Plantefibre, bomull

Bomull

Bomull er en art i slekten Gossypium i kattostfamilien. Bomullsfiberen er hår på bomullsplantens frø. De tilhører gruppen cellulosefibere og er uten sammenligning den mest anvendte tekstilfiberen over hele verden. Plantene er flerårige urter eller små busker, men dyrkes oftest som ettårige. Bladene er håndfliket. Blomstene er store, gule, røde eller hvite.
Bomullsplanten har vært dyrket fra de eldste tider. Ved utgravninger i India er det påvist at bomull var dyrket der så tidlig som 3000 år f.Kr. Bomullsdyrking i større stil tok først til ca. 1750 og utviklet seg hurtig til å bli den helt overveiende produksjon av tekstilmateriale. Nå dyrkes bomull overalt i det varme beltet mellom ca. 35–40° n.br. og 35–40° s.br., men storparten dyrkes nord for ekvator. De største produsentene er USA, India, Kina og Egypt.

Bomullsfiberen

Bomullsfrukten er 3- til 5-delte kapsler på størrelse med en valnøtt. I hvert av kapselens rom finnes 3 til 8 bomullsfrø besatt med frøull. Under modningen brister kapslene, og frøullen blir liggende åpen for plukking. Bomullshårene er 20–50 mm lange, 0,02 mm brede, og encellete. Celleveggen består av ren cellulose og er utvendig dekket av en hard hud av voks, harpikser m.m. som gjør hårene vannavstøtende. Denne huden fjernes ved bøking og bleking av bomullen. Langs midten av fiberen går en kanal som i vekstperioden er voluminøs, men som ved tørking faller sammen og får en flatklemt form. Denne kanalen inneholder i tillegg til døde rester av protoplasma og kjernen av den opprinnelige cellen også fargestoff som gir bomullen dens naturlige farge. Håret har en vridd form som sammen med den flatklemte kanalen gjør det lett å skille bomull fra andre fibere under mikroskopet. Fibernes modenhet og jevnhet har stor betydning for spinnbarhet og fargeaffinitet og er derfor viktige egenskaper ved fremstilling av garn og vevnader.
Generelt kan man si at bomullens kvalitet øker med tiltagende lengde og finhet, modenhet og jevnhet. Fibernes spiralform sammen med en ofte nokså ujevn overflate gjør at bomull i naturlig tilstand ofte virker matt. Ved mercerisering (behandling med natronlut under strekk) mister bomullen delvis den vridde formen og får en mer rund tverrsnittsform samtidig som glansen øker. Behandling av bomull med flytende ammoniakk gjør fiberne mykere og fører til en reduksjon av mengden kjemikalier som trengs for å gjøre et bomullsstoff strykefritt. Et enkelt hår kan tåle en belastning på ca. 0,1 N med en gjennomsnittlig bruddlengde på 35 km. Karakteristisk for bomull er at strekkstyrken øker med nærmere 30 prosent når den blir våt.
Behandling av bomull for fremstilling av garn består i: åpning, rensing og blanding av fibermassen fra flere baller, utskillelse av kortfibret og forurenset materiale ved hjelp av en ballebryter, åpnermaskin og slagmaskin og avsuging med luft. Bomullen passerer flere rensemaskiner. Ved åpning og parallellisering på kardemaskin dannes det et fiberflor som deles i bånd. I de etterfølgende prosessene strekkes og snoes båndene til ferdig garn.
Stoffer av ren bomull er et viktig materiale i tekstilindustrien, men blandinger med både natur- og kunstfibere blir stadig mer benyttet.

Dyrking

En vellykket bomullsdyrking krever varmt klima, fuktige forhold i veksttiden og tørr innhøsting. Selv om disse vilkår er oppfylt, kan vekstvilkårene variere sterkt fra sted til sted og derfor kan fibernes lengde, tykkelse, farge og glans være meget forskjellig.
Bomullsplanten angripes lett av skadedyr.

Klipt fra: http://www.snl.no/bomull

Jeg så dessverre aldri noe til spirer fra frøene i pakka jeg kjøpte på La Gomera.
En spennende bomullsproduksjon kom derfor aldri i gang!
xxx