Ridderspore

Ridderspore er en giftig skjønnhet som vi lar oss blende av.

Stelletips ridderspore:

Ridderspore bør få en solrik plassering i jord som er næringsrik, jevnt fuktig og godt drenert. Unngå en vindfull plassering.

Etter blomstring kan planten skjæres tilbake, og den vil da ofte belønne deg med enda et flor i løpet av sommeren.

Når vi tenker på ridderspore, tenker vi ofte på den intense blå varianten, men den finnes også i hvitt og rosa. Den er også velegnet til snitt.

Ridderspore stammer fra Øst-Europa og kom til Norge som haveplante på 1700-tallet. Høye hybrider av ridderspore kom på markedet på 1800-tallet. De eldste typene av ridderspore har blomster i ulike blåfarger.Sorter med rosa, hvite eller kremgule blomster er nyere typer. 

Ridderspore har fått sitt navn etter en lang spore på blomsten. Denne minner også om snuten på en delfin, derav det vitenskapelige navnet Delpinum. 

Planten er giftig, og tørket ridderspire ble i gamle dager strødd i i hårbunn og i parykker for å ta knekken på hodelus. 

Ridderspore liker ikke å bli forstyrret, men kan deles og flyttes tidlig om våren eller om høsten. Ridderspore kan også sette frø, men det gir nokså uensartede planter. Kilde

http://omedicine.info/no/zhivokost-setchatoplodnaya-vysokaya-sputannaya-delphinium-dictyocarpum-dc.html
http://medicalnn.com/no/pages/1607975
https://helsenorge.no/Giftinformasjon/planter-og-bar/ridderspore
Delphinium