Jula på nyåret 3

 

Før kristendommen kom til Skandinavia holdt man på med noe som kaltes som juleblot: Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en hedensk offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv. 14. januar var midtvinterdagen og hedensk jul, mens 13. januar var midtvinternatta.

Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 «farlige dager» altså dager det var knyttet overtro til. Denne morgenen var det svært viktig at man først kledde på sin høyre side . Det ville bringe lykke. Og ulykke om man begynte med å kle seg på sin venstre side først.

I Norge bunner mange sagn og eventyr fra norrøn folklore, blant annet om tusser, nisser og troll. På alle gårder satte man ut grøt til husnissen på trappa, og man satte frem mat inne i huset for å blidgjøre andre sjeler og vesner. 

Julegrøten lever forsatt som en tradisjon den dag i dag, vi gjemmer en mandel i grøten. Fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen skulle være den første til å bli gift det kommende året. I dag er tradisjonene at den som finner mandelen får en premie, f.eks en marsipangris eller liknende.Kilde

Tusser, i flere norske bygder navn på underjordiske eller vetter i alminnelighet, i entall tuss eller tusse. Norrønt þurs eller þuss betyr troll. Tusser ble derimot tenkt små, og trosforestillingene går ut på at de er blå-eller gråkledde. De bor under jorden, men nær menneskene. Mange sagn forteller om samkvem med mennesker, ofte til gjensidig nytte. Tussene lever sitt underjordsliv etter samme mønster som menneskene. Kilde

Vette (n) er en fellesbetegnelse for alle overnaturlige vesener. Ordet står i etymologisk sammenheng både med tysk «Wicht» og engelsk «wight», og vi kjenner det allerede fra gammelnorsk «vǣt(t)r», f.eks. i sammensetningen «ekki vǣtta» = «intet».
Vettene er ofte beskrevet etter hvor man finner dem, f.eks. landvette, skogsvette, husvette, vannvette eller sjøvette. Nøkken er et ferskvannsvette og draugen er et saltvannsvette eller et havvette mens huldra er et landvette eller et skogsvette.
Det finnes dessuten både gode og onde vetter, jf. middelalderlatin: bonœ res = gode vetter, og males choses = onde vetter. Kilde