25.desember - Første juledag - julemusikk

25. desember - Første juledag - julemusikk

 Stjernen og stallen

Å, makeløse stjerne

som skinner klar og stor!

Å, skjul som har fått verne

den lille og hans mor

Elendig og forfallen

av leire og av strå,

halvt uten tak står stallen

som stjernen lyser på.

Rundt krybben står en bue

av lysglans over land.

Det natten lot oss skue

er over all forstand!

Hjalmar Gullberg

En stjerne stiger opp i øst

En stjerne sett ved soloppgang,

står over stedet hvor han bor,

og barnet på Marias fang

er soloppgangen over jord.

Juledags morgen skulle alle restene fra bordet samles omhyggelig sammen. Både kjøtt, fisk, brød, lysestumper og ølskvetter ble rørt sammen og gitt til husdyra. Dette skulle hjelpe på trivselen blant dyra i tiden framover.

1. juledag regnes som familiedagen fremfor noen. Det er ikke vanlig å gå på ubedt besøk denne dagen.

 

Julemusikk eller julesanger er sanger av varierende innhold og form som har til felles at de særlig blir framført eller spilt i tiden rundt jul. De har ofte et innhold som minner om julen, for eksempel ved å henvise til Jesusbarnet, juleevangeliet, julefeiring eller vinter, men kan også være knyttet til høytiden gjennom tradisjon, uten å ha noe egentlig juleinnhold. Mange julesanger er folkeeie, er kjente og blir sunget av store deler av samfunnet. De kan dermed kalles «ekte» folkemusikk. Kilde: Wikipedia

På samme måte som julemat og julepynt følger julesanger forskjellige tradisjoner innen ulike land og språksamfunn, men mange av dem finnes også på flere språk og er spredd rundt i hele verden. Flere julesanger har røtter tilbake til middelalderen, mens andre er blitt skrevet senere. Særlig på 1800-tallet da mange av de moderne juletradisjonene ble formet, ble det skrevet mange julesanger, men det kommer fremdeles nye til.

Den kristne julesangtradisjonen går tilbake til kirkelige julespill og feiringer av juletiden, som man begynte med i middelalderen. Julesangene og -salmene feiret den vidunderlige fødselen av en frelser slik han ble skildret i juleevangeliet. Man finner slike julesanger i hele Europa. Noen av dem har trekk som peker i retning av av å være utviklet fra tidligere hedenske sanger. Norske julesanger i den middelalderske tradisjonen som fremdeles blir sunget er blant annet "Et barn er født i Betlehem" og " Jeg synger julekvad". Samtidig med den kristne sangtradisjonen har man også alltid hatt muntre julesanger uten kristelig innhold, for eksempel sangleker som "Reven rasker over isen" eller "Så går vi rundt om en enebærbusk.

Etter reformasjonen ble feiring av jul med sang og dans uglesett av puritanske retninger. «Bort, Verdens Jule-Glæde» starter en av julesalmene til Hans Adolph Brorson med. Som en av de store dikterne i pietismen kom han til å stå for en fornyelse av julesangene, med mer inderlige tekster, som " Mitt hjerte alltid vanker"og " Her kommer dine armer små". Samtidig gikk julesangene ut av bruk i høyere samfunnslag, men ble ofte holdt i hevd på landsbygden, sammen med mange eldre juleskikker.

På 1800-tallet vokste interessen for julesanger i hele det borgerlige Europa da den opprinnelige tyske skikken med å gå syngende rundt et juletre bredde seg. Man tok opp igjen folkesanger (som den opprinnelig tyske "Deilig er jorden") og skrev en rekke nye julesanger, som " Det kimer nå til julefest" og "Du grønne glitrende treet". Mange av de nyskrevne sangene var salmer som lik de gamle kristne sangene la vekt på hendelsene omtalt i juleevangeliet, men på 1800-talet begynte man også å lage sanger uten religiøst innhold. Dette nådde Norge utpå 1900-tallet, da blant annet sanger som " På låven sitter nissen"  ble til.

Man synger særlig julesanger når man går rundt juletreet julaften og på juletrefester eller ved kirkebesøk i forbindelse med julen. Julesanger er ofte allsang, men kan også fremføres for tilhørere. Gruppene som synger kan være dannet særskilt for dette formålet, eller de kan væra vanlige kor eller andre musikere som opptrer med juleprogram. Musikere kan også opptre med julekonserter eller spille inn singler eller plater med julesanger.

Å «synge julen inn» er en gammel skikk hvor en gruppe sangere kunne besøke hjemmene og synge julesanger, ofte i bytte mot mat og drikke eller penger. Man kan regne det som lykkebringende å få besøk av julesangere og gi dem noe. Det finnes mange forskjellige lokale tradisjoner for å gå fra hus til hus og framføre julesanger, som skandinavisk julebukk, barn kledd som nisser (tidligere ungdommer utkledd som bukk), kontinentaleuropeiske «stjernesangere» (tysk Sternsinger), der barn kledd som de hellige tre kongene, går med stjerner på stenger og synger religiøse sanger, eller britisk wassailing, der en gruppe voksne eller unge jenter pyntet med bånd synger til ære for hus, dyr eller trær.

Selv var jeg med i ei gruppe som holdt wassailing i hevd noen år fordi en venn av oss, opprinnelig fra Kent, ønsket å bringe en britisk tradisjon inn i den norske julefeiringen. Det var virkelig hyggelig som voksen å gå fra dør til dør i Gamlebyen, banke på, synge noen sanger og motta en dram eller to servert på fat av husets vertskap som takk for besøket!

Noe i denne retningen lød det siden 2/3 av Foghorn var med i wassailingparaden

Utvalget av julemusikk i CD-hylla inneholder gamle julesanger fra Hellas, Tsjekkia, Russland, Østerrike, Irland, Spania, Romania, Frankrike, Tyskland, England og Sverige i tillegg til norske kjente og ukjente.
^{Av ny musikk i år blir det folketoner med Helene Bøksle og  Barnet i krybben av Garness, men den musikken er ikke kommet i hus ennå, så første handledag er jeg i platebutikken!}

 ^{1. juledag ble regnet som årets viktigste merkedag for avling, fiske, liv og død.}

 xxx