søndag 1. november 2009

Allehelgensnatt og Allesjelersdag

Allehelgensnatt Allesjelersdag



Dørpynten er en tørka gul rose.

Allehelgensdag er en festdag til minne om helgener og martyrer. I det katolske kirkeåret er dagen lagt til 1. november. Allehelgensdagfeiringen fant egentlig sted 13. mai, men ble flyttet til 1. november av Gregor 4. som ville fjerne den fra assosiasjoner til romerske blodriter som fant sted 13.mai.

Den påfølgende søndagen er til minne om alle døde.
Den kalles Alle sjelers dag.

En gang skal Tiden
stanse også for oss.
Da skal vi forenes
i evighet
i kjærlighet.


Les hele diktet:http://www.dagbladet.no/kultur/2005/06/07/434029.html






Jeg har tent et lys for mine nærmeste
som ikke finnes blant oss lenger og som savnes dypt!

Tante Ragnhild, pappas søster, døde 12. juli, og tante Ruth, mammas søster, døde 25.september, begge ble nesten 100 år gamle!
Hedningene i antikken hadde faste minnedager for sine døde, for eksempel den romerske Parentalia (fest til ære for døde slektninger) fra 13. til 22. februar. Kristne holdt i begynnelsen fast på disse skikkene, i den grad de ikke syntes uforenelige med deres tro. Det finnes bevis fra så tidlig som 100-tallet på at slike minnedager inkluderte bønner for de døde og ble snart fulgt av feiring av messen.
Allesjelersdag nevnes i et martyrologium samlet i Besançon midt på 1000-tallet. Så tidlig som i 1075 påbød Lanfranc i England i sin Monastic Constitutions sine munker å feire en høytidelig messe for de døde på 2. november, men det finnes fire eller fem kalendere fra Canterbury fra 1100- og 1200-tallet som ikke nevner noen slik feiring i det hele tatt. De mest kjente dedikasjonene i England er All Souls College i Oxford, grunnlagt av erkebiskop Henry Chichele i 1437 og All Souls Church i Langham Place i London, bygd av John Nash mellom 1822 og 1824.


I 1770 ble dagen lagt til første søndag i november. I dag oppfatter de fleste denne dagen som alle dødes dag. Mange steder kommer mennesker i store mengder til kirkegårdene for å legge kranser på gravene og tenne lys.



Messer ble lest på Allesjelersdag, og kunstneriske fremstillinger ble uttenkt for å minne folk på deres egen dødelighet. Vi kjenner disse fremstillingene som den «Dance Macabre» eller «Dans med døden» som ble vanlig å male på gravkapellenes vegger og viser djevelen lede en kjede av mennesker – paver, konger, adelsdamer, riddere, munker, bønder, spedalske og så videre – inn i graven. Noen ganger ble denne dødsdansen fremstilt på selve Allesjelersdag som et levende tablå med folk utkledt i drakten til forskjellige stender. Men franskmennene kledte seg ut på Allesjelersdag, ikke Halloween; og irene, som feiret Halloween, kledte seg ikke ut. De to skikkene gikk antagelig over i hverandre først i de britiske kolonier i Nord-Amerika på 1700-tallet da irske og franske katolikker begynte å gifte seg med hverandre. Det irske fokus på helvete ga de franske maskeradene en enda mer makaber vri.
xxx

1 kommentar:

  1. Hei igjen!
    Så flott du har ordnet i bloggen med etiketter, nå har jeg sittet og lest en lang stund. Du har så mange spennende temaer og innlegg :)

    Ha en fortsatt fin kveld!

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.