tirsdag 15. desember 2009

15. desember - Juleneket

15. desember, advent

Og engelen fulgte de tre vise mennene med blikket
 og passet på dem hele veien.




Juleneket er en ekte norsk tradisjon som går langt tilbake i tid. Opprinnelig er det en hedensk skikk. Den kunnskapen vi har om det strekker seg tilbake til 1700-tallet.
Om juleneket forteller Erik Pontoppidan i 1753 at "Juleaften gaar den Norske Bondes Hospitalitet saavidt, at han end ogsaa byder Fuglene til Gjest, settende et utærsket Korn-Neeg udenfor Lade-Døren paa en Stang, hvor smaa Fugle  holde sig ret lystige."
Skikken er imidlertid eldre både i Norge og Sverige: Minst to nek ble satt på staker på hver side av låvedøra. Kom det straks mange småfugler i nekene, ble det et fint kornår neste høst, kom skjæra som første fugl i neket, ble det uår.
I tillegg til at det ble hengt opp kornnek, fikk dyra også noe ekstra godt å kose seg med. Mange steder ble det malt et tjærekors over fjøsdøra for å holde onde makter borte.








Kornbånd eller nek er en bunt med korn som er bundet sammen på midten. I tidligere tider ble kornet skåret med sigd i skuronna, og når man hadde en passelig stor bunt, ble den bundet sammen med halmstrå som ble lagt rundt midten på båndet og knyttet. Denne handlingen har ført til benevnelsen kornbånd.







Kornbåndene ble så satt på staur, eller støttet opp mot hverandre, for å tørkes. Når de var tørre, ble de kjørt inn og lagret på kornlåven. I en tid da kornet ble håndtert mange ganger, var det praktisk at kornet var buntet sammen til passelig store kornbånd. Kornbåndene kunne ikke være tjukkere enn at halmen kunne knyttes rundt dem. At de ikke var så tjukke, førte også til at de tørka fortere.
Det har lenge vært vanlig å sette et kornbånd utenfor vinduet i julen. Det kan imidlertid se ut til at dette elementet i julefeiringen ikke er like gammelt som de øvrige. Om denne skikken ble innført av omsorg for fuglene, eller fordi man syntes det var fint å se på, er uvisst.
Frukttrærne hadde også sine beskyttere. Det var Frøyas terner.Til dem skulle man ofre tarmavfallet fra svineslakten slik at man kunne være sikker på god frukthøst det kommende året. Dessuten skulle husfruen binde julhalm om stammen.







Juleneket var ment som offer til de gamle gudene for å sikre god avling. Etterhvert endret det funksjon, og i dag settes det opp ikke bare for å skape stemning og markere en høytid, men også for at fuglene skal få mat og ta del i vår julefeiring.





Julekort laget av Dana og Radu på kaminhylla sammen med den "ekte" norske nissen med nek som de fikk av meg, til minne om deres første jul i Norge!


Engelen Gabriel er kjent både innen kristendommen, jødedommen og islam. Noen kristne religioner mener at Gabriel er en erkeengel som holder orden blant de øvrige englene. Gabriel er et mannsnavn med opprinnelse i det hebraiske navnet Gavri'el (גַבְרִיאֵל). Det er dannet av de hebraiske navneleddene geber, "mann" eller gabar, "sterk" og el, "Gud".  
Kilde: Wikipedia
xxx

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!