18. desember - Girlander

18. desember, advent

 Eslet ble trøtt og fikk sove balnt lammene

Girlander (fra fransk guirlande, blomsterkrans, fra anglo-fransk garlande, fra italiensk ghirlanda, flette ) er blader, blomster el. frukter bundet sammen til en lenke og formet som en sirkel eller krans, bært på hodet som en krone eller drapert i hengende ranker eller remser. Ordet girlander er altså knyttet til det å binde sammen.
Girlandere har vært en del av religiøse ritualer og tradisjoner fra antikken: egypterne plasserte kranser av blomster på sine mumier som et tegn på feiring i forbindelse med overgangen til det hinsidige, grekerne innredet sine hjem, offentlige bygninger og templer med girlander og plassert dem i kryss på bankettbord, i det gamle Roma ble girlandere av rosekronblad var brukt rundt halsen, og utskårne ranker av girlandere var malt på veggene i romerske hjemmene.
Til høytider utsmykket de i antikken templenes alter og triumfbuer med blomsterlenker.
I den bysantinske kulturen ble en spiralkrans laget av blader, frukter og små blomster populær. Den religiøse betydningen av kranser var tydelig i den europeiske middelalderen (ca 5 til 15-tallet) da de ble hengt på religiøse statuer. I løpet av 15. og 16. århundre ble girlandere av frukt og blomster, spesielt roser, brukt i opptog, på festivaler og i bryllup. Under folkfestivaler i Europa bledet vanlig å pynte storfe med blomster, og dansene ble utført med kjeder av blomster som knyttet deltakerne sammen i en ring.

Blomsterkranser er et tilbakevendende motiv i alle klassiske malerier og skulpturer. Siden renessansen har motivet blitt anvendt som et dekorelemement. Man finner bruk av girlandere i arkitekturens ornamentikk og motivet var spesielt mye brukt i empirestilen, gjerne i form av stukk på vegger og i tak.

Julegirlanderen over peisen

Begrepet Corolla eller corollae ble først brukt i en kapitteltittel i Plinius den eldre sin Naturalis Historia: "Hvem oppfant kunsten å lage kranser, når fikk de navnet" corollae ", og hvorfor lagde de dem?."
Begrepet ble tidligere brukt for å beskrive kroner laget av greiner og kvister av trær som ble båret av seierherrene i hellig konkurranser. Senere ble blomster tatt i bruk for å variere fargene og gi lukter til den for "øke effekten". Plinius påpekte at maleren Pausias gjenskapte girlanderne som Glyccra lagde, så vakkert. Hun utfordret derfor Pausias til en konkurranse der hun gjentatte ganger varierer designet, og dermed var det (som Plinius skrev) "i virkeligheten en konkurranse mellom kunst og natur". Denne hendelsen kan spores tilbake til olympiade nummer hundre via Pausias malerier.
Disse "chaplets av blomster" ble mote, og utviklet seg til den egyptiske chaplets, laget av eføy, liljer og granatepleblomster. Ifølge Plinius var det P. Claudius Pulcher som var den første til å lage vintercorollaen. På det tidspunktet da blomster og plantemateriale ikke var tilgjengelig, formet han lenker av tynne skiver av horn i forskjellige farger.
Etterhvert ble disse girlanderne kjent i Roma først som "corollae» (diminutiv av korona). Plinius mente navnet uttrykkte noe som kunne likne "bemerkelsesverdig delikate materialer".

Girlanderen over døra til Marsinpanhuset i Lübeck

Historien om blomsterdekorasjoner går tilbake til de gamle egypterne som er kjent for å være de første som ordnet blomster med tanke på presentasjon. Blomster har spilt en sentral rolle i innredning og gravskikker gjennom gammel historie. Egypterne har brukt dekorative blomsteroppsatser så langt tilbake som 3000 f.Kr.. Det finnes en rekke illustrerte steinrelieffer, friser og malerier som tydelig viser hvordan blomsteroppsatser ble arrangert. Vanligvis ville egypterne ha avskårne blomster i høye vaser, også som bordpynt. Blomster ble ansett å være en svært viktig del av kulturen. Det finnes en rekke forskjellige blomster som ble ansett som svært betydningsfulle av egypterne. Selvsagt påvirket tilgjengeligheten av blomster også valget de gjorde. Den viktigste blomsten som ble brukt i egyptisk blomsteroppsatser var lotusblomsten. Disse spesielle blomstene hadde enorm religiøs betydning for egypterne. De forbundet med den egyptiske gudinnen Isis, og dermed blomsten ble ansett for å være hellig. Palmen og papyrus planta hadde også en spesiell religiøs betydning, og de var assosierte med andre egyptiske guder. En rekke andre blomster skal ha blitt funnet i egyptiske graver fra antikken. Arkeologer har funnet eksempler på blomsterkranser som ble lagt sammen med de døde. I en sarkofag i Kongenes Dal ble det i 2006 funnet mange vevde blomst girlandersom viser blomstenesbetydning i gamle egyptiske begravelser. Egypterne var de første til å lage blomsterdekorasjoner til begravelsesskikkene. Noen av de mest brukte blomstene til å lage kranser av, var roser, liljer, iris, anemone og ridderspore.
Familiemedlemmer og sørgende antas å ha hatt girlandere rundt halsen og etterlatt blomster på gravene til kjære døde.
I Bibelen beskriver vers 4:9 visdom som: "Hun vil plassere en vakker krans på hodet, hun vil skjenke deg en strålende krone."

Old Meg she was a Gipsy

And liv'd upon the Moors;

Her bed it was the brown heath turf,

And her house was out of doors.

Her apples were swart blackberries,

Her currants pods o'Broom,

Her wine was dew o' the wild white rose,

Her book a churchyard tomb.

Her brothers were the craggy hills,

Her Sisters larchen trees -

Alone with her great family

She liv'd as she did please.

No Breakfast had she many a morn,

No dinner many a noon;

And 'stead of supper she would stare

Full hard against the Moon.

But every Morn, of wood bine fresh

She made her garlanding;

And every night the dark glen Yew

She wove and she would sing.

And with her fingers old and brown

She plaited Mats o' Rushes,

And gave them to the Cottagers

She met among the Bushes.

Old Meg was brave as Margaret Queen

And tall as Amazon:

An old red blanket cloak she wore

A chip hat had she on -

God rest her aged bones somewhere

She died full long agone!

xxx