Fra Rabat til Fes

*

Rabat er den nåværende hovedstaden i Marokko. Opp gjennom tidene har også både Fes, Meknès og Marrakesh vært hovedsete for kongedømmet.
I Rabat er slottet med moasikkporten som virker helt ugjennomtrengelig for folket i gata. Her er dørene boltet med lås og slå som om hele palasset er forlatt for lang tid. Kongen er heller ikke spesielt ivrig på å bo her. Han foretrekker å ha sommerresidensen i Agadir til helårsbolig. Haven er ikke noe å skryte av: en steinlagt åpen gårdsplass med appelsintrær. Kun en liten pelargonia stakk hodene sine usikkert opp fra en urne.

Meknès var hovedstad på 1600-tallet under sultan Moulay Ismail. Denne farverike giganten i Marokkos historie gjorde alt i stor skala. Her ville han bygge sitt "Versailles" hvor han kunne få plass til sine 500 hustruer og 1000 barn!
Han har æren for landets vakreste byport, enorme kornkammere og en av de få moskeene som er åpen for ikke-muslimer.

Vi besøkte også en sølvsmed som hamret mønstre med sølvtråd inn i jern. I hyllene var det fat, Fatimas lykkehånd og stiliserte hester som er typiske for Marokko, mao et stort utvalg av souvenirer å kjøpe med seg hjem!

Souken midt i Medinaen var lys og luftig uten for mye mas og fallbying til stor lettelse for oss som ikke er vant med denne formen for handel. Noe kjøpepress ble det likevel. Vi kom ut med et stykke voks innsatt med moskusodeur. Det ble kjøpt med lovnad om at den herlige duften varer i seks år, at det ikke setter flekker på klærne og at det gjør huden god og myk ... til en "special price for you"! Vi klarte å prute fra 50 dirham til 30 for stykket. Tja, ikke så aller verst. Det burde ha vært nede i en firedel! Trening gjør muligens mester....

Utenfor Meknes ligger restene av den romerske garnisonsbyen Volubilis. Her var det et yrende folkeliv på ekte romesk vis i antikken. Kun triumfbuen står som den engang sto som et impnonerende vitnesbyrd om Romerrikets storhetstid.

På veien opp passerte vi store bakker dekket med nydelige stjerneblomster på høye stilker.

Øverst sees basilikaen, så rester av et utrolig imponerende mosaikkgulv i en praktvilla, triumfbuen som de fleste andre mangler hestespannet i bronse på toppen, vaskekummen med spor av tøyet som er gnidd opp og ned av vannet under kvinners arbeidssomme hender, og tilslutt olivenpressa som ble drevet rundt og rundt av unge, spreke slaver. Disse ble behandlet relativt humant og fikk senere sin etterlengtede frihet.

En liten fiolliknende blomst hadde klart å presse seg fram mellom de nøyaktige tilhogde steinblokkene!

Rundt omrkting vokste det store planter med strålende gule kurver. Kunne det vær anis?

Og overalt vokste bougenvillaene, noen som små busker og andre som store trær.