Mon tro...

.

om ikke dette juletreet i Avignon er det verste jeg har sett noen gang.
Eldstesønnen og Herren i huset og haven tok skogsklærne på og øksa fram i dag tidlig for å gå på selvhogst. Da de kom fram til gården, var ingen juletrehandelsmann å se, ikke ett spor i snøen, så han hadde sannsynlig fått nok... og tatt juleferie.
Så da var det bare å kjøre til nærmeste salgssted. Der hadde de visstnok bare helt forferdelige grantrær igjen.
Nå står det en kraftig edelgran i stua og bare venter på å bli pynta!
Sant skal sies, jeg er veldig sær på nettopp det med juletre, og jeg er nok vanskelig å ha med å gjøre på dette området.

Nå står det der uten tydelig topp, for den var blitt knekt i løpet av veksten. Fem greiner har kjempet om å få overta rollen som stjernebærer. Ingen nåde her i gården. Her skal ingen forfordeles. Alle ble klipt bort med én tanke i hodet: det skal podes inn en ny topp i midten. Lettere sagt enn gjort. Nå balansere stjerna på en avklipt grein til ære for fotografen. En mer permanent ordning kommer på plass etter hvert.

Det ble ikke plass på treet til de hekla snøkrytsallene etter mamma. De blir liggende i posen til neste år....