Påskeøyas flora og vegitasjon

Foto: Thomas, klikk på bildet

Da jeg forberedte innlegget om statuene på Påskeøya, begynte jeg å lure på om det finnes noen spesielle blomster der, noen som ikke finnes andre steder. Denne nysgjerrigheten er utgangspunktet for dette innlegget. Og det finnes faktisk noen sjeldne og særegne vekster i floraen på øya. En av dem er treet Sophora toromiro.

Det er dette treet som er best kjent av antropologer. Toromirotreet er det viktigste treet på øya, og i de innfødtes øyne var det hellig fordi de gamle kunstverkene uansett verdi ble skåret i toromirotre. Mest berømt av alle er "hibiscus asjettene" (treasjetter med utskjærte hieroglyfer). Veden er veldig fin, og etter polering kommer en virkelig vakker overflate med vekslende mørke røde soner fram.
Trestammene blir aldri tjukkere enn tjue centimeter i diameter. De tynne greinene vrir og knyter seg. Størrelsen og formen gjorde det spesielt utsatt for ødeleggelse av dyrene på øya på slutten av 1700-tallet. Noen trær ble heldigvis skjermet langt inne i krateret til vulkanen Rano Kao.
Lenge trodde folk at treet var utryddet i vill tilstand, og nye trær ble innført til øya i et vitenskapelig prosjekt ledet av Royal Botanic Gardens, Kew og Göteborg botaniske hage, der det eneste gjenværende til da kjente anlegg av denne arten med dokumentert opprinnelse, ble overført i 1960 fra frø samlet inn fra et enkelt tre av Thor Heyerdahl. Det ble noen ganger hevdet at alle toromirotrærne var utledet fra dette enkeltindividet, men forskning har fastslått at minst ett annet tre overleve. Sannsynligvis de inne i det uframkommelige krateret.
Treet hører til belgfamilien, Fabaceae, som nevnt, bare gror på Påskeøya. Det har vakre gule blomster.
Et annet litt spesielt tre er Portiatreet.

Foto: Wikimedia

Thespesia populnea, vanligvis kjent som Portia, tilhører Kattostfamilien. Det er et lite tre eller en busk som er funnet på kysten verden over. Portiatreet er opprinnelig fra India, men kan ha blitt spredt av polynesierne til Påskeøya. Treet når en høyde på 60-10 meter, og stammen har en diameter på 20-30 cm. Det vokser ca. 275 m over havet i områder med mye nedbør. Portia trives i jord med mye kvarts, kalkstein og basalt som finnes nær kysten.
Navnet varierer fra land til land: indisk tulipantre, Pacific Rosewood og Miro på mange polynesiske språk. Det er kansksje et sånt tre jeg har i drivhuset drevet fram av frø fra Kanariøyene.
Tidligere var treet spredt over hele Påskeøya.

Foto: Wikipedia

Totora (Schoenoplectus californicus ssp. Tatora) er en sivplante. Den finnes i Sør-Amerika - spesielt på Lake Titicaca - og på Påskeøya i Stillehavet. Slekten Schoenoplectus er nært knyttet til Scirpus og noen ganger inkludert i disse.
Urfolket bruke tørka siv av totora for å bygge båtene som kalles balsas.

Foto: Klikk på bildet

Paschalococos er en kokospalme som hadde sitt opprinnelige vokstested på Påskeøya. Den forsvant dessverre i 1650. Stammene ble sannsynligvis brukt som valser til å flytte moai statuene, og de lagde sjøgående kanoer av dem.

Thespesia populnea Carr. (Hibiscus populneus Linn) ble dyrket av urbefolkingen likeledes mimosa, som den eneste busken de brukte til å lage klubber og pattoo-pattoos av. Vill selleri og verbena officinalis vokser i store mengder rundt på hele øya...

Broussonetia og hibiscus vokste også vilt på øya, men alle har dødd ut på grunn av flokker med sauer som beiter over hele øya. Barken til hibiscus ga en fiber som er sterkere enn hamp. Disse fibrene er i stand til å tåle sjøvann lenger enn hampfibre, uten å råtne. Øyboerne brukte fiberne til å lage tauverk for alle typer formål, særlig fiskegarn.

Ti er navnet de innfødte ga Dracaena terminalis. Den er også kjent som Cordyline terminalis. Dracaena terminalis tilhører familien Liliaceae. Det er ikke en bregne som mange tror. Den vokser svært raskt i varme og høy fuktighet og blir fort to meter høy.
Ti er svært verdifullt på grunn av røttene som er lange og inneholder mer sukker enn sukkerrør.
Steking av røttene i en polynesisk ovn tar to eller tre dager. Når de er klare, er de mørkegule i farven. De har en søtlig, delikat smak som minner om søramerikanske chancacajuice.
Tipulver brukes til tatoveringer. Dette pulveret ble framstilt ved å tørke blandene over varme og pulverisere dem. Det gråsvarte pulveret ble brukt til mørk blå eller mørk grønn tatovering i ansiktet og kroppen.

Mahute kjent som Aute i Tahiti er et flerårig morbærtre som setter mange skudd om våren.
Frukten smaker ikke godt, og det finnes i to slag, aute og ronga. Det ble produseret tråd som er sterkere enn bomull av fiberne. Både kvinner og menn var kledd i klær av det hvite stoffet, mahuté, som kvinnene vevde av tråden.

Eget foto!

Makoitreet ble brukt til ulike objekter, kanskje til og med til statuetter.
Naurau og marikuru vokste på steinene. Disse var de eneste buskene som fantes på øya før de første bosetterne kom. Andre steder, på sidene av kratere, vokste yucca, bregner (Microlepia strigosa), lav, mange typer av Dracaena og Rubia og et betydelig antall Pagenaria, sannsynligvis Lagenaria eller kalabas som vi kaller den.

Microlepia strigosa

Kalabas

Dracaena

Rubia

Phragmites

I bunnen av kratere som hadde blitt forvandlet til sumper, vokste siv og gresss. En slags torvmose vokste også i kratere, og de innfødte brukte den til å tette kanoene med.


Andre planter er innført fra utlandet,på slutten av 1700 og 1800-tallet for eksempel,  vinranker, sukkerrør, banan, melon osv.
Store områder med eucalyptus ble plantet i 1940 og 1950.

Det er disse mennene som har skrevet det meste av hva jeg har brukt av informasjon:
Admiral T. de Lappelin
A. Pinart
F. Gonzáles
George Foster

Kilde:http://www.sacred-texts.com/pac/ei/ei07.htm
http://chauvet-translation.com/florafauna.htm

Ut fra opptegnelser om det grønne livet på Påskeøya kan det synes som om det har vært lite som grodde der da det første folkene oppdaget øya, bortsett fra gress og et vintre med en frukt som ble kalt Moki-oo-ne.
Det er ikke enkelt ut fra de kildene jeg har hatt som underlag, å fåstå hvilke vekster som opprinnelig hørte til Påskeøya, hvilke som ble innført av urbefolkningen, hvilke som har dødd ut og erstattet igjen og hvilke som er kommet den senere tida og blir regnet som en del av den naturlige floraen.

For å få skikkelig svar og egne bilder, må jeg nok ta turen dit som før nevnt!