Påskeaften

Klipt fra et gammelt påskekort

Påskeaften var i gamledager en travel dag med mange gjøremål. Dagen var den siste i fasten som hadde vart i 46 dager - like siden fastelaven - og dette skulle markeres og feires.
Dagen hadde egentlig flere navn alt ettersom hvilke skikker og gjøremål denne dagen førte med seg.
Mange steder ble den kalt "sprenglørdag". Da måtte man tidlig opp for å jobbe på spreng blant annet i kjøkkenet. For neste dag, påskedagen, var det lov til å spise egg og flesk igjen. Det hadde vært forbudt under fastetida. I gamledager før elektrisiteten verpet hønene dårlig i mørketida, men ved påsketider kom lyset igjen inn gjennom vinduene og hønene begynte å verpe igjen!
Husbonden hadde jobben med å veie alle gårdens folk. Det hadde han gjort da fasta startet, og nå måtte folkene på vekta igjen. Dette ble gjort på "sprenglørdags" kveld for folk gikk til sengs. Da de gikk opp på vekta, skulle de veie sju merker mindre eller 1, 75 kilo mindre enn 46 dager før, altså da fasta startet!
De som ikke gjorde det, fikk ikke spise egg og flesk. De måtte fortsette å faste i noen uker til...
Men noen var lure og forutseende. De stappet steiner i lommene før de gikk på vekta første gang. Da kom de ustraffet fra det sjølom de hadde spist av den forbudte maten.
"Påskesmellkvelden" eller "skrallekvelden" var andre navn på denne dagen. Da ble det tent ild og skutt i lufta for å ta et farvel til faste. Det var også et tegn på at påskedagenes glede alt var i gang. Skuddene var også skutt for å skremme vekk trollkjerringer og andre onde makter som lufta var full av.
Skuddene ble besvart fra nabogårdene som et slags ønske om "god påske"!
Påskeaften gjemte folk unna sopelimene, ovnsrakene og kostene. Heksene skulle ikke få raske med seg dem for å fly til Bloksberg med.
Salt var et gammelt middel mot trolldom. I Valdres la man  på påskeaften en håndfull salt i peisen. sammen med askenble saltet brent i løpet av natta, og den klumpen som lå tilbake når bålet var brent ut, ble påskemorgen raket fram og lagret for å kunne gi det til kuene og sauene når de skulle slippes ut på sommerbeite. Da mente folk at trollskapen ikke ville få makt over dyra resten av året.
Andre steder i landet blandet budeia "påskesaltet" med malt som det var spart på fra jula. Ho la det på ildstedet, satte seg på det i bare serken, leste Fadervår og ga det så til kyra i det ho sa: Julemalt og påskesalt er godt for alt.
Folk verget seg mot heksene ved å legge stål over dørene, i senga, i fjøset og i stallen. Og ville noen vite om nabokjerringa var heks, hentet et nylagt egg påskeaften morgen, puttet det i lomma og gikk til kirken, stilte seg ved kirketrappa og så gjennom egget mens sola skinte. Da så de uten vanskeligheter hvilke i menigheten som var hekser.
Klokkeren pleide å ringe etter solnedgang for å holde heksene vekk.
Noen påsto at brønnvannet ved midnatt forvandelt seg til vin. Men det var farlig å ferdes utefor da "regnet det påskekjerringer med spiker i nesa"!
Påskeaften var også en dag hvor de overnaturlige kreftene kunne veilede og gi svar på skjebnen.
Dagen var også viet påskeeggene. Mens påskebrødene ble bakt, gikk barna rundt i nabolaget og tigde påskeegg. Eggene skulle farves. Til det ble det brukt plantefarver. Eggene ble gule ved å koke dem sammen med løkskall, blårøde sammen med rødbeter, grønne sammen med eføy, brune sammen med kaffe.
Ved å skrive på egget med talglys før farvingen ble skriften hvit.
Denne skikken var kjent i Europa tilbake i middelalderen. I Egypt og Kina er skikken sannsynligvis flere tusen år gammel. I Øst_Europa er det en skikk å gi dekorerte egg i gave som tegn på vennskap.

Kilder: Sverre Østen: "Hva dagene vet", Per Holck: "Merkedag og gamle skikker", 
Britt-Marie Hallbert: "Året rundt i naturen", Steinar Maria Kaas: " 1990 universalalmanakk"

Påskeaften skal de spises bløtkokte egg som gjerne serveres i gamle, arvede eggeglass!

Her er noen egg dekorert av sønnene da de koste seg med å male ved kjøkkenbordet.

Jeg startet engang å hekle noen eggvarmere for påskeegga. De ble aldri helt ferdige. Tre av dem mangler nebb og øyer. Kanskje denne påska kan gi meg anledningen til å brodere dem ferdig!