mandag 30. november 2009

Nok en utstilling, Odd Skullerud

Nok en utstilling



Det blir mange alternative skoledager for tida, og jeg synes det er flott at elevene får oppsøke kunnskapen der den er å finne utenfor klasserommets fire vegger. Min filosofi er at elevene lærer for livet!
I dag har vi besøkt utstillingen til Odd Skullerud på Østfold Kunstnersenter og i Fredrikstad Kunstforenings nye lokaler.
Den retrospektive utstillingen består i hovedsak av malerier fra 1962 fram til 2009, de fleste med motiver hentet fra Østfolds litt "kjedelige" natur som kunstneren så kjekt karakteristerte den! Besøket er ment å gi inspirasjon til neste prosjekt som skal være elevenes egen tolking av et fritt valgt, kjent maleri fra barokken til modernismen.
Utenfor utstillingslokalene sto rosa roser i fullt flor.



xxx

Ett motiv, en bild - sex månader: dammen 30. november

Dammen 30 nov



Bildet er tatt klokka ti. Det har nettopp sluttet å regne. Det er 3 varmegrader. I morra skal det bli fin sol fra blå himmel og kaldere. Vi får se. Hadde vært hyggelig med kuldegrader,  litt barfrost og rim. I så fall blir det skøyteis og fullt av glade unger på dammen.
Nå regner det igjen! Kraftig!

Flere "Ett motiv, en bild - sex månader"  hos Nemo


xxx

Gratulerer Tore!

Gratulerer Tore!



Herren i Huset fyller år i dag. Som alle oss andre, er han i sin beste alder til enhver tid.
Han er ikke så kravstor angående presanger, og kaker tar han bare, pliktskyldig, ett stykke av. Et herlig måltid derimot setter han skikkelig pris på.
Han sier at han "valgte" å bli  født i november for å ha noe festlig å glede seg over i årets mørkeste måned. Det er en flott egenskap å se det positive i det som måtte være litt av det motsatte, Tore...
Bildet er tatt på en av båtturene vi begge "lever lenge på" i høstmørket.

Blomsten for dagen er syre, Rumex acetosa.
Siden han  er opptatt av mat, kunne det kanskje være på sin plass å servere en rett med smak av syre!

Laksefrikassé med engsyre

Én av de fineste smakstilsettingene finner du i naturen, syreblader, de setter en ekstra spiss på retten.

Ingredienser:
700 g  Laksefilet
4  Neper
2  Spisskål
6  Gulrøtter
2 ss  Smør
2  Sjalottløk
1 dl  Hvitvin
5 dl  Fløte
2 dl Syreblader
Smak til med  Salt og pepper

Skjær laksen i terninger, 2-x-2 cm.

Skjær kålet i små båter, vask neper og gulrøtter og skrell om nødvendig. Skjær dem i skiver eller terninger.
Finhakk løken.

Ha smøret i en vid panne og damp gulrøtter og neper under lokk.
La kål få koke med de siste to minuttene. Kok alt så vidt mørt.
Flytt alt over i en ildfast form med hullsleiv. Dekk til så alt holder seg varmt.

Ha vin og sjalottløk i pannen og kok opp.
Legg laksen i og la den få trekke under lokk, cirka 3-5 minutter.
Løft opp laksen med hullsleiv og hold den varm sammen med grønnsakene.
Sett pannen på full varme og kok inn kokekraften til bare tredjedelen er tilbake.
Tilsett fløten og la væsken koke på sterk varme til fløten begynner å tykne.

Smak til med salt og pepper.
Like før servering tilsettes syrestrimler i sausen.
Anrett porsjonsvis på tallerken med laks og grønnsaker. Syresausen helles over frikasseen i siste øyeblikk.

Oppskriften er hentet fra http://dinmat.aftenbladet.no/Finn-oppskrifter/Oppskrifter/Middag/Fisk-og-skalldyr/Fet-fisk/Laksefrikass%C3%A9-med-engsyre


Denne dagen er det Andreasmesse og nå skulle julefisken fiskes.

vvv

søndag 29. november 2009

29. november - Første søndag i advent

Advent




Når første lys vi tenner,
står julens dør på klem, 
og adventsalmen klinger
påny i mange hjem.



Advent er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin  Adventus (Redemptoris), «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i kirkeåret.
Adventskransen- og staken kom i likhet med juletreet til Norge fra Tyskland.
Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned ti jul.
Adventslystenningen begynte trolig på et barnehjem i Hamburg, der presten og indremisjonsgrunnleggeren Johann Hinrich Wichern laget en slik i 1839 eller 1848. Denne kransen hadde hele 28 lys, 24 små røde og 4 store hvite. Hver dag tente et barn et nytt lys i forbindelse med gudstjenestene til presten. Lyskransen skal ha vært pyntet med grener fra bartre.
Noen mener at skikken sannsynligvis kommer fra preken den svenske erkebispen Nathan Søderblom holdt i Paris 1886.Bruken av adventskransen spredde seg, først i Tyskland, og i løpet av 1900-tallet til andre land.
I norden var det en tropp med svenske speidere som begynte med dette først.
Historisk var det vanlig å pynte med kranser til mange ulike høytider i Europa. I den gradvis tente adventskransen finner man også trekk som minner om den jødiske tradisjonen med å tenne et lys for hver dag av hanukká i en spesiell åttearmet lysestake.
Lysestaken kan ha mange forskjellige utforminger, den kan være av metall, steintøy, tre eller deig og kan ha pynt av for eksempel bånd eller bar fra trær. Den er ofte ringformet med lysene plasserte jevnt fra hverandre, men kan også være rett, med lysene på rekke. Noen kranser har et siste lys som gjerne står i midten av kransen og blir tent på julafteneller 1. juledag.
Fargen på lysene kan variere. Det er vanlig å følge liturgiske farger, men i nyere tid har man tett i bruk en rekke andre farger. I mange protestantiske tradisjoner har en gjerne lilla lys i staken under advent og røde eller hvite lys til jul. I katolsk tradisjon har man tre lilla og et rosa lys. Noen anglikanere, metodister og lutheranere bruker blå eller hvite lys i stedet for lilla.

 


Katolsk adventskrans


Man tenner vanligvis det første lyset på første søndagen i advent og det første og andre på den andre søndagen, slik at alle lysene er tent på den fjerde søndagen. Det er vanlig å framføre en sang eller et dikt i forbindelse med tenningen, ofte første verset sammen med det første lyset, andre med det andre, og så videre.
Adventskransen blir brukt i kirker under adventsgudstjenester, i hjemmene og i noen offentlige rom. Man kan henge den fra taket, men det er i dag vanligere å ha en stake som står på et bord. Elektriske adventslysestaker blir som regel satt i et vindu som en del av julepynten ellers.



Inn i vår natt på jorden

Inn i vår natt på jorden
er det en demring som bys
en himmelens morgerøde
som kommer med adventslys.

Liv Nordhaug
 

Berit, ei venninne skrev til meg
"Var det ikke for mørket, ville vi aldri se stjernene!"






Bildet av adventsstaken er fra stua til søstera mi.
Julestjerna og juleappelsina er hengt opp i vinduet, og julekransen på ytterdøra.





xxx

lørdag 28. november 2009

Himmelkikk 28. november 2009

Himmelkikk






Where on earth:
longitude E11.2, latitude N60.9

Disse bildene er tatt med bare minutters mellomrom i dag kl. 13.00! Været har skiftet brått mellom styrtregn og solglimt, ca. seks varmegrader celcius.


xxx

Åpning nummer 3

Åpning nummer 3
 



Bildene viser tapeten i nyåpnet Voltbutikk som yngstesønnen Magnus har designet. En stolt mor måtte avgårde for å se på resultatet! De som eksperer i butikken kunne fortelle om stor oppmerksomhet angående veggdekoren fra kunder og andre ansatte. Moro!


 




Det siste bildet er tatt gjennom vindusglasset!
xxx

Åpning av fotoutstilling

Åpning av fotoutstilling


Elevene i ungdomsbedriften Photo9 åpnet sin første utstilling i dag. Galleriet viser fotografier i et lite intimt lokale midt i sentrum. Jentene har stått på med forberedelser den siste tida, og nå kan de endelig senke skuldrene med en god følelse. Dette ble bra!
Det strømmet på med besøkende som fikk "champagne" og noko attåt.






Lærer Thomas gratulerer med åpningen av Galleri Photo9. Bedriften består av Hanne, Fride, Emilie, Kaja, Sara, Marte, Thea- Marie, Camilla og Natalie.
xxx

Hyllest til Øyvind!

Kjære Øyvind!




Om du er 74, 26 eller 12 spiller ingen rolle, så lenge du er den du er med humoren og arbeidsgleden i behold. Jeg setter utrolig stor pris på engasjementet ditt og at det aldri er nei i din munn!
Gratulerer med åpning av ny utstilling. Litt vedmodig å tenke på at det er den siste i Galleri Sand, Gamlebyen.









Måtte mange likevel fortsatt få nyte de fatnasifulle kosmiske landskapene dine med spir, tårn, kupler, stjerner og planeter svevende på lerretet, i vektløs tilstand, i ditt eventyrlige univers. Og malerier med gamle fiskere som trekker garn på typiske fiskebåter utenfor kjente havner i Hvalers skjærgård.
Titlene på maleriene er Russisk landsby, 1993,  og I slottets kjeller var det en stjerne, 1994.
Illustrasjonene er fotografert fra en katalog og gir langt fra riktig gjengivelse. Det er ikke rettferdig overfor maleriene, men, men!
xxx

fredag 27. november 2009

Blomstrende fredag, advent

Blomstrende fredag, julegrana på torvet




Jeg er motsatt av alle andre, klipper ned amaryllisen og setter den til vinterdvale når adventstida nærmer seg. Den får stå mørkt og kjølig fram til mars som i sitt naturlige liv. Når påska og våren er i anmarsj, settes pottene tilbake i vinduskarmen, og blomstene dukker forhåpentligvis opp igjen som tidligere år.








Jeg har dessverre ingen julekaktus som blomstrer. Ingen antydning til knopper ytterst på bladene ennå. Kanskje jeg må vente til påske. Den er hvit, akkurat som  Katarinas sin. Et bilde kommer så snart det er blomsteranlegg å spore.
Sist fredag var julegrana på plass på torvet. Slik har den stått ei uke, uten lys og stjerner, men i dag, i dette øyeblikk, tennes lysene, og det blir julestemning for alle og enhver, kanskje...





 
Torvkonene selger kranser, buketter og små dekorasjoner i materialer fra naturen til å pynte opp på gravene med slik de alltid har gjort i ukene før jul. Det er en fin adventsskikk!

Flere adventsblomster er å finne hos Karatinas


xxx

Berlin 33

Berlin 33




Som det kommer fram av innlegget under, har jeg vært i Gamlebyen i dag. Elevene i avgangsklassene med lærere var invitert til Høyskolen/Akademiet for scenekunst hvor vi så cabareten Berlin 33, en forstillingen om nattklubbens dansere i tiden før krigen brøt ut. Det er litt artig å komme tilbake til skolen jeg var med å starte sammen med Øyvind Sand for snart 15 år siden. Da var det en stiftelse og het Norsk Dukketeater Akademi.

 


Studentene viste en fantastisk spilleglede, og noen av dem vil vi nok få se mer av på de skrå bredder i åra som kommer.
xxx

Vindebroa i Gamlebyen

Vindebroa i Gamlebyen





En  regntung fredag i slutten av november.
Jeg var overrasket over at jeg ikke hadde et nyere bilde av vindebroa i Gamlebyen da jeg skulle finne fram et bilde å delta med på torsdagsfoto sist uke. Tema var "Bro". Se her!
Det har jeg gjort noe med. Ferskere bilde går det ikke an å vise. Det er tatt for bare noen timer siden. Rett etterpå åpnet himlen seg, og regnet styrtet ned.
Jeg tok en del bilder, og dette er nummer sju i rekka. Dermed er utfordringen fra Primula og mere til vel i havn selvom det var litt styrt fra min side. Hadde veldig lyst til å få lagt inn et fersk bilde av dette motivet. Det er tatt fra motsatt side sånn at vollporten med vaktrommet er med.
Nå må jeg lete litt for å finne andre jeg kan sende utfordringen videre til!

Det virker som om utfordringen/oppfordringen har gått noen runder i Skandinavia nå. Kanskje på tide å få den ut i den vide verdenen.
Jeg følger noen følgeres følgere - og slipper den løs i en engelsk utgave. Skal bli spennende å se hvor den havner og hva resultatet blir.

I got a challenge from  Primula og mere til  and it went as follows: Go to the folder "My pictures" and select the 4 or 7 folder. Select the 4th or 7 photo and write a little about it and publish it on the blog.
Now I will challenge the 5 new and when I ask YOU ;:O)) !


http://lolibel.blogspot.com/
http://karinjurick.blogspot.com/
http://videakiatl.blogspot.com/
http://miedoalzumbidodelosmosquitos.blogspot.com/
http://bluebluefairytale.blogspot.com/
Done!
xxx

torsdag 26. november 2009

J for jernalder, ABC- tema


J for jernalder



Jernalderen er den tida som jeg har interessert meg mest for og dermed kan mest om med tanke på vår tidlige historie. Det er fra denne tida vi hører om kvinnenes betydning og status i samfunnet, i denne tida kvinnene seidet og kvinnesyslene ble tydelig definert - og fra denne tida vi har funnet spesifikke gjenstander som berlokker, spinnehjul, keramikk og nøkler som var i kvinnenes besittelse. Kvinnene fikk rettigheter og makt. Noen av dem er dessverre blitt borte i løpet av et par tusen år.






Perioden i Norge er delt inn i keltisk jernalder, romersk jernalder, før, eldre og yngre, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid, dvs fra 500 f. kr. til 1030(66) etter. Kort sagt fra bronsealderen til historisk tid og skriftlige kilder.
Omkring år 500 f. Kr. ble Norden rammet av kriser og kulturskifte. Bronsealderen var slutt, og den nye tiden ble i store deler av Europa preget av et nytt bruksmaterial – jernet. Det gikk enda flere hundre år før kunsten å utvinne jern av myrmalm i stort monn nådde våre breddegrader. Ny redskap ble utviklet: slanke, lange ljåblad og krombøyd løvkniv (stuttorv).
Mine kunnskaper dreier som om yngre og eldre romersk jernalder mellom år 0 og 400-tallet. Mer eksakt, eldre fra år 0 til år 160 og yngre fra 160 til 375. Da oppsto det en utstrakt handel med de romerske provinsene. Blant varene finner vi spann, kjeler og øser i bronse.

I begynnelsen av jernalderen skjedde det et klimaskifte. Årstemperaturen ble lavere, men vinteren ble mildere, barfrosten mer sjelden, og snømengden økte. Sommerene ble kjøligere og regnfulle. Det ble vanskelig å få kornet modent i løpet av sensommeren. Derfor fikk husdyrhold større betydning.
Bøketrærene fant veien nordover, og lyngen begynte å spre seg over åpent landskap der trærne var hogd og brent for dyrking av korn eller til utmark for husdyra.
Tydelige gårdsanlegg finner vi først på 300-tallet. Det største av disse er funnet på Missingen i Råde her i Østfold. Huset var ca. 61 m langt, og er det lengste fra denne perioden i Norden. Bosettingen har vært basert på jord- og februk, men det er åpenbart at fangst har spilt en betydelig rolle. Bygg og havre var de vanligste kornsortene. Det ble også dyrket lin og ulike urter. De vanligste husdyrene her var hest, ku, svin, sau, gris og høns. Hestene var små og kraftige med lodden hud. Kvinners arbeidsområde på gården var dyrestell, husarbeid, veving, leirearbeid og omsorgsarbeid. Familien kan ha hatt katter og kanskje en hund på gården.






De eldste jernvinningsanleggene er fra ca. 100 f. Kr. Omkring Kristi fødsel var Norge trolig selvberget med jern.
I romersk jernalder endra gravskikkene seg, og ofte ble folk gravlagt uten kremering. Igjen tok de til å bygge markerte hauger over gravene og steinringer rundt. De rike og mektige fikk gaver med seg i grava. Det kunne være romerske gullmynter, sverd, glassbeger, kjeler, øser og statuetter av bronse i tillegg til kjønsspesifikke gjenstander som pyntesmykker, kammer, nåler og spenner i gull for kvinnenes del.






Ofringene foregikk i lunder etter eldgamle skikker.
Kvinnene samlet seg på små skjermede plasser i skogen mens mennene foretrakk åpne plasser og store sletter til sine samlinger.
Offerplassen var gjerne en slette, et vann elle en våt myr.

Kvinnene hadde også makt til å bestemme politiske allianser.
Kvinnene skulle holde liv i slekten, og spinnehjulet skulle være et symbol for det livgivende aspektet som spesielt var tilknyttet kvinnen.






Alle bildene er fra en noen videofilmsnutter jeg har tatt opp i forbindelse med et prosjekt om kvinner i jernalderen. Alle skuespillerne er tidligere elever,  døtre av venner, en elev av Herren i Huset, niese og to kollegaer.





Fra utgravingen av det store langhuset på Missingmyr.

http://ostfold.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1963


Flere innlegg på J hos Petunia:
 



Se etiketter med beslektede innlegg
 
xxx

Takkefest, torsdag 26. november

Thanksgiving




Thanksgiving eller Thanksgiving Day, på norsk «takksigelsesdag», er en årlig høytids- og festdag som feires flere steder i verden av forskjellige grunner. På fransk heter dagen Action de grâce.

Hva takkes det for denne dagen?
Her er noen gode grunner for å feire dagen listet opp av folk bak nettsiden Aktiv i Olso og Akershus:
  1. Skaper internasjonalt samhold og forbrødring
  2. Skaper økt forståelse for andre kulturer
  3. Bra for å lære engelsk, alle uttrykkene er engelsk f.eks stuffing, gravy
  4. Det er sikkert sunt for nordmenn også å takke litt.
  5. Det skjer ellers så lite i november. 
MEN hva takkes det for?

Thanskgiving er en høytid, som dreier seg om å takke for grøden som har blitt høstet inn. Tradisjonelt er det Gud som takkes.
Her hos oss var det vanlig å gjøre det under Mikkelsmesse 29. september.
Thanksgiving har sterke engelske røtter, der feiret og feirer man fortsatt Harvest Festival, men i våre dager er denne feiringen ikke på langt nær så viktig som Thanksgiving er i Nord-Amerika.
Tradisjonelt står kalkun på menyen denne dagen. Det er jo både sundt og godt, så hvorfor ikke serve en stuffy og  saftfull kalkun?
  xxx

onsdag 25. november 2009

Karimesse

Karimesse
25 november er Karimesse til minne om den hellige jomfru Katharina som ble halshugget i år 313.
Da skulle folk spinne lysvekene til julelysene, og hvis det var klarvær den dagen, ville lysene gi klart, skinnende julelys.
Deretter fulgte lysstøping og såpekoking. Til lysstøping var fåretalg best fordi den gav de hviteste lysene. Det var knyttet mye overtro til lysestøpingen.
Den som støpte lysene måtte være blid, ellers ble lysene sure. Rester av julelysene ble sett på som magiske. De ble brukt på syke dyr og mange steder ble også plog og harv gnidd inn med lysrester for å gi god avling.
Baksten var også en viktig del av juleforberedelsene, minst syv slags småkaker skulle det være.
Slakting av dyrene for å forberede julematen, ble helst foretatt ved siste voksende måne før jul. Da ble kjøttet både bedre og drøyere. 
xxx

Pælær med roser

Pælær med roser




Disse søte gummistøvlene kom i posten i dag. Egentlig er ikke jeg av den typen som liker "søte" ting, men disse synes jeg kan være festlige å ha på i haven.
Jeg hadde ikke planlagt å kjøpe dem, men da jeg lette på nettet etter opplysninger om advent, kom jeg over nettbutikken der gummistøvlene var på salg! Umulig å motstå!
Så nå går jeg våren om tre måneder i møte med nye undersåtter.




Det er slike gummistøvler jeg vanligvis bruker, så utseendemessig er avstanden ganske stor! Dette er robust og skikkelig fottøy som tåler en trøkk...
xxx

Frøyas trær, svarthyll

svarthyll




Sumbucus er det latinske navnet på hyll etter romeren Plinius d.e. (23-79). Via gresk går navnet tilbake til strengeinstrumentet sambuca, en slags harpe laga av hylleved. Den er nevnt i profeten Daniles bok og ble brukt i Babylon på kong Nebukadnesars tid (604-561 f. Kr.).
På engelsk heter treet elder som betyr ild!
Navnet hyll er avledet av ordet hell, sannsynligvis også hallar, begge norønne navn på hyll.
Svarthyll var et hellig tre og ble brukt blant annet ved begravelser i følge romeren Tacitus (1. årh. e.kr.).
I førkristen tid var hyll beskyttet av Frøya. Treet var bolig for husets gode vette og ble plantet som hyllemor på boplassen der den holdt både hekser, fluer, mygg og utøy borte.
I Den eldre Edda ble hyll anbefalt mot ufred.

Mot epilepsi kunne man bære en amulett av hyll.
I følge ungarske sagn ble Jesus pisket med kvister av hyll.







Kilde: Kilde: Trær, røtter i kulturhistorien, Olav Skard, 2002

Jeg fikk aldri laget saft av blomstene som Mia nevnte var så godt. Det får bli til neste sommer!
xxx

tirsdag 24. november 2009

Nordbåane

Nordbåane

Grå bølger
bryter
mot et ansikt
i gul alabast


Jeg fikk en oppfordring avPetuniaog den gikk som følger: Gå inn på mappen  “mine bilder” og velg den 4. eller 7. mappen. Velg det 4. eller 7. bilde, skriv litt om det og publiser det på bloggen.

På "Mine bilder" har jeg ingen egne bilder, for den mappa er full av programvarebilder som fulgte med da jeg fikk kopiert inn nye program på jobben. Vil ikke lagre bilder mer på en harddisk siden alle bildene jeg hadde der fra to år tilbake, nå ligger godt bevart på kræsja harddisk. Håper jeg får dem ut en vakker dag.
Det sjuende bildet i mappa kalt Nordbåane, hadde jeg allerede lagt ut på "vilt og vakkert på reise" under navnet "Afrodites basseng" (ta en titt!), så jeg "jukset" litt og viser dere neste bilde på lista, knipset fra samme sted, men med en dreing mot venstre på kameraet (og meg!).
Øya er helt utrolig, spesiell og fascinerende. Fjellet har mange formasjoner og farver, og bassengene får hele tida tilsig av nytt saltvann, men temperaturen er flere grader over temperaturen i havet forøvrig. Bildet er tatt i sommer.
Jeg har valg det tredje verset i diktet Budskapet skrevet av Gerd Høst som tekst til bildet. Diktene i boka Blind Mosaikk er triste, mer triste enn jeg kunne huske. Men disse ordene passer godt.

Nå skal jeg utfordre 5 nye, og da spør jeg:

Plantefibre, kokos

Plantefibre kokos

  


Kokospalme (Cocos nucifera) er et palmetre i Arecaceae (palmefamilien). Det er den eneste arten i slekten Cocos. Navnet Cocos kommer fra portugisisk coco, som er navnet på en ape.

Palmen kan bli opptil 30 meter høy. Stammen, som kan bli 25 - 30 cm. i diameter, er uten grener. I toppen er det en samling på opptil 6m. lange fjærformede blader. Røttene er veldig kraftige, og kan trenge 5 m. ned i jorden. Både palmen, blomstene og frukten (kokosnøtta) blir anvendt til mange formål. Kokospalmen krever tilførsel av klor og natrium (koksalt) og kan vannes med havvann. Blomsterstandene sitter mellom bladene. På den øvre delen sitter flere tusen hannblomster som faller av etter blomstring, og kan dekke bakken under treet, og på den nedre delen, vesentlig inntil stammen, sitter 20-40 hunnblomster. Frukten kalles kokosnøtt, og kan veie opptil 3 kilo. Blomstring og modning av fruktene skjer hele året.

Kokosfiber kommer fra "basten" som omgir selve «nøtten» på kokospalmen. Den er fjernet før vi får se dem i butikkene. Kokosfiber er meget slitesterkt og brukes i mange sammenhenger. Folk i India som er verdens største ekspotør av kokosfiber, sier om kokosplaten: "The indian gift to the word".
Fibrene har ulik tykkelse, styrke og lengde, 1/3 er opptil 25 cm, resten korte. De brukes bl.a. til matter, børster, tauverk, tepper og til fremstilling av nett til å holde jorden på plass i skråninger og elvebredder.

Et biprodukt ved fiberbehandlingen er «kokosmel» (eng. coir dust), som brukes som jordforbedringsmiddel. De fleste orkideer skal ikke vokse i jord, men i kompost. En blanding av bark og kokosfiber vil fungere bra for de fleste typene.

 http://www.snl.no/kokosfiber
Bildet er fra en strand på Kho Samui i Thailand. Tror dette er kokosnøtter, men svært så umodne uten 
bast!  xxx

mandag 23. november 2009

Herman Hebler

invitasjon, trykk og bilde av det aller helligste




Herman Hebler ble født i Fredrikstad 23. september 1911. Han døde 21. august i forfjor som en gammel, aktiv, ungdommelig og oppegående mann. Han skapte kunst til det siste. Han er spesielt kjent for å være en anerkjent konstruktivist. Han har fått en mengde priser, og kunsten hans er representert i flere kjente gallerier i inn - og utland f. eks. Victoria and Albert  Museum i London.

Han var initiativtaker til Grafikktriennalen i Fredrikstad, og er æresmedlem i foreningen Norske Grafikere.
Jeg var så heldig å besøke han noen ganger fordi begge sønnene våre ønsket trykk av han i fødselsdagsgaver. Magnus fikk til og med spesialtrykt sine. Vi liker alle de rene, klare linjene hans som skjærer flatene på kryss og tvers.
Bildet jeg kjøpte minnet meg sterkt om inngangen til det aller helligste i Isistemplet i Asuan  som jeg var i høsten 2004.
Fram til 20. desember holder Ulla, hans kvinne gjennom alle år, åpen utstilling i Studio Hebler. Jeg fikk dessverre ikke overvært åpningen 7. november.











Se innlegget om Drømmer under. Drømmer kan være en kunstnerisk inspirasjon! Det var det for Herman Hebler.
xxx