Når første lys vi tenner,
står julens dør på klem,
står julens dør på klem,
og adventsalmen klinger
påny i mange hjem.
Advent er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris), «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i kirkeåret.
Adventskransen- og staken kom i likhet med juletreet til Norge fra Tyskland.
Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned ti jul.
Adventslystenningen begynte trolig på et barnehjem i Hamburg, der presten og indremisjonsgrunnleggeren Johann Hinrich Wichern laget en slik i 1839 eller 1848. Denne kransen hadde hele 28 lys, 24 små røde og 4 store hvite. Hver dag tente et barn et nytt lys i forbindelse med gudstjenestene til presten. Lyskransen skal ha vært pyntet med grener fra bartre.
Noen mener at skikken sannsynligvis kommer fra preken den svenske erkebispen Nathan Søderblom holdt i Paris 1886.Bruken av adventskransen spredde seg, først i Tyskland, og i løpet av 1900-tallet til andre land.
I norden var det en tropp med svenske speidere som begynte med dette først.
Historisk var det vanlig å pynte med kranser til mange ulike høytider i Europa. I den gradvis tente adventskransen finner man også trekk som minner om den jødiske tradisjonen med å tenne et lys for hver dag av hanukká i en spesiell åttearmet lysestake.
Lysestaken kan ha mange forskjellige utforminger, den kan være av metall, steintøy, tre eller deig og kan ha pynt av for eksempel bånd eller bar fra trær. Den er ofte ringformet med lysene plasserte jevnt fra hverandre, men kan også være rett, med lysene på rekke. Noen kranser har et siste lys som gjerne står i midten av kransen og blir tent på julafteneller 1. juledag.
Fargen på lysene kan variere. Det er vanlig å følge liturgiske farger, men i nyere tid har man tett i bruk en rekke andre farger. I mange protestantiske tradisjoner har en gjerne lilla lys i staken under advent og røde eller hvite lys til jul. I katolsk tradisjon har man tre lilla og et rosa lys. Noen anglikanere, metodister og lutheranere bruker blå eller hvite lys i stedet for lilla.
Adventskransen- og staken kom i likhet med juletreet til Norge fra Tyskland.
Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned ti jul.
Adventslystenningen begynte trolig på et barnehjem i Hamburg, der presten og indremisjonsgrunnleggeren Johann Hinrich Wichern laget en slik i 1839 eller 1848. Denne kransen hadde hele 28 lys, 24 små røde og 4 store hvite. Hver dag tente et barn et nytt lys i forbindelse med gudstjenestene til presten. Lyskransen skal ha vært pyntet med grener fra bartre.
Noen mener at skikken sannsynligvis kommer fra preken den svenske erkebispen Nathan Søderblom holdt i Paris 1886.Bruken av adventskransen spredde seg, først i Tyskland, og i løpet av 1900-tallet til andre land.
I norden var det en tropp med svenske speidere som begynte med dette først.
Historisk var det vanlig å pynte med kranser til mange ulike høytider i Europa. I den gradvis tente adventskransen finner man også trekk som minner om den jødiske tradisjonen med å tenne et lys for hver dag av hanukká i en spesiell åttearmet lysestake.
Lysestaken kan ha mange forskjellige utforminger, den kan være av metall, steintøy, tre eller deig og kan ha pynt av for eksempel bånd eller bar fra trær. Den er ofte ringformet med lysene plasserte jevnt fra hverandre, men kan også være rett, med lysene på rekke. Noen kranser har et siste lys som gjerne står i midten av kransen og blir tent på julafteneller 1. juledag.
Fargen på lysene kan variere. Det er vanlig å følge liturgiske farger, men i nyere tid har man tett i bruk en rekke andre farger. I mange protestantiske tradisjoner har en gjerne lilla lys i staken under advent og røde eller hvite lys til jul. I katolsk tradisjon har man tre lilla og et rosa lys. Noen anglikanere, metodister og lutheranere bruker blå eller hvite lys i stedet for lilla.
Katolsk adventskrans
Man tenner vanligvis det første lyset på første søndagen i advent og det første og andre på den andre søndagen, slik at alle lysene er tent på den fjerde søndagen. Det er vanlig å framføre en sang eller et dikt i forbindelse med tenningen, ofte første verset sammen med det første lyset, andre med det andre, og så videre.
Inn i vår natt på jorden
Inn i vår natt på jorden
er det en demring som bys
en himmelens morgerøde
som kommer med adventslys.
Berit, ei venninne skrev til meg
"Var det ikke for mørket, ville vi aldri se stjernene!"
"Var det ikke for mørket, ville vi aldri se stjernene!"
Bildet av adventsstaken er fra stua til søstera mi.
xxx
Mye fin informasjon her. Sjøl er vi utmeldt hele gjengen, men feirer likevel. Men så lenge vi hører til i samfunnet og ungene går på vanlig skole, så er advent og jul en koselig tid for alle.
SvarSlettStjernene er hengt opp og kalenderen skal opp snart den og. "Forventning" er er flott tid:)
Ønsker deg fine førjulsdager:)))
Interessant, og mye fin info om advent!
SvarSlettHer har julegardiner og adventsstaker kommet opp. Krans til døra lager min snille svigermor til oss hvert år, og den skal vi henge opp når vi får den til uka.
Ha en fin adventstid :)