Jernalderen er den tida som jeg har interessert meg mest for og dermed kan mest om med tanke på vår tidlige historie. Det er fra denne tida vi hører om kvinnenes betydning og status i samfunnet, i denne tida kvinnene seidet og kvinnesyslene ble tydelig definert - og fra denne tida vi har funnet spesifikke gjenstander som berlokker, spinnehjul, keramikk og nøkler som var i kvinnenes besittelse. Kvinnene fikk rettigheter og makt. Noen av dem er dessverre blitt borte i løpet av et par tusen år.
Perioden i Norge er delt inn i keltisk jernalder, romersk jernalder, før, eldre og yngre, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid, dvs fra 500 f. kr. til 1030(66) etter. Kort sagt fra bronsealderen til historisk tid og skriftlige kilder.
Omkring år 500 f. Kr. ble Norden rammet av kriser og kulturskifte. Bronsealderen var slutt, og den nye tiden ble i store deler av Europa preget av et nytt bruksmaterial – jernet. Det gikk enda flere hundre år før kunsten å utvinne jern av myrmalm i stort monn nådde våre breddegrader. Ny redskap ble utviklet: slanke, lange ljåblad og krombøyd løvkniv (stuttorv).
Mine kunnskaper dreier som om yngre og eldre romersk jernalder mellom år 0 og 400-tallet. Mer eksakt, eldre fra år 0 til år 160 og yngre fra 160 til 375. Da oppsto det en utstrakt handel med de romerske provinsene. Blant varene finner vi spann, kjeler og øser i bronse.
I begynnelsen av jernalderen skjedde det et klimaskifte. Årstemperaturen ble lavere, men vinteren ble mildere, barfrosten mer sjelden, og snømengden økte. Sommerene ble kjøligere og regnfulle. Det ble vanskelig å få kornet modent i løpet av sensommeren. Derfor fikk husdyrhold større betydning.
Bøketrærene fant veien nordover, og lyngen begynte å spre seg over åpent landskap der trærne var hogd og brent for dyrking av korn eller til utmark for husdyra.
Tydelige gårdsanlegg finner vi først på 300-tallet. Det største av disse er funnet på Missingen i Råde her i Østfold. Huset var ca. 61 m langt, og er det lengste fra denne perioden i Norden. Bosettingen har vært basert på jord- og februk, men det er åpenbart at fangst har spilt en betydelig rolle. Bygg og havre var de vanligste kornsortene. Det ble også dyrket lin og ulike urter. De vanligste husdyrene her var hest, ku, svin, sau, gris og høns. Hestene var små og kraftige med lodden hud. Kvinners arbeidsområde på gården var dyrestell, husarbeid, veving, leirearbeid og omsorgsarbeid. Familien kan ha hatt katter og kanskje en hund på gården.
De eldste jernvinningsanleggene er fra ca. 100 f. Kr. Omkring Kristi fødsel var Norge trolig selvberget med jern.
I romersk jernalder endra gravskikkene seg, og ofte ble folk gravlagt uten kremering. Igjen tok de til å bygge markerte hauger over gravene og steinringer rundt. De rike og mektige fikk gaver med seg i grava. Det kunne være romerske gullmynter, sverd, glassbeger, kjeler, øser og statuetter av bronse i tillegg til kjønsspesifikke gjenstander som pyntesmykker, kammer, nåler og spenner i gull for kvinnenes del.
Ofringene foregikk i lunder etter eldgamle skikker.
Kvinnene samlet seg på små skjermede plasser i skogen mens mennene foretrakk åpne plasser og store sletter til sine samlinger.
Offerplassen var gjerne en slette, et vann elle en våt myr.
Kvinnene hadde også makt til å bestemme politiske allianser.
Kvinnene skulle holde liv i slekten, og spinnehjulet skulle være et symbol for det livgivende aspektet som spesielt var tilknyttet kvinnen.
Alle bildene er fra en noen videofilmsnutter jeg har tatt opp i forbindelse med et prosjekt om kvinner i jernalderen. Alle skuespillerne er tidligere elever, døtre av venner, en elev av Herren i Huset, niese og to kollegaer.
Fra utgravingen av det store langhuset på Missingmyr.
http://ostfold.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1963
Flere innlegg på J hos Petunia:
Se etiketter med beslektede innlegg
xxx
.JPG)
