E, ABC-Skandinavia

.

Før

Nå

Ekheim - klikk på bildet!

Villa Ekheim ble bygget i to etapper, der første byggetrinn ble reist i 1896 mens det andre ble tilføyd i 1900. Dette eventyrslottet av et hus på Kråkerøy blir betegnet som et monument over Fredrikstads såkalte plankeadel. Ekheim var en kraftig ombygging og utvidelse av den gamle administrasjonsbygningen til Røds Brug, og ble tatt i bruk som bolig av trelasthandleren Hans Kiær.
Villa Ekheim er kanskje noe av det nærmeste man kommer den berømte prakt som kunne oppleves i det nedbrente Holmenkollen turisthotell II, som ble bygd på samme tid, og med samme arkitekt, Ole Andreas Sverre fra Fredrikstad. Røds Brugs bygninger ble opprinnelig reist av Ole Sverres far, byggmester Erik Olsen.
Sammenlignet med det ovennevnte hotellet fremstår Ekheim som noe lettere i utformingen, med panelte flater og innslag av myke jugendformer. Den praktfulle villaen framstår ikke idag med sine opprinnelige farver, men er malt hvit.

Hans Kiærs sønn, Anders Kiær (1892-1981), bodde på Ekheim like til sin død.

Kilde:http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/fredrikstad/rodsveien.12.html

Villa Ekheim ligger vakkert til i en skråning på den andre siden av veien, rett nedenfor der jeg bor,      ... og over en bakketopp. Jeg har alltid vært fascinert av dette praktfulle dragestilhuset som har tillhørt plankeadelen i distriktet. Det er som å få komme inn i en annen tidsalder og oppleve Soria Moria!

Elingård, storgård i vestre Onsøy. Dens historie er kjent fra middelalderen. En av de eldste kjente eiere var Jon Havtoreson, dattersønn av Håkon V. Han levde på 1300-tallet. Fra ca. 1600 frem til 1788 tilhørte gården familiene Bjelke og Huitfeldt, som var beslektet gjennom ekteskap. På 1800-tallet skiftet gården eier flere ganger, og store deler ble frasolgt, bl. a. Hankø og Huseby. Den siste private eieren (jfr. Elinborg) la ut betydelige arealer til dyrepark, bl. a. for villsvin, dådyr, harer og fugl. I 1948 ble bygning, innmark og litt av skogen solgt til foreningen Libertas, som brukte stedet til kursvirksomhet. Kommunen overtok Elingård i 1978. Den drives nå som museum.
 Nåværende hovedbygning er fra 1749, oppført av general Henrik Jørgen Huitfeldt etter at den eldre bygningen var brent ned. Sidefløyene er antagelig oppført av sønnen Valentin Huitfeldt, eier 1751-78. Etter de mange eierskifter er det lite igjen av gammelt inventar. Et par rom har tapeter fra midt på 1700-tallet og første del av 1800-tallet. Salen fikk sitt nåværende utseende i perioden 1805-24.
   

      

 

Anlegget er omkranset av et borganlegg med vollgraver, antagelig fra Jens Bjelkes tid. Den gamle renessansehaven er gjenskapt. I et blomsterbed foran inngangen er plassert en liten pikefigur utført av Arne Durban. E. ligger i et rikt kulturlandskap med fornminner, husmannsplasser og mølledam.

Elingård har tilhørt en gammel gren av familien. På slektsbloggen min står det at Aase Ulfsdottir, født  rundt 1319, død rundt1433, gifta seg med Oluf Torsteinsson Gyllenhorn av Elingaardog Hafslund (adel). Aase er det 18. leddet, jeg det 35., i rekka regna fra Harald I Halfdansson, Norges konge. Blodet som renner i mine årer har nok mista mye av blåfarven siden den gangen!

Evja var den alminnelige betegnelse på Veumbekkens evje fra utløpet i Vesterelva omtrent så langt opp som til Huths gate. Den var farbar for små farkoster, hadde kaier på begge sider og var viktig for småbåttransport og som småbåthavn. Det var bro over Evja ved Seierstensgaten, og en mindre bro ved Borggaten («Lillebroa») og en gangbro ved Huths gate. Brogaten som forbinder Storgaten med Myragaten, har sitt navn etter Pretoriusbroa. Den går parallelt med E. Den nedre delen av Veumbekken fra Vestre Fredrikstad gravlund inklusiv Evja ble lukket fra 1939 av.
Evje er en del av elv eller bekk med rolig strøm og vanligvis bredere løp. Gjennom tettbebyggelsen på vestsiden hadde vi tidligere tre åpne bekker som dannet evjer: Råbekken, Tobiasbekken og Veumbekken. Betegnelsen Evja ble brukt fra utløpet omtrent så langt opp som vannstand og tidevann i Glomma bestemte strøm og vannstand i bekken.

Det har vært mye snakk om å åpne bekkene igjen. Det ville jeg ha stemt for! Tenk om vi kunne bli Østfolds Venezia.

Eika. Fram til 1940-årene sto det en gammel mektig eik i krysset der Glemmengaten, Traraveien og Øyvind Sørensens gate møtes. Tross iherdige forsøk lot treet seg ikke redde. 17. mai 1943 måtte den fjernes. For eldre generasjoner var dette krysset det alminnelige utgangspunkt for speidere og andre små og store grupper som skulle på tur i Fredrikstadmarka: «Vi møtes på Eka».

Jeg husker mamma fortalte mye om at vennene møttes under Eika like ved skolen deres. Onkelen min lagde kjevla av et emne fra stammen til det kjære eiketreet.