Drømmer

Drømmen

Hilde fra Hagen på Granheim skrev i går at ho skulle på drømmetydingskurs. I forbindelse med et psykodramakurs jeg deltok på for noen år siden (jøss, hvor mye jeg har vært med på, at jeg fikk tid, ja, det var lenge før jeg startet å blogge!), fikk deltakerne også innføring i det å tyde drømmer.
Det jeg husker fra kurset er hvor viktig det er å skrive ned drømmene sine rett etter at man våkner.
Jeg har ingen notisbok liggende på nattbordet, men i dusjen kom drømmen fra i natt tilbake som lyn fra klar himmel.
Vanligvis er det kjedelig å høre på andres drømmer, det er så lite engasjerende for andre enn en selv. Jeg unngår også å skrive for personlig på bloggen min og hopper over blogger der jeg føler jeg er flue på veggen i andres innerste sfære, men nå gjør jeg et unntak!
...Fordi dette forteller litt om hvordan drømmene våre er med på å bearbeide hva vi har vært opptatt av i den siste tida.
Dere som har lest de siste innleggene på bloggen min, vet at jeg har skrevet om unge jenter som lever i kulturer der de blir giftet bort unge. Og jeg har også fått beskrevet av en engstelig lærer en historie om en elev som nettopp har sluttet skolen, og skal dra på tur tilbake til foreldrenes hjemland. Læreren spurte om hun gledet seg, og svaret var nei!

I drømmen går jeg sammen med søsteren min, en venninnne og noen flerer "ukjente" (tåkelagte ansikter). Vi skal på besøk til en familie fra India som venninna mi kjenner og vet hvor bor. I det virkelige livet har vennina mi hatt jobb der mange av oppgavene har vært å hjelpe elever fra innvandrerfamilier.
Vi stopper på et gatehjørne. En  kjellerdør står åpen, og vi titter inn. Det er en hall full av farverike mennesker, med mange bord og flere serveringssteder der de tilbyr mat fra mange kulturer - altså flere små restauranter under samme tak.
Vi går nysgjerrige inn, og midt i rommet står familien vi er på vei til å besøke. Vi blir stående og får smakebiter av forskjellig mat. Plutselig er familien og følget mitt vekk, og jeg går alene mellom bordene. Så kommer ei lita jente på ca. tre år bort til meg. Det viser seg å være en av døtrene til dem jeg skal til. Hun er også "gjenglemt". Godt, jeg kjente jo ikke veien til huset deres.
Jeg løfter jenta opp, tar sjalet hennes rundt den lille kroppen og går ut i mørket. Vi småprater mens vi går videre opp bakken, svinger til venstre og inn i et lokale der det er en luke i langveggen. I luka sitter en mørk mann.
Han roper på oss og kommer med en jakke som har samme mønster som buksa til jenta. Grønn med små ruter. " Du har glemt denne," sier han til jenta. Så går vi videre gjennom en dør ut av det relativt tomme rommet og kommer ut på baksiden av huset. Vi klatrer opp noen merkelige trapper som er laget av esker med flott innpakkingspapir. Fjellknausen er litt bratt, og noen av eskene ramler ned. Da åpner inngangsdøra til familien seg, og "hele" jentas famile står i døråpningen og ønsker oss velkommen. Ingen dramatikk, de er bare glade for å se oss!
Der slutter drømmen.
Den hadde mer i starten, men det er gått i glemmeboka. Drømmen er spekket med symboler og kan sikkert være interessant å tolke i detaljer, men det gjør jeg ikke. Det for bli med denne beskrivelsen og opplysningene om det som har opptatt meg den siste tida.

Kanskje Hilde har en kommentar?

Et lite a propos, se innlegget om Herman Hebler over!

I intervjuet i Heblers rosehave i sommer, kunne kunstneren berette at han drømte mye, og ofte førte drømmene til stor kunst.

Drømte i bilder

- Jeg husker en gang; jeg tror det var i 1960, sa han. Det var da han sov alene på en divan, og våknet midt i et mareritt om fugleklør som satt fast i hodet. Han spratt opp og begynte å male, men ble i ettertid redd for at følelsene hadde tatt helt overhånd.

- Men bildet ble bra, jeg vant priser med det, kunne han fortelle.

25. november var jeg og hørte Herbjørg  Wassmo fortelle om hvordan hun blir inspirert - Dinas bok er blitt til pga en drøm! Hvilken kilde drømmer er...

Klipp fra SA: http://www.sa.no/kultur/article2944069.ece

xxx