Fra Halden distriktet er en primstav som er helt annerledes enn dem vi pleier å se- ja den kan vel knapt kalles en "stav" for den er laget av en rund skive.
Hva er en primstav?
Ordet kommer fra oldnordisk primstafr, første ledd av prim i nymåne, fra latinske prima (luna) eller primatio lunae som egentlig betyr "første måne". Det er en gammelnordisk kalender som består av en trestav der dagmerker, søndagsbokstaver og gyllentall er skåret inn. Det er gyllentallene som fastlegger når et års nymåner (oldnordisk prim) inntrer innenfor den 19-årige Metons syklus som har gitt kalendertypen navn. Det er imidlertid svært få av de gjenværende norske primstavene som har gyllentall. Betegnelsen anvendes særlig i Norge, mens rimstav fra oldnordisk rim 'kalender' forekommer oftest i Danmark. Det er syklisk «evighetskalender» der hver dag i året er skåret inn som en strek eller et hakk. Hver sjuende dag er ofte ekstra uthevet. Helligdager og spesielle merkedager er markert med egne symboler. Etter at vår nåværende kalender, den gregorianske, ble innført i 1700, var primstaven i bruk i enkelte avsidesliggende distrikter til midt på 1800-talle
Bortsett fra formen er primstaven fra Halden som primstaver flest med en vinterside og en sommerside der årets merkedager er skåret inn. Den ligger nå magasinert på Norsk Folkemuseum (katalognr. 939-15). Materialet er eik som har fått en fin, glatt overflate etter generasjoners bruk.Diameteren er 28,5 cm, og hullet i midten har en diameter på 17,5 cm, slik at den egentlige "staven" er 8,5 cm bred. Symbolene er primitivt skåret og svært enkle og fantasiløse. Kors og stiliserte kroner er det mange av- et par trær finnes også. Økssymbolene for Olsok og "Vesle Oldsok" faller sammen med primstaver i sin alminnelighet. Barsok på 24. august er angitt med en utvilsom armbrøst, noe som ikke er så vanlig. Det mest brukte symbolet er kniv. Maria er kalt "Vår Frue" og ført opp med en V.
14. april snus staven fra vintersiden til sommersiden.
Utforming
Som regel har den en sommerside, som begynner med 14. april, og en vinterside, som begynner med 14. oktober. Denne todelingen av året i sommer og vinter avspeiler årssyklusen i det gamle bondesamfunnet på våre nordlige breddegrader. Naturhushold gjorde det naturlig å regne med én tidsperiode for produksjon og én til forbruk. Overgangene mellom disse to periodene ble fra førkristen tid feiret med store ofringer.
Opprinnelse og symbolbrukPrimstaven har sitt utspring i katolsk kirkekalender, basert på juliansk kalender, og har i ulike former vært i bruk over store deler av Europa. Opprinnelig representerte de forskjellige symbolene en rekke helgener og deres spesielle messedager. De respektive datoer var markert med en figur eller et tegn for et av helgenens attributter. Av den grunn er primstaven også blitt kalt messedagsstav. Regionale særtrekk i bruk av symboler kan spores tilbake til lokale variasjoner av helgendyrkingen.
Ved reformasjonen ble helgenlegendene etter hvert glemt i Norge, og de religiøse symbolene ble tillagt nye meninger. En hanske eller vott, som ofte er et kjennetegn for den første vinterdagen, representerer f.eks. etter kirketradisjonen pave Calixtus, som skal ha lidd martyrdøden i år 222. Årsaken er at hanske, lue og stav hører med til det geistlige antrekk, og stiliserte uttrykk for disse tingene ble derfor hyppig brukt som kjennetegn for geistlige helgener. I folkelig tradisjon ble votten derimot koblet til årstiden: Nå måtte man forberede seg på vinter og kulde! Flere symboler ble tolket eller omformet slik at de kom i overensstemmelse med det lokale arbeidsliv. Fiskekroken som tegn for Andreas' dag ble f.eks. forstått slik at det nå var tid for julefiske; kniven på Bartolomeus' dag ble et varsel om tid for bukkeslakt. Nye folkelige symboler kom også til, som hakke, rive og ljå som tegn på vår- og sommerarbeid. Merkedagene virket som en praktisk påminnelse om tidspunkt for gjøremål som involverte flere, og primstaven fungerte på den måten som en «bondekalender».
Primstavens merkedager
Dager merket med * har egen artikkel på alfabetisk plass i leksikonet.Til minne om | Primstavmerker | ||
1. jan. | Nyårsdag* | Timeglass, hjul, 3-dobbelt kors | |
5. jan. | Trettendeaften* | Gamle julaften | |
6. jan. | Trettendedagen* | Hellige tre konger | Tre kroner, tre menn, tre kors |
7. jan. | Eldbjørgdagen* | Hertug Knud Lavard | Klokke, svøpe, lite kors |
avfaredagen* | |||
11. jan | Brettemesse* | Sta. Brictiva | Hest, øks, kors, flagg |
12. jan | Midtvinter* | ||
13. jan | Tjuendedagen* | Kong Knud 2 | Omvendt drikkehorn, klokke |
17. jan | Antonsmesse* | St. Antonius | Klokke, svin |
20. jan | Brødremesse* | Fabian og Sebastian | Pil, øks |
Stamnbrødremesse | |||
25. jan | Pålsmesse* | Paulus' omvendelse | Sverd, kors, spyd, bue |
2. feb. | Kyndelsmesse* | Jesu fremstilling i tempelet | Lysestake, kronet hode |
Marias renselse | |||
3. feb. | Blåsmesse* | St. Blasius | Skip under seil, bispestav |
22. feb | Per varmstein* | St. Peter | Stein, nøkkel |
Peter Stol* | |||
Petersmesse om våren | |||
24. feb | Laupårsdagen (i skuddår) | Gren med knopper | |
24. feb | Mattismesse om våren | Apostelen Mattias | |
(25. feb.) | Mattiasmesse* (i skuddår) | ||
9. mar. | Førti riddere* | 40 romerske soldater | Riddere, halv sol |
12. mar | Gregorsmesse* | Pave Gregorius | Hjulrokk, halvkors, fugl |
16. mar | Gudmundsmesse* | Gudmund Arason | |
17. mar | Gjertrudsmesse* | Sta. Gjertrud | Rokk, bok, kapell |
21. mar | Bendiksmesse* | Benedikt fra Nursia | Ildkule, krusifiks, halvkors, hakke |
25. mar | Marimesse om våren* | ||
Vårfrumesse | Maria bebudelse | Kronet hode, lysestake | |
14. apr | Sommerdag* | Tre med løv | |
23. apr | St. Jørgens dag* | St. Georg | Kors, gjøk, hest |
St. Georgs dag* | |||
25. apr | Markusdagen* | Evangelisten Markus | Fjær |
store gangdagen* | |||
1. mai | Gauksmesse* | Apostlene Filip og Jakob | Dobbeltkors, fugl |
Valborgdagen | |||
3. mai | Korsmesse* | Keiserinne Helena | Seiersfane, kors, saks |
krossmesse | |||
15. mai | Hallvardsok* | St. Hallvard | Møllestein med kors, såkorn |
22. mai | Bjørnevok* | St. Bernhard | Bjørn, kors, bispelue |
25. mai | Urbanus* | Pave Urban 1 | Møkkagreip, kors, bispelue |
sådagen | |||
3. jun | Skoklefalldagen* | Bor | |
9. jun | Kolumbamesse* | St. Columba | Laks |
Kolbjørn med laksen | |||
17. jun | Botolvsmesse* | St. Botolv | Sau, strå, abbedstav |
22. jun | Ti tusen riddere* | De 10 000 martyrer | Halvkors, timeglass |
24. jun | Jonsok* | Døperen Johannes | Kors, solhjul, tre med krone |
St. Hans | |||
29. jun | Persok* | Apostlene | Nøkkel, rive, øks, sverd |
Petersmesse | Peter og Paulus | ||
2. jul | Syftesok* | St. Svithun | Bispestav, ljå, tre aks |
8. jul | Seljumannamesse* | St. Sunniva | Krone, hule, klippe |
10. jul | Knut med ljåen* | Kong Knud 2 | Ljå, spyd, kors |
Knutsok | |||
11. jul | Kjell* fut | Kjeld, prost i Viborg | |
14. jul | Midtsommer* | Strek tvers over primstaven | |
20. jul | Marit vassause* | Margrete av Antiochia | Hjul, øse, kors |
22. jul | Mari stol* | Maria Magdalena | Krone med kors, stol |
Magdalimesse | |||
25. jul | Jakob Våthatt* | Apostelen Jakob d.e. | Sverd, hatt |
26. jul | Anna* | Sta. Anna | |
27. jul | Sju sovere* | De sju hellige sovere | |
sjusoverdagen | |||
29. jul | Olsok* | St. Olavs dødsdag | Stridsøks |
10. aug | Larsok* | St. Laurentius | Rist |
15. aug | Marimesse om høsten* | Marias Himmelfart | Mariakrone |
Vår frue dyre | |||
16. aug | Rugdagen* | St. Rochus | |
24. aug | Barsok* | Apostelen Bartolomeus | Kniv, kniv med kors |
Bertil brytestrå | |||
29. aug | Johannes Halshogg* | Døperen Johannes' henrettelse | Sverd, hodeløs kropp |
1. aug | Kvernknarren | Egidius (St. Gilles) | Kvern, to kvernsteiner, kors |
Egidiusmesse* | |||
8. aug | Marimesse siare | Maria fødsel | Sauesaks, kroneblomst |
morsmesse | |||
12. sep | Fingergullmesse* | Kristi blod til Nidaros | |
14. sep | Korsmesse* | Gjenerobringen av korset | Kors |
krossmess | |||
21. sep | Matteusmesse* | Matteus | Fisk, øks, bukk |
Mattismesse om høsten | |||
29. sep | Mikkelsmesse* | Erkeengelen Mikael | Vekt, lur |
4. okt. | Franciscusmesse | Frans av Assisi | Tårn, kors, fisk, bok |
7. okt. | Britemesse* | Birgitta fra Vadstena | Bok, hus, to lyngkvister |
Kåldagen | |||
9. okt. | Dinesmesse* | St. Dionysius | |
14. okt | Vinternatt* | Pave Calixtus 1 | Vott, stav med ispigg |
21. okt | Jomfrudagen | 11 000 jomfruer | Krone, ring, skip, kvinne |
28. okt | Simonsmesse* | Apostlene Simon og Judas Taddeus | Korntresk, spyd, kors |
Bustedagen | |||
1. nov. | Helgemesse* | Alle helgener | Flere kors, skip |
2. nov. | Allesjelersdag* | Flere menneskefigurer | |
11. nov | Mortensmesse* | Martin av Tours | Gris, gås, kors |
13. nov | Bricciusdag | Biskop Briccius | Bispestav |
23. nov | Klemetsmesse* | Biskop Clemens 1 | Anker, kirke |
25. nov | Karimesse* | Sta. Katarina fra Alexandria | Hjul, sverd, rokk |
30. nov | Andreasmesse* | Apostelen Andreas | Andreaskors, nøkkel, revesaks |
4. des | Barbromesse* | Sta. Barbara | Tårn, lenker, kors, sol |
6. des | Nilsmesse* | St. Nikolaus | Bispelue, krum stav, kors, hjul |
9. des | Anna* | Sta. Anna | Kanne, kvinne, kors |
13. des | Lucienatt* | Sta. Lucia | Fakkel, bål, lys, kors |
21. des | Tomasmesse* | Apostelen Tomas | Oppstrakt hånd, kors, tønne |
23. des | Torlaksmesse* | Biskop Torlak | Halvt kors, skrapestang |
Sjursmesse | |||
25. des | Juledag* | Jesu fødsel | Sol, kors, hjul, stjerne |
26. des | Staffansdagen* | Stefanus | |
28. des | Barnedagen* | De uskyldige barn i Betlehem | Sverd, drikkehorn, halvkors |
Barnamesse |
April har sitt namn etter det latinske ordet aperire som betyr å åpne (åpning på våren).
I Noreg blei April kaldt Fåremånad (med hennblikk på sauelambinga), andre namn var Gressmånad, Vårmånad, Såmånad og Sipemånad.
I den nonrønne kalenderen vart perioden ifrå 14/03-12/04 kaldt Kvina og
perioden 13/04-13/05 blei kaldt for Harpa .
Kilde : http://www.vivest.no/primstav/primstav_april.html
http://www.joridweb.com/primstaven/index2.htm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.