Hunnfeltet

Hunnfeltet

Hunnfeltet ettermiddag lørdag 7.november. 
Lyngen som sent i august setter bakken i brann, har nå bleknet, og høstfarvene har tatt over. Stedet viser seg fra sin mest magiske side. Det dunkle og det dystre har tatt over for skjønnheten i skogholtet.
Her rår åndene og det underjordiske. Over 145 graver fra yngre steinalder, bronsealser og jernalder skjuler seg under jorda markert som steinsettinger, gravhauger, gravrøyser, bautastener og flatmarksgraver.
De mystiske steinringene ble lenge antatt å være tingsteder, men nå er arkeologene sikre på at det dreier seg om graver. 

Klipp: http://www.vispen.com/web/fornminner.asp

Det også funnet boplasser, rester av gamle åkre og to støpeplasser.
I Skandinavia er det funnet fem-seks lignende plasser, men det å finne en hel støpeplass er unikt i Norge. Det er funnet smeltedigler, støpeformer og spor etter et av de få eksemplene på produksjon av bronsegjenstander fra årtusenet før vår tidsregning.
Gjennom feltet går eldgamle ferdselsårer i form av hulveier. Disse framstår nå som dype furer i bakken etter vandring fram og tilbake gjennom hundrevis av år.
 
Utgravingene startet på slutten av 1800-tallet, men størst oppmerksomhet vakte trolig de utgravningene blant andre Erling Johansen gjorde på begynnelsen av 1950-tallet.

Kilde: http://www.f-b.no/article/20060924/FEATURE/109240015

Navnet Hunn.
Samlagets Norske stadnamnleksikon antyder at Hunnnavnet kan å være knyttet til et tidligere elvenavn. Leksikonet trekker tråder til det tyske elvenavnet Hunte og det nederlandske Honte – disse elvenavnene er blitt tolket til å bety «godt fiske».

Kilde: http://www.vispen.com/web/hunnbakken.asp

Se også: http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/oldtidruta
Beslekta innslag, se bloggen til Hilde på Granheim:

xxx