12. desember - Julekort - marmorering

12. desember, advent

Hyrdene ved bålet ble plutselig oppmersksomme på stjerna

som bevega seg over den opplyste nattehimlen

Julekort

I de siste 160 åra fram til tusenårsskiftet har julekortproduksjonen vært en storindustri. Det første "ordentlige" julekortet ble trykket i England i 1843, og det neste kom 1848. Julekortenes  motiv har variert fra vinterlandskap, nisser og juletre med lys gjenskapt av kjente kunstnere og gode amatører, noen malt imponerende med føtter og munn. De spredte også flere av Norges mest kjente kunstsverk til hjem som sjelden fikk kunnskap om våre kunstnere på annen måte. Julekort er nå blitt samleobjekter.
Enkelte av motivene har nærmest vært uforandret siden starten.
Julenisse og bymotivet kom omtrent samtidig og har vært å finne på kort fra ca 1850. Disse motivene grep ikke skikkelig om seg før i 1880-åra. Før den tida var kortene forbeholdt de øvre sosiale lagene og bar preg av forfinet overklasse og luksus mer enn selve juletida.

Julekortene ble overkommelige for alminnelige folk først rundt århundreskiftet. Da var framstillingen mekanisert og dermed billigere. Kvaliteten på trykket, farven og papiret sank også!
Fra 1880 får vi kort med motiv malt av ledende kunstnere. Noe senere ble julekort med fotograferte motv populære. De kunne vise idylliske familieselskaper og snødekte landskap.
Reproduksjoner  eller foto av kjente kunstverk ble først vanlige langt inn på 1890-tallet.
Motivkretsen mellom 1880 og 1920 konsentrerte seg om julenissen med gaver og den lille gårdsnissen på låven side om side med fjellandskap og stavkirker.
Men det egentlige julebudskapet med religiøst innhold kom senere. Englene, den hellige familien i stallen, gjeterne på marken og de tre hellige kongene ble ettertraktet først på midten av 1900-tallet.
Under krigen bar julekortene preg av motstandsbevegelsen. I 1942 tegnet Thorbjørn Egner et julekort med en nisse uten lue -  "Hvem tok nisselua mi?" Folk demonstrerte mot nazistene ved å gå med rød nisselue. Det forarget nazistene som svarte med å nappe luene av dem.
Det første julekortet bar teksten «A Merry Christmas and a Happy New Year to You» og ble tegnet i 1843 av britiske John Calcott Horsley. I 1875 begynte den tyskfødte lois Prang å masseprodusere julekort i USA .

Dette er det eldste julekortet jeg fant i bunken min. Det er sendt jula 1921 til tante Ruth fra tante Helene som var kjæreste med onkel Sverre på den tida. Senere gifta de seg. 
Danmarks første julekort kom fra Tyskland og ble sendt på 1870-tallet. I 1880-åra sendte papirfirmaet Levison ut de første danske julekortene i København. Motivet var en nisse, og kortene ble snart en suksess. I forlengelsen av julekortene ble også andre lykkeønskningskort framstilt. Rundt 1900 var skikken med å sende julekort blitt vanlig også i Norge.
Det er flere kjente tegnere og illustratører som har laget norske julekort med nisser, bl.a. Nils Bergslien, Trygve M, Davidsen og svenske Jenny Nystrøm. Av nye nissekort er kanskje de nostalgiske motivene til Kjell Midthun mest kjent. Under krigen ble det produsert nissekort med motiv som antydet motstandskamp og misnøye med okkupasjonsmyndighetene.
I 1904 ble julemerket oppfunnet i Danmark av postmester Einar Holbøll. Dette var spesielle frimerker som ble solgt for å støtte veldedige formål, og skikken var i mange år også populær i Norge.

Dette julekortet fikk jeg fra en venn i Paris jula 1987. Det er skrevet julehilsen på seks språk. Julekort er noe du sender til venner og familie for å vise glede eller takknemlighet, eller bare for vise at man er glad i dem. Jeg har samlet på de julehilsnene jeg har fått med hilsen på mange språk!

I dag er det ikke like vanlig å sende julekort som det var før i tida. 
Julekort sendes likevel av mange, også ikke-kristne, i den vestlige verden og i Japan. 

Det er ekstra hyggelig både å sende og motta selvlagde kort. Marmorering er en gammel og lett teknikk til å dekorere ensfarvede ark i.

Marmorert papir

Materialer:
Oljemaling i flere farver
Gammelt papir til de første forsøkene
Ensfarvet pent papir
Plastikkbalje
Lakk/maling på oljebasis
Terpentin
Små glass til å rør ut farve og terpentin i
Trepinner
Aviser

Fyll balja med kaldt vann.
Hell litt farve opp i hvert sitt glass.
Tilsett litt terpentin, så farven blir tynnere.
Dypp en pinne i en av farvene og drypp noen dråper i vannet.
Farven skal legge seg på overflata og flyte utover.
Gjør ikke farven det, er den for tjukk.
Ta da litt mer terpentin i glasset.
Drypp noen dråper av de andre farvene i vannet også.
Rør forsiktig rundt med en ren trepinne og dann et mønster.
Før papiret forsiktig over vannflata. Pass på at det ikke kommer luftbobler under.
Mønsteret overføres til papiret. Løft det opp og la det tørke på en avis.
Drypp mer farver i vannet, rør rundt og før neste papir over vannflata.

xxx