Langfredag - en dag full av mystikk

Egg på rekke og rad i Atlasfjella

Her forsvant plutselig innlegget om langfredagen. Jeg hadde i mange år tatt vare på et avisutklipp om hva som skjedde denne dagen i følge norsk folketro. Da innlegget var ferdigskrevet, gikk avissidene i papirkurven.... og da jeg skulle hente dem fram igjen for å skrive innlegget på nytt, var sidene borte.
Dem hadde Herren i huset brukt til å tennet opp i peisen med!
Ja, hva var det nå som skjedde langfredag i gamle dager?
Det var lov å denge hverandre opp. Hvorfor husker jeg ikke! Ikke finner jeg svaret på nettet heller.
Så hvorfor skulle man jule hverandre opp langfredag? Det er nå et åpent spørsmål!

Fant tilslutt en tekst i Numedalsnettet:
Langfredagsris. 9. april 2004
Ingen langfredagsskikk er mer omtalt enn risingen, som hadde mange navn på folkemunne: langfredagspisk, langfredagshogg, langfredagsmykja, langfredagsstrygen, langfredagsskjerpa, gi hverandre langfredag, påskeris, påskedisken
Ingen langfredagsskikk er mer omtalt enn risingen, som hadde mange navn på folkemunne: langfredagspisk, langfredagshogg, langfredagsmykja, langfredagsstrygen, langfredagsskjerpa, gi hverandre langfredag, påskeris, påskedisken ... I året 1745 nevnes fra Kristiansand ”at mange enfoldige ved Fastelavns Tid og især Langfredagsmorgen give Børn Ris, hvilket Nogle med saa stor Nidkjærhed traktere, at de næsten hudflætte de uskyldige Børn”. Ikke minst barna måtte tåle en god porsjon juling. ”Var det barn i huset, so var det alltid dei som stod fyrst paa lista”.
I den gamle folkelige fromhetstradisjonen var Jesu navn en kraft som kunne aktiviseres til vern for folk og fe. Det gjaldt ikke minst langfredagsbønnene, en mellomting mellom formler og kirkelige bønner. Å lese en slik for seg selv, kunne gi syndsforlatelse og vern mot sykdom, trolldom, svikefulle mennesker og uvenner: ”I vor Herres Gud Fader, Søn og Helligaand, i vor Herres Jesu navn binder jeg alle mine fiender og uvenner ved vor Herre Jesu saar og vunder. Jeg binder deres hierte og mun, tender og tunge, deres lever og lunge, sabel for des mun at de ikke skal tale eller imod meg sige i denne dag ved vor Herres martyr og beske pine som han led for den ganske verdens synder ...”
I innhold og funksjon, som primitiv ordmagi og katolsk bønnefromhet, står denne og liknende folkebønner fram som dramatiske eksponenter for den religionsblandingen som særpreger folketroen.

 http://www.numedal.net/default.aspx?ArticleID=39487&MenuID=5735

Påskekaktusen rekker akkurat å springe ut med blomster til høytiden, og musikken for påska er Chant Corse, Manuscrits franciscains XVII-XVIII siècles , Ensemble Organum - Marcel Pérès og Bysantinske hymner for påske sunget av Petros Kyriacou.
Ellers så viser det seg at mange har fått juling på langfredag i følge nyhetsoppslagene registrert på google!

Og under stikkordene "langfredag og skikker" dukket denne teksten opp:
Det knytter seg mange ulike skikker til langfredagen. Denne dagen pinte og plaget folk seg selv og andre etter beste evne. En skikk gikk ut på at både folk og fe skulle faste fra langfredag til påskedag. Til og med små barn som ble ammet, skulle ikke ammes før et stykke ut på dagen. En annen skikk gikk ut på å rise seg selv og andre med et bjørkeris. En del steder kalles fremdeles dvergbjørk for langfredagsris.Den som først våknet langfredag, tok påskeriset og riste dem som ennå lå i senga. Barna riste foreldrene, foreldrene barna - ja noen var så iherdige at de nærmest hudflettet de stakkars barna. Bonden dro til drengen og tjenestejenta, og disse dro til bonden! Men hvis mannen med riset fikk en dram, slapp folk å bli rundjult.
Tungt arbeid ble ofte gjennomført denne dagen. Det kunne være å kjøre møkk eller å ha storreingjøring i hus og fjøs.
Langfredag måtte ingen gre håret, for da ville man bli plaget av lus. Det var heller ikke lurt å vaske seg, for da ble man plaget av fluer hele sommeren. Så måtte heller ikke kvinnene vaske klær, for de ble ikke rene...
Man måtte ikke lappe tøy eller stoppe strømper - en kunne ikke bruke redskap som nål eller syl, og dermed magisk gjenta spikringen av naglene i Jesu hender og føtter. En del steder heiste man også flagget på halv stang på langfredag.

Kilde: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/fuvmaria/paske/tradisjoner_langfredag.htm
Sverre Østen: "Hva dagene vet"