16. desember - Julenissen

16. desember, advent

 

Maria blir urolig og forbereder fødselen. 

Hun henter vann og varme tepper, 

og Josef samler sammen høy til krybben.

Nissen var opprinnelige haugbonden som en gang i tiden hadde anlagt gården.

Flere steder på Østlandet kalles han tomte fordi han hadde ryddet tomta der husene var tuftet.

Nissen var en liten, men sterk gråkledd kæll med rød topplue, sidrumpa knebukser, lang trøye, tresko og langt skjegg. Han var dessuten lodden over hele kroppen.

Nissen kune være gårdens beskytter, og folkets gode hjelper. Han mislikte bråk og støy fra folket om kvelden. Nissen hadde et moralsk og følsomt sinn. Det var store kontraster i hans måte å være på. Han svært var glad i vakker sang og musikk. dersom folk dansa etter nissenes felespill, greide de ikke å stanse før det falt om i svime. Nissene liker ikke ild - heller ikke tordenvær!

Før folk satte seg ved julebordet, skulle både husdyra og nissen på stalltrevet ha julemat og gode juleønsker. Fikk de ikke godt stell, stelte de i stand spilloppmakerier og galskap. men de likte ikke banning.

Grøt med smørøye var den maten som oftes ble satt fram til nissen i fjøset, men gaver ville de ikke ha.
Nissen var gårdens beskytter, og det var derfor viktig at han fikk grøt med smørøye i julaften. For hvis hestene hadde fått flettet halen eller manen sin da var det nissens verk!
Tjenestejenta på Rød på Kråkerøy ville en gang spille nissen et puss og gjemte smørøyet på bunnen av grøtfatet. Da nissen fant grøt uten smørøye, ble han sinna og gikk ned i fjøset og slo den beste melkekua i hjel. Deretter satte han seg til å spise julegrøten. Da han kom til bunnen av grøtfatet og fant smørøyet, ble han lei seg. Han gråt og bar seg veldig, og ville gjerne gjøre det godt igjen.

Han gikk derfor ned i fjøset og fjernet den døde kua. Så dro han til nabogården der han tok den beste kua og satte den i båsen på gården der han bodde. På den måten gjorde han opp for seg!

Noen av dem bodde under tuntreet eller i berget, men det vanligste var at han sov i egen seng på låven der han tok seg av hestenes ve og vel, var med på kalvingen og snudde høyet.

De grå hestene nissen var mest glad i, flettet han manen på.

Nissene lever ikke evig. De dør i høy alder etter et langt liv.

Midtvintersnatten er kald. Der slår

gnister fra stjernene over.

Like til morgenen ligger en gård

øde i skogen og sover.

Månen senker sin ring der bak,

hvit lyser snøen på trær og tak,

hvit ligger eng og åker.

Bare en nisse våker!

Viktor Rydberg

Akvarellen over er malt av en lokal kunstner og illustratør, Egil Torin Næsheim, som har spesialisert seg på å male norske folkemotiver som nisser, vetter, troll og det som verre er! Dette motivet kalles "Epletreets hemmelighet".
Ordet Nisse kan komme fra Nils som er en dansk forkortelse for Nikolas, men der er også sannsynlig at det kan komme fra det gammel norske ordet gno-niðsi som betyr gnomnisse, som igjen kan referere til dagens fjøsnisse. Men vi vet at Odin, som Jólnir, Julens Herre pleide å dele ut frukt og nøtter til krigerene sine ved vintersolverv. Og dette har gitt ham troverdighet som en av de første typiske julenisser.

Wenche på Troll och citroner har også en side om nissen i den flotte boka si om nordisk folketro.

Der står det blant annet:

Nissen lever ofte alene og kan være vanskelig å få øye på. Han kan bli mange hundre år og beskrives gjerne som en meget gammel mann med hvitt skjegg, grå klær og rødaktig lue. Han er mindre enn et menneske, men han er sterk, og har stor magiske krefter.

Illustrasjonene er verd å se. Her viser jeg ingen, for det har Wenche sørget for ved å legge dem ut sjøl.

Se http://wencheskjondal.blogspot.com/2009/09/nordisk-folktro.html

http://wencheskjondal.blogspot.com/2009/07/alla-kanner-vel-till-tomtenissen.html
Dagens julenisse  kom til Norge og Norden på slutten av 1800-tallet. Legendene forteller imidlertid at forløperen til julenissen skal ha vært biskop i en havneby kalt Myra i det nåværende Tyrkia allerede tidlig på 300-tallet. Han gikk under navnet Nikolas av Myra og ble kjent for å gå med gaver og hjelp, ofte utkledd og i skjul, til voksne og barn som var i nød. Han ble raskt sett på som helgen og ble kalt Sankt Nikolaus eller Sankt Nikolas. Gjennom århundrene spredte skikken med gaveutdeling til barn seg over stor deler av Europa og på engelsk ble julenissen hetende Santa Claus, en avledning av Sankt Nikolas via det nederlandske Sinterklaas.
Den norske fjøsnissen har ingen slektskap med den nåværende julenissen. Fra Europa ble forestillingen om den gavmilde julenissen eksportert ti USA. Senere fikk Europa tilbake den amerikanske versjonen, det vil si en tykk julenisse med hvitt skjegg, rød jakke, rød topplue og svarte støvler og med gavene i en slede trukket av reinsdyr.

  

Guttane med Snekker Andersen, kona, ungene og julenissen

Tøydukkene laget jeg til en framføresle av historien om Snekker Andersen.

Jorden venter, jorden smiler

vinterhvit og julekledt.

Hus og hytter er beredt.

Underet er atter skjedt:

Verdens store hjerte hviler.

Dype, tunge klokkeklemt

vekker underlige minner

fra en barndomstid som skinner

ofte fjernt, men aldri glemt.

Barnefryd og barnelatter

barnesang om juletre

da Vårherre selv var med,

strødde ut av himlens skatter.

Jorden venter, jorden smiler.

Snøen faller bløtt og lett.

Og en trett og fattig tviler

drømmer barnets drøm og hviler.

Underet er atter skjedt!

Inger Hagerup

xxx