11. desember - Tegn og varsler i jula

11. desember, advent

Som en del har forstått, har jeg problemer med å få teksten i rett farve! Godt å komme hjem igjen og rette opp feil som ikke var mulig å se i forhåndsvisninga!

Vismennene hadde en lang vei å gå-

 de gikk gjennom ørkenen mellom store kaktustrær

 

Jula og andre høytider har fra langt tilbake i tid vært gjenstand for sterk overtro.

Et gammelt ordtak sier at til all begynnelse er det tilknyttet varsel. Folk lette etter og tydet tegn på spesielle tider av året som f.eks. solsnu, første vinter, -og sommerdag, påske og jul. Høytidene var orakeltider da det var muloig å få svar på viktige livsspørsmål.

Ved å tyde tilfeldige hendelser eller arrangerte situasjoner ved jule- og nyttårstider kunne en få vite om det ble bryllup eller fødsel i løpet av året, hvem som ville dø, eller hvordan avlinga ville bli til høsten osv.

Til hvert eneste viktige gjøremål under juleforberedelsene var det knyttet et varsel som man måtte passe på. Når de hengte opp fugleneket, bakte og brygga øl, var det mye de kunne finne ut om neste år.

Den som fikk først opp fuglebandet, skulle få avlinga først i hus til høsten. Kom det mange fugler i neket med det samme det ble satt opp, ville grøden bli rik.

Var folk gjerrige og satte opp et veldig lite band, ville høstens avling bli dårlig.

Den som hadde den tjukkeste skorsteinsrøyken på juleaften, fikk det lengste kornet, og der hvor gnister fra ilden reiste ut gjennom pipa, ble kornhøsten rik.

Ved juletider, i forkant av et nytt år da sterke krefter rådet, var en "god tid" for å oppdage og tyde varsler om død. Enkelte steder sa man at den første som tok hull på julegrøten etter at de hadde satt seg til bords, ville dø først.

En skulle kanskje tro at det ble mindre spising under slike forutsetninger, men også her visste man råd. Hvis matmora satt en skei i fatet og tok hull på grøten før den ble satt på bordet, kunne man glemme dødsangsten.

Talglysa var et varsel om liv og død. Brant lyset godt med høy flamme så varslet det godt neste året.

Var flammen svakere, var det usikkert hvordan tidene ville bli framover, og lå flammen nesten nede, ja da var eieren "feig" dvs han ville dø snart.

Halmen som ble strødd på gulvet til jul, fortalte også sitt. Hvis det ble funnet halmstrå liggende i kors der noen hadde sittet kvelden før, var han eller hun som hadde sittet der, feig.

Om kvelden kunne husfruen glatte ut asken som lå i peisen når alle gikk for å legge seg. Om det neste morgen var spor i asken som vente mot døra, så var det noen i huset som kom til å dø i løpet av året.

Var det derimot spor fra døra ble det barsl til året.

Julemerker fra uttrykkene  hvis ikke alle julemerker slår feil eller etter alle julemerker å dømme, skriver seg fra skikken å ta varsel av været i de tolv juledagene 25. desember til 6. januar for været de kommende tolv månedene. Hver dag ble det satt et merke i loftsbjelken.

 xxx