F, ABC-Skandinavia

.

Fergestedsveien, gate på Cicignon i øst-vest-retning fra byens fergested til Phønixplassen der den går over i Nygaardsgaten. Den følger trasèen til Gamle kongevei som gikk her lenge før det var noen bebyggelse på disse kanter. Da Cicignon fort ble bygd, kom vollene like inn til sørsiden av veien (på strekningen fergestedet-Glacisgaten). Bare ett hus var det plass til mellom vollen og veien, nåværende nr. 5, bygd noe etter midten av 1800-tallet. Bygningene, som nå brukes av Østfold Kunstnersenter og til prestebolig, er ombygde deler av grosserer Halvor Bjørnebys herskapelige gård. Forøvrig er denne strekningen nå parkmessig behandlet. Den øvrige bebyggelse til Fergestedsveien er en blanding av bolighus, kombinerte bolig- og forretningsgårder og institusjonsbygg fra 1800-årene til 1960-årene. Nr. 1, helt ute på østenden av vollen, er «Shipping», bygd 1919 til bolig og kontorer for Fredriksstad Shipping Co. A/S. Nr. 2 like ved fergstedet var tidligere havnevesenets nye administrasjonsbygg, oppført på en del av den tomten der fergemannens gård «Færgehuset» lå i sin tid. Ankeret på plenen utenfor er et fullriggeranker fra århundreskiftet, funnet i Glomma. Den store trevillaen med uthusfløyer på hjørnet av Cicignongaten, nr. 14, er bygd i 1868 og senere påbygd. Den er en typisk representant for byggeskikken i den siste delen av forrige århundre. Den pågående restaurering tar sikte på å føre den tilbake til det utseende gården fikk i 1898, i enkefru Bings eiertid. Den dominerende bygningen i vestre ende av gaten er Klubselskabet Phønix.
Festningsbyen, det samme som Gamlebyen, men betegnelsen F. brukes helst når temaet først og fremst er anleggets militære betydning eller historie. De permanente befestninger ble reist i årene etter 1663 da generalkvartermester Willem Coucherons planer ble approbert av kong Frederik III. Det ble gjort enkelte forandringer i hans etterfølger Christian Vs regjeringstid, men fra 1727 har de vært slik de fremtrer i dag. Mot landsiden har festningen jordvoll med en vanngrav foran. Den er oppdemmet i begge ender da vannsstanden i graven er høyere enn i Glomma. Mot elva er jordvollen avgrenset med en solid granittmur. Ikke bare de militære installasjoner og bygninger, men også sivilbefolkningens bolighus fikk plass innenfor vollene. Fredrikstad ble således en festningsby av kontinetal-europeisk type, i dag den eneste bevarte i Norden.

I Fergetsedsveien var det både bakeri, meieri, kolonial, tobakkutsalg og tre kiosker i tillegg til en farvehandel. Her fikk vi alt vi trengte til livets opphold til tross for at sentrum bare var et par kvartaler unna. I dag er det bare konditoriet i det gamle bakeriet og en kiosk som holder det gående. Heldigvis har folk startet å restaurere de flotte trehusene med tårn og spir fra tidlig 1900-tallet. Et tydelig tegn på det er stilaset og tilhengeren som står ute i gata.

Foten, offentlig badeplass på vestsiden av odden som danner sørspissen av Onsøy-landet. F., som har langgrunn strand og fine knauser, har gjennom hele vårt århundre vært et populært badested, spesielt for barnefamilier. Fredrikstad Bryggeri kjøpte stedet i 1934 og ga det til Fredrikstad, Glemmen og Onsøy kommuner i 1949.

Dette avisutklippet viser familien en sommerdag av mange på Foten. Her har jeg tilbrakt mange somre fra jeg ble født til jeg ble voksen. Etter at vi fikk båt, har det ikke blitt så mange turer dit. Det var her jeg lærte å svømme - over og under vann, hoppe og stupe!

Tegning av ukjent kunstner

Fredrikstad festning omfattet Festningsbyen (hele det daværende Fredrikstad) og de fremskutte verker: Cicignon fort, Huth fort, Isegran fort og Kongsten fort, samt en fortresse på Akerøya i Hvaler som mest tjente til å gi norske skip en trygg havn i ufredstider. Utbyggingen av Fredrikstad festning skjedde først og fremst under ledelse av generalene Willem Coucheron (d. 1689) og J. K. von Cicignon i tidsrommet 1660-1730.
Festningen ble nedlagt i 1903. I tiårene som fulgte, ble både de militære bygninger og festningsanleggene vanskjøttet. En gryende forståelse for disses antikvariske verdi kom først ved begynnelsen av 1930-årene. Enkelte forbedringer ble gjennomført, men fart i restaureringsarbeidet kom først i 1980-årene. På initiativ av kommandant T. H. Oppegaard ble det i 1985 oppnevnt en restaureringskomite med representanter for Forsvaret, Riksantikvaren og kommunen. Komiteens detaljerte «Restaureringsplan for forsvarsverkene i Fredrikstad» ble fremlagt 1987. Et par år senere kom den første statlige bevilgning som gjorde det mulig å sette i gang det omfattende arbeidet på så vel hovedfestningen som på Isegran. Stykke for stykke trer deretter festningsverkene frem i den skikkelse Coucheron og Cicignon gav dem. Fullføringen av restaureringen ble markert ved et besøk av kong Harald i august 1994. Akerøy fort er restaurert på privat initiativ og med betydelig dugnadsinnsats.

Fredrikstadbroa

Tegning av ukjent kunstner

Friedheim, lokale for Slevik Vel innerst i Slevikkilen. Huset var opprinnelig Lars Mørchs hjem i Nygaardsgaten, og ble i 1916 flyttet sjøveien til nåværende plass. Det har navn etter daværende eiers hustru Frieda. Det var i privat eie til 1978 da det ble overtatt av velforeningen. Veggmalerier i spisestuen er utført av Ivar Bruu.

I karnevalenes storhetstid arrangerte vi barnekarneval på Friedheim, og minnene fra disse er vel bevart i diverse almbum. Alle barn av venner, venners venner og naboer hadde det gøy med konkurranser og leker til langt ut i sene sommerkvelden. Her viser eldstemann stolt fram egendesigna dinosaur/dragekostyme.

Frøyas gate går opp på St. Hansfjellet fra Glemmengaten gjennom Hørra og i en bue tvers over fjellet til nordre del av Valhalls gate. Gaten som nå er hovedoppkjørselen til fjellet, ble anlagt i forbindelse med 1980-årenes store boligbygging på fjellets nordre del. Da gaten fikk navn i 1983 holdt man seg til navnetradisjonen fra århundreskiftet. Frøya var en av de viktigste fruktbarhetsgudinner i den norrøne gudetro. Hun var av vane-ætt, men ble opptatt blant åsynjene, den fornemste gude-ætten. På grunn av hennes opphav kalles hun også Vanadis. Hennes bolig var Folkvang. Rundt i landet, bl.a. på Kråkerøy, er det en rekke forsamlingslokaler som bærer dette navnet.

Nok en gate som jeg passerer fram og tilbake fra jobb, med navn fra norønn mytologi .

Færgeporten, den nordligste av de tre portene i festningsbyens mur mot elva, bygd i 1727 i Frederik IVs regjeringstid. Hans monogram står over porten. Som navnet sier er F. beregnet som atkomst til byen for trafikken med fergene som i mange hundre år har krysset Glomma på samme sted som i dag. Porten ble imidlertid for trang da biltrafikken begynte å gjøre seg gjeldende. Muren måtte derfor åpnes like sør for Færgeporten.
Færgeportgaten, tverrgate i Gamlebyen fra Færgeporten til Voldgaten. Husene har matrikkelnummer 75-85. Første huset på venstre hånd fra porten er en forretningsgård fra ca. 1785. Den bærer fortsatt navnet «Balaclava», et navn den fikk den gang det var vertshus her. Balaclava var den britiske hovedbase på Krim under Krimkrigen 1853-56. Apoteket «Svanen» holdt til i gården i mange år. Nå brukes huset, foruten til bolig, til kunstutstillinger og som selskapslokale.
Midt i mot, på den andre siden av gaten, ligger Kommisjonsgården, bygd 1830 for kommisjonsmøter, militære kontorer og rettsmøter. Den har nå i lang tid vært brukt til offisersboliger. Hjørnebygningen F./Kirkegaten huset Gamlebyen barneskole. Førsteetasjen er gjenoppbygd etter brann i 1784 på kjelleretasje fra 1722. Den har tjent som lokaler for forskjellige skoler helt fra gjenoppbyggingen og ble overtatt av kommunen i 1820. Annenetasjen er påbygd 1892 da det ble folkeskoler her. Skolen ble nedlagt 1989. Det lille parkanlegget midt imot er prydet med billedhugger Arne Durbans lille bronsefigur «Sittende pike». Diagonalt fra skolen ligger nr. 79B som var lokale for restaurant «Tamburen». Bygningen er gjenoppført etter brann i 1830. Den var da og frem til 1855 bolig for sognepresten i Fredrikstad. I 1949 ble den ominnredet etter planer utarbeidet av arkitekt T. Narve Ludvigsen. Interiøret ble utført etter tegninger av arkitekt Arnstein Arneberg. I 1993 ble bygningen overtatt av «Balaclava»s eier.

I 1991 åpna Norsk Dukketeater Akademi dørene for studier i dukketeater for studenter fra alle kanter av verden, og jeg ble ansatt som prosjektlederassistent. For å komme til jobben måtte jeg ta ferja over Glomma og gå gjennom porten hver dag- fram og tilbake!

Flora var tidligere byens eneste uteresaturant. Hver 17.mai var det folksomt og et yrende liv her, ikke en sitteplass var ledig, det var kø langt ut i gata, for alle barn skulle ha softis og brus på festdagen.