Påskemarsipan og egg

Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 4,5 marsipanfigurer hver i påska. 70% av befolkningen spiser påskemarsipan. Jeg er ikke alene altså!

I Norge har det ved jule- og påskehøytider vært en tradisjon for å spise marsipan. Marsipan var til å begynne med et luksusprodukt i det relativt fattige Norge og ble dermed forbeholdt de store begivenhetene. 

Marsipanen spises i høytidene enten som supplement til kaker, mellom måltidene som et av flere godterityper i påskeegg. 
Det finnes mange ulike former for marsipan: kuler, egg, pølser, påskeharer og forskjellige varianter i blanda poser.Kilde

Grunnen til at nettopp egget er et viktig påskesymbol, ligger langt tilbake i tid. I eldre tider la ikke hønene egg i den mørke årstida. Først når dagene ble lengre, og sola dukka fram igjen etter vinterdvalen, våkna høna og satte i gang med verping igjen. Dette falt ofte sammen med påske som derfor også ble en "eggfest" - bokstavelig talt.

Etter hvert begynte man å gi egg som gaver. I Russland ble det en skikk å gi egg av sølv eller gull, pynta med emalje og edelstener. Noen av disse eggene hører i dag til verdens mest kostbare antikviteter. Tidenes mest praktfulle påskeegg ble skapt av C. Fabergé, en fransk juveler, som med sine juvelprydede gullegg gjorde lykke hos tsaren og ved det russiske hoff.

Klikk

Hvorfor påskeharen legger egg

Historien forteller at en gang for lenge, lenge siden i en skog langt av borte, levde det en liten fugl som het Lepus. Det var en nokså lykkelig fugl, men helt lykkelig var den ikke. I den samme skogen bodde det nemlig en jeger, den fryktelig Orion, som hadde sverga at han skulle utrydde alle verdens dyrearter. Små fugler var spesielt utsatt. Lille Lepus gikk derfor til vårens gudinne Ostera. Ostera er gudinnen som har gitt påska sitt engelske navn – Easter.

Lepus bad Ostera om å få slippe å være fugl, og Ostera gjorde den derfor om til en hare. Dette var Lepus fornøyd med. Den løp rundt på harevis og gjorde hareting, men den savna det å kunne legge egg. Igjen gikk Lepus til Ostera. En gang til ble den bønnhørt. Ostera gjorde det nemlig slik at Lepus, en gang om året ved påsketider, skulle få legge egg. Det hører også med til historien at haren Lepus, påskeharen, til slutt fikk overlistet den grusomme Orion. Nå som den var blitt hare, sprang Lepus i veien for han og forvirret hundene hans og gjorde på den måten jakten vanskelig for Orion.

Påskeharen lever fortsatt og legger fremdeles egg - marsipanegg i påska! Kilde

Dekorerte egg er mye eldre enn påska. I den jødiske pesachfeiringa brukes hardkokte egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv og feiringa i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere romerske vårfester.

En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse sier at jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger.

I andre historier blir Maria Magdalena knytta til eggene. I en av dem kom ho til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Ho hadde med seg en kurv med egg til niste. Da ho kom fram til graven og så på eggene var de blitt regnbuefarva. Egget har også vært et symbol på oppstandelsen i den forstand at det sjøl om det virker hardt og kaldt, inneholder det nytt liv.

Et liknende under skal ha skjedd da Maria Magdalena ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det ho fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget denne farven. Den dag i dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer Kristi blod, og egget symboliserer her verden.

En mer praktisk forklaring på eggenes tilknytning til påska er forbindelsen med fastetida før påska. Påska sammenfaller med våren, tida da hønene begynner å legge flere egg. For å bevare eggene til fastetida var over, ble de hardkokte, så de ikke skulle bli dårlige, men vare lenge. Kilde 

En av mine favoritter av påskegodt er Anthon Berg Marsipanegg!

Danske marsipanegg med mørk sjokolade og sukkerdragé.

Ikke så mye mandler i disse marsipaneggene, og nokså midt på treet når det gjelder næringsstoff. Sju tilsetningsstoffer er i overkant av hva vi liker.

Innhold per 100 g

Energi, kJ: 2075

Energi, kcal: 495

Protein, g: 8

Karbohydrater, g: 58

Fett, g: 24

Tre viktigste ingredienser i fallende rekkefølge: sukker, mandler 14 %, kakaomasse.

Antall tilsetningsstoffer: 7

Vekt, g: 124

Pris, kr: 42,50

Kr/100 g: 34,27

Spesifikasjoner

Produsent

A/S Anthon Berg

Pris

42,50

Konklusjon

Bare 14 % mandler påvirker mulighetene til å bikke over midten i testen.

Kilde

Jeg betalte 19,90 svkr. for en pose på 138 g, litt billigere med andre ord!

Men jeg bør nok prøve å finne påskegodt med mer mandler og mindre tilsettingsstoffer.