med fordel plantes i 30-50 liters potter. Det kan vokse opp til 2 meter i løpet av et år.

svinestek, ribbe og torsk Sylte

xxx