"Når tiden kommer inn i bildet" 3

"Når tiden kommer inn i bildet" 3

Hva er hensikten med å legge ved i ødelagt smykket i graven til den døde ?




En av årsakene kan ha vært folkets tro på et liv etter døden, et liv som de trodde ville fortone seg akkurat slik som på jorda.
Derfor var det viktig å ha med seg personlige og verdifulle eiendeler inn i det neste livet.
Navnene på gårdene der berlokkene er funnet, tyder på at de kan ha vært religiøse og juridiske samlingssteder.
I Østfold er det gjort tilsammen 9 sikre gravfunn av berlokk eller deler av berlokk fra eldre romersk jernalder, mellom 70 og 200 år e. Kr...

Hunn i Borge : 3
Store-Dahl i Skjeberg : 2
Leikvoll i Tune : 1
Løken i Rygge : 1
Solberg i Idd : 1
Tingvollheimen i Tune : 1

Berlokkene katalogiseres etter perioden graven er tidfestet til:
B1a, B1b mellom år 0 og år 70 e.Kr.
B2 mellom år 70 e. Kr. og 160 e. Kr.
C1b mellom år 210 e. Kr. og 260 e. Kr.
C3 mellom år 310 e. Kr. og 375 e. Kr.
Periodene karakteriseres som meget gullrike.

Funnene i Østfold hører til perioden B2 og type III.
Berlokkene er funnet i graver for voksne kvinner.

I totalt bare 3, kanskje 4, graver fantes 2 berlokker.
Kombinasjonen berlokk og gullperler er relativt vanlig.
Perlene har vært tredd på bånd eller vært sydd fast på klær.





De fleste gravene fra eldre romersk jernalder er brann -og urnegraver.
Bare 10% inneholdt kister med ubrente kropper.





På Hunn finnes det flere gravfelt.
Berlokk- funnene er fra gravfeltet som kalles Vestfeltet.

Kart tegnet i forbindelse med utgravingen i 1956

Funn 1 på Hunn
Jydehaug II inneholdt underdel av gullberlokk.
Fragmentet har udekorert, glatt vegg og avsluttende klase, vekt 2,4 g, en overgangsform type II/III, B2.
Men ettersom den er avbrutt nøyaktig i overgangen mellom under -og overdelen, er det sannsynlig at berlokken har vært todelt. Meget få todelte berlokker har helt udekorerte flater. Graven inneholdt i tillegg en fibula, kam og leirkar.





Jydskehoj: I den første graven som ble åpnet fant arkeologene en urne importert fra Nørrejylland for 1800 år siden og brukt her i det sydøstlige Norge som beholder for den dødes brente bein.
Ennå på plass i urnen lå en skjønn smykkenål i bronsespiralfjær, en såkalt fibula av romersk opprinnelse, en lang og kraftig hårnål av bein, en beinkam som er buet og pyntet med flotte utskjæringer og en liten jernsaks.
Alle disse gjenstandene har vært på likbålet og er merket av ilden. Det beste stykket, en gullberlokk dekket med fineste filigran, var glidd ned mellom steinene og lå sammen med noen brente bein omtrent ved bunnen av høyden. At den hørte med til graven, viste et skår av urnen samme sted.
Med det merkelige var at den ikke var hel. Den øverste halvkuleformede delen manglet. Man kunne tenke seg at en av deltakerne i begravelsen hadde sett sitt snitt til å klemme et stykke av det kostbare smykket, men det er neppe sannsynlig for en slik person ville vel ha tatt hele.
Det er nok med hensikt at nettopp et ødelagt gullsmykke ble ødelagt ned til den døde.
Det skulle ikke være et smykke, men betaling til fergemannen Charon, som skulle sette den gravlagte over floden til de dødes rike.

Andre funn er jernkniv og blå glassperler.

Alle disse genstandne havde været med paa ligbaalet og var mærket af ild. Det bedste stykke, en guld-berlok dækket af fineste filigran, var gledet ned mellem stene og laa sammen med nogle brændte ben omtrent ved bunden av højen. At den hørte emd til graven, viste et skaar af urnen samme sted. Men mærkeligt var det, at den ikke var hel. Den øverste halvkgleformede del manglede.
Det var nok med hensigt, at netop et brudt guldsmykke blev lagt ned til den døde. Det skulde ikke være et smykke, men betaling til færgemanden, den Charon, der skulde sætte den gravlagte over floden til de dødes rige…
Dr. phil. P.V. Glob, 1951


Funn 2 på Hunn, utgravd i 1951

Gullhaug, øvre del av berlokk, sammenklemt og revet av underdelen. Type III, B2.
”Øskenet er laget av ”krusetråd”, halsen er av glatt gullblikk og kalotten av blikk som dekkes av fine, glatte vredne tråder på ca. 0,2 mm ” (Sørensen 1951).
Berlokken er funnet sammen med en fibula i bronse.

Graven har sannsynligvis vært brutt opp og ødelagt på slutten av romertiden mens en ny er anlagt på samme stedet.




Sammen med fragmenter av ubestemmelige steinsaker, bruddstykker av slipestein av kvartsitt , potteskår og rester av bein, alt sammen spredt avfall som var kommet med i haugfyllen, dukket det opp ved haugens sentrum, på overgangen mellom jordfyll og steinlag en øvre halvpart av en stor og vakker berlokk av lyst gull.
Stedet er i og for seg merkelig for et så pass fint og sjeldent funn. Gullberlokker hører ikke med til de gjenstandene man forventer å finne tilfeldig i fyllhaugen.

Hengesmykket er sterkt ødelagt. Det synes nemlig å være vridd fra hverandre med kraft og hensikt. Gulltrådene er slitt over, og gullblikket som danner underlaget for den fine ”veven” av mer enn hårtynne gulltråder er blitt revet tvert av i samme taket. Kraven er klemt sammen og hempen har også fått hard medfart, slik at den såvidt har noe av festet igjen.
Nedre delen av smykket mangler, men det byr ikke på noen vanskelighet å bestemme berlokkens opprinnelige form.
Den hører til en gruppetemmelig ensartede berlokker som alle har stort sett samme form, størrelse og gullgehalt, samtidig som de teknisk sett er forarbeidet på samme måten.
Berlokkene hører med til de fineste og mest sjeldne importsaker vi har fra romertiden – i alt har vi således fra Øst-Norge bare 11 funn.

Viking 1951. Gullhaug

Funn 3 på Hunn
Klippehøj II, grav II, 1952, berlokk av gull, godt bevart, bortsett fra et mindre stykke av bærehempen som mangler, type III, B2.
Både øvre og nedre halvdel er dekorert med tetlagte, tvunne tråder.

Avslutning i form av en kuleklase.
I tillegg er det funnet bl.a. et profilert nålehode av sølv, 4 sølvkuler, kam og håndteinshjul av bein eller horn.




Hel berlokk av gull, godt bevart funnet sammen med profilert nålhode av sølv, tre fragmenter av beinnåler, fire sølvkuler, segmentformet kam av horn, skiveformet håndteinshjul, av bein eller horn, bjørneklør og pels.




Tverrsnitt av Klippehøj II hvor berlokken ble funnet blant brente bein under et lag med trekull sammen med leirkarskår, sølv- og bronsefragment og fire beinnåldeler.





Funn på Hunn
Klippehøj I
Nål med påsatt berlokkformet hode er en av de få grupper blant metallnålene fra romertiden som kan ha dekorert skaft.
Nålfragmentet er i bronse.
Sølvfiligranklase som kan ha tilhørt en fivel, en berlokk eller en nål med påsatt, berlokkformet hode.



Funn 1,Store-Dahl,

haug 6, inneholdt over 40 gr. rent gull.
Den regnes blant de gullrikeste gravene i Norden fra denne perioden.
På brystet til kvinnen hang en berlokk sammen med to spiralperler, sannsynligvis laget i Danmark. Hun bar en Østlandskittel som var festet med en hekte og to små spenner av sølv. To små gullringer satt på fingrene. Ved hodet hennes sto et lite treskrin med personlige ting.




Dessuten ble det funnet
2 lave skåler av gjennomsiktig blått glass,
1 bronsekar med vinøse,
1 blank bronsekjele.

Funn 2, Store-Dahl
Regionale særegenheter kan spores i ornamentikken. Tydligst er det på de heldekkende berlokkene.
Det finnes ikke eksakt tilsvarende i det øvrige berlokkmaterialet.




De andre med heldekkende granulasjonsornamentikk, er funnet på Gile, Brunsberg på Østre Toten i Oppland og På Kirketomyta , Ulefoss i Lunde, Telemark. Alle er berlokk vM III

Funn fra Leikvoll
Underdelen er delt opp i felt -
der det øvre partiet har buer som henger ned. Veldig vanlig i Skandinavia.
Ofte er buen komplettert med et enkelt granulasjonskorn.




Funn, Leikvold, Tune

15649.
Berlokk av gull, det i (Rygh fig. 283)R. 283 avbildede eksemplar særdeles vel arbeidet og utmerket bevart, bare et lite stykke av en av de fra buken nedover loddrette nedgående påløddede trådornamenter mangler. Hempen var løs da stykket fantes, og er påloddet av lorange.
Ornamentets beskaffenhet sees av avbildningen. Høyde 4 cm, vekt 8.93 gr.

Oldsaksamlingen arkeologiske tilvekstkatalog.

En annen type av utviklet granulering finner man på berlokken fra Leikovoll.
Den har buedekor, men buene er utført av slett tråd og på utsiden finnes linjegranulasjon. Dette er et trekk som er kjent fra materialet fra vestre og nordlige Norge (Andersson, 1990).



I Løken-funnet inngår en bronsekopa og sil.




Funnet er nærmere bestemt lokalisert til Husebygårdene.
Hvilken betydning hadde øser og siler i gravene ?
340 Drikkehornsbeslag
340.K659 Løken, Raade ,Sml., 1806 i en Gravhaug, tilligemed en Guldberlokk = No.283, 2 Fingerringe af Guld, en liden rund Guldknap, et Stykke bøiet Guldtråd, et andet liggende Beslag til Drikkehorn, en Øse og en Sil af Bronse ( No.342)mm.
Oldsagene fandtes i et Gravkammer, c 3.8 m. langt og 0,7m. Bredt, hvis Sider for en stor del dannedes af fast Fjeld **Undset, Fr.M.S.3 og fig 1-3

O.Rygh, Norske Oldsagers.17

282. C6821 Søndre Gammelsrød, Raade, 1874 under en Helle, tilligemed en Lerurne med brændte Ben, 4 Broncespænder og Levninger af 3 lignende Hængesmykker, Hovedet av en Broncenaal mm.

En bifokal perle er funnet i en grav på Grålum.
Perlen kan forveksles med en berlokk fordi den er noe langstrakt og smykket med granulasjon, og fordi det ble funnet en hempe som muligens har tilhørt en berlokk, like ved.
Funnet betegnes således som usikkert.
Funn på Grålum.

Haug 4.32758 a-II. Grav 1

Perle av lyst gull eller rent sølv av form noenlunde som (Rygh fig.280)R 280, men noe mer langstrakt, og imotsetning til typeeksemplaret er vår perle smykket med granulasjon. Svært lik C29041 b, Fevang, vestfold. Rundt hullet i begge ender ligger en glatt tråd omgitt av en krans med tettsittende små gullkorn. Kanten av korpus er bøyd om den glatte tråden. Rundt perlens midte går en glatt tråd, begrenset på begge sider av en krans med tettstilte, små gullkorn. På de to glatte felt mellom hull og midte er med jevne, korte mellomrom festet små klaser bestående av fire bitte små gullkorn. Noen av disse klaser mangler nå. Perlen er hul innvendig. Vekt 0,3740 gr. Diam. Mellom hullene 0,6 cm

Funn på Grålum.
Haug 4.32758 a-II. Grav 1
Hempe av lyst gull eller rent sølv, ornert med pålagt snodd tråd. Nær (Rygh fig.283)R 283. Hempens kanter er brettet opp i hele lengden, og langs den ene oppbrettete kant er lagt en glatt tråd. En glatt tråd, pararllell med den første, deler hempen i to sidestilte tråder, snodd hver sin vei. Den ene er noe tykkere enn den annen. I det andre felt ligger tre snodde tråder, hvorav den ene er tykkere enn de to andre. Hempen er smeltet av og har muligens tilhørt en berlokk. Vekt 0,1608 gr. Bredde 0,4 cm, høyde 0,5 cm.

Andre funnsteder er :
Tyskland, Østerrike, Den tjekkiske Republikk, Polen og sydlige Skandinavia,og særlig Bornholm og Gotland.
Det er ialt funnet 20 berlokker i Norge.
De eldste filigranarbeidene i Sør-Norge er laget under B2 og det fantes da etablerte verksteder. Disse karakteriseres med en granulasjon av en type som det bare finnes tilsvarende av i østre Sverige, og det er mulig av smedene arbeidet under innflytelse derifra.
Til tross for at materialet er stort og tilhører den gjengse skandinaviske tradisjonen, finnes visse trekk som er helt unike for de norske utgavene.
Dette kommer best til syne på de berlokkene som har heldekkende dekor av granulasjon i ringer.

Ved siden av en nasjonal produksjon som omfatter såvel berlokker som perler, finnes det også belegg for en begrenset import. Som eksempel på dette trekkes spiralringperlene fra Store Dahl fram. De er nok opprinnelig fra Jylland (Andersson. 1990).
xxx