I, ABC-Skandinavia

Infanterikasernen i Gamlebyen opptar hele kvartalet mellom Kasernegaten, Kirkegaten, Torvgaten og Rådhusgaten. Hovedfasadene er til Kirkegaten, Kongens torv og Torvgaten, hovedinngangen fra Kasernegaten. Bygningen er tegnet av festningsingeniør, senere general og kommandant Hans Christropher von Gedde og oppført av den tyskfødte byggmester Christian Ludvig Clementz. Den ble tatt i bruk i 1788.
    

Den monumentale bygningen har to høye etasjer bygd i teglsten på underetasje av natursten. Den er holdt i en streng, enkel renessansestil og representerer militær arkitektur på sitt aller beste. Det sies at tegningen er utført etter det såkalte kalendariske system. Det innebærer at antallet av de forskjellige bygningselementer som porter, dører, vinduer osv ble bestemt av årets inndeling i årstider, måneder, døgn, og timer. Noen forandringer er imidlertid gjort i tidens løp. Et omfattende innvendig ombyggings- og restaureringsarbeid ble sluttført i 1988.

Isegran, øy i Glomma der elva deler seg i Østerelva og Vesterelva, skilt fra Kråkerøy ved Nøkledypet. I nordøstenden kommer en liten bergkolle frem i dagen. Forøvrig er øya flat og for en stor del parkmessig behandlet. På sletten mot Kråkerøy lå fra 1670 til 1741 garnisonens kirkegård.

Stedet er markert med en minnesten. Ved odden, som deler elva, går strømmen sterk. Dette har i lange tider vært utnyttet til drift av strømmøller til maling av korn, til dels drevet av private, til dels av festningen for garnisonens behov. Den første møllen ble anlagt ca. 1750. På det meste var det fem kverner i gang. Til å begynne med var det garnisonen som drev møllene, senere var det en rekke private eiere. Utover i første halvdel av 1800-tallet mistet møllene sin betydning og forfalt. Møllehjulet som nå går rundt ute på odden, er en kopi reist i 1975.
    

Den dominerende bygningen nær odden, «Isegranhuset», er fra 1650-årene, påbygd til sin nåværende skikkelse først på 1700-tallet. I en kort periode (1781-95) tjente huset som kommandantbolig da Festningsbyen var uten kommandantbolig etter brannen i 1764. Det huser nå Universitetets Arkeologiske Stasjon Isegran. Like bak denne bygningen ligger «Widdingstua», et hus fra 1799 som er flyttet hit fra Smertustranda. Fire bindingsverkhus er bygd av Mineforsvaret omkring siste århundreskifte. Det ene er bolig for vaktmesteren på Isegran, de øvrige disponeres av Fredrikstad Museum og den arkeologiske stasjonen.
    

Isegran har en åpenbar strategisk beliggenhet. Alt i det 13. århundret hadde jarlen av Borgarsyssel, Alv Erlingson («Mindre-Alv» i folkevisen) en borg på øya. Herfra drev han kapertokter mot dansker og hanseater i den dansk/norske striden om dronning Ingebjørgs arv (g.m. Magnus Lagabøte, dtr. a. Erik Plogpenning, d. 1287). Det er ingen kjente spor etter borgen. Ikke lenge etter byens grunnleggelse ble det bygd en skanse på stedet, senere et fort. (Isegran fort). Etter nedleggelsen av Fredrikstad festning hadde Mineforsvaret kvarter og depot på Isegran. Det ble nedlagt i 1936.

Senere var her industri, bl. a. Bjarne Aas båtbyggeri (jfr. Bjarne Aas gate). Næringsvirksomheten er nå flyttet fra øya og området overlatt til ovennevnte institusjoner.
    

Kommunen overtok som grunneier etter Forsvaret i 1956. I. er i sin helhet regulert som bevaringsverdig spesialområde til bruk for kulturhistorisk virksomhet og friareal. Det er to veier på I.: Langs Nøkledypets østbredd og fra broa til Isegranhuset. De har navnene Galeistranda og Mindre-Alvs vei. Under arbeid med hageanlegg foran Isegranhuset i 1985 støtte man på skipsrester i elvebakken. De viste seg å være fra et handelskip på 50-60 fot, bygd i ek på 1300-tallet. Funnet omfattet også lærarbeider, skrin, pren (redskap som brukes ved spleising av tauverk, merlespiker), keramikk m. v. Funnet inngår i Fredrikstad Museums samlinger.
    

Det har vært lansert flere teorier om betydningen av navnet I. Sannsynligvis er det en tillempning av franske Isle grand, d. v. s. «Storøya». Dette navnet har mening ettersom det i tidligere tid fantes et lite sund som gjorde den østre odden til en liten øy for seg. (jfr. Nøkledypet). Navnet er fra Alv Erlingsons tid. Fransk var dengang det dominerende hoff- og diplomatspråk.

Se tidligere poster: http://viltogvakkert.blogspot.com/2010/03/isegran.html

Isegran fort. Isegran ble på midten av 1600-tallet trukket inn i Fredrikstad forsvarsverker ved anlegg av en jordskanse og ammunisjonskjeller. Under ledelse av general Cicignon ble fortet forsterket bl. a. ved bygging av et rundt kanontårn, muret av natursten. Gjennom det meste av århundret, frem til 1690, var I. galeistasjon. Det var også et flåteverksted her. Utvidelse og forsterkning av anlegget i 1730-årene gav fortet den endelige utforming, slik vi i det store hele kan se det i dag. Meget var forfalt, men i de senere år har fortet vært gjenstand for en omfattende restaurering, bl. a. med gjenoppbygging av tårnet og nedfalne vollmurer.

Broa over til Isegran.
Kilder som vanlig det digitale leksikonet om Fredikstad!