H, ABC-Skandinavia

.

Hammerveien, den østligste gaten i Grønli haveby, en kort gate fra Skogløkken til Fagerliveien.

Jeg bodde i denne gata til jeg var seks år. Det var trygt å leke, sykle og gå på ski i den, for biltrafikken var liten på den tida. Her var det om å gjøre å vise at vi var ekte nordmenn, født med skia på beina! Albumet gjemmer mange gode minner.
Husene til tross for at noen hadde to etasjer, ble kalt bungalower. De var bygd etter kirgen i såkalt 'funkis' stil med liggende kledning i tre, fullvalma tak, og torams- kobla,-sidehengsla vinduer - og dessuten hjørnevinduer, et typsik trekk.

Hankø el. Hanke, den største øya utenfor vestkysten av Onsøylandet skilt fra fastlandet med det 3 km lange Hankøsundet, 3,85 km2. H. hørte til Elingård-godset, men ble i 1877 skilt ut som eget bruk. Daværende eiere av Elingård, brødrene Bjørneby, dannet da et konsortium som anla H. Bad og Kystsanatorium. Det ble på kort tid et meget populært rekreasjonssted. Etterhvert ble det utbygd til et meget omfattende anlegg med villaer, hoteller, restaurant, ridebane, tennisbaner, dyrepark etc. og frilufts-badeplasser på vestkysten (Treuville, Vabukta). Hotellet skiftet eier i 1910, og ble fra da av etterhvert et mer regulært sommerhotell.I mellomkrigstiden og under okkupasjonen forfalt anlegget. Hankø Nye Fjordhotell A/S, som overtok i 1976, har modernisert og bygget ut hotellet igjen. Helt fra 1882 har H. også vært knyttet til seilsport.Tallrike regattaer er arrangert i farvannet utenfor med start fra Garnholmene, tre små øyer like sør for H. Kongefamilien har sommervilla på H., --> «Bloksbjerg».

Hauges Minde. Legpredikanten Hans Nielsen Hauge ble født på østre Hauge i Rolvsøy i 1771 og bodde i barndomshjemmet frem til 1801. Her opplevde han sitt åndelige gjennombrudd i 1796. Han døde i 1824. Huset er nå bevart som museum.

Heimdals gate, bratt gate fra Brogaten opp til St. Hansfjellet til Sjømannsgaten. Den var inntil ganske nylig bare for fotgjengere, men er nå opparbeidet og åpnet for biltrafikk. Navnet er fra 1902. Heimdal var i norrøn mytologi en av Odins sønner, kalt den «hvite ås». Han var gudens vokter. Med luren Gjallarhorn varslet han alle verdener.

Horgen, gård i nordre Rolvsøy, g. nr. 700. H. er Rolvsøys største gård med 633 daa jordbruks- og 1200 daa skogbruksareal. Navnet: Oldnorsk «horgr» var betegnelsen på et offersted.

Hver vår var familien på biltur til Horgen for å plukke liljekonvall. Det ble ikke bare en bukett men mange og store!

Hunn, gårder like nord for Hunnebunn. De er viden kjent som åsted for overordentlig rike funn av fortidsminner. Feltet inneholder over 100 synlige gravminner fra bronsealder og vikingtid, en rekke stenkretser, samt rester av boplasser og åkerlapper med plogspor fra stenalder. Ved en systematisk utgraving på 1950-tallet fant man også våpen, keramikk sølv- og gullsmykker, en del av dem fra Romerriket. Det tyder på at H. har vært sete for en mektig slekt. Man regner med at gravfeltet utelukkende har vært benyttet av denne ene ætten gjennom alle århundrer fra bronsealder frem til kristendommen gjorde slutt på de hedenske gravskikker.

Huth fort, batteri på Kjærringholmen i Vesterelva, bygd 1788/91 Fortet er nå overlatt i Fortidsminneforeningens varetekt som kulturminne. – Heinrich Wilhelm von Huth (f.1717) var sakser, offiser i dansk-norsk tjeneste fra 1766, general 1772, sjef for artilleriet. I Norge var han 1772-74 for å lede rustningene her, og flere ganger senere. Han fikk oppprettet Norges geografiske oppmåling i 1773, og var institusjonens øverste sjef helt til sin død i 1806.

Jeg kommer til å legge flere bilder til tekstene så snart jeg har fått vært på stedene og fotografert !