Astarte ble assosiert med månen og ble kalt Universets Moder, hun som gir alt liv på jorden. Ho regjerte over himmelens lysånder som man så fra jorden som stjerner. Herfra kom navnet Astroarche: Stjernenes Dronning. Og det hevdes at ordet ”Easter”, altså påske, kommer fra hennes navn.
Legender i Syria og Egypt lenker Astarte opp mot «Den Svarte Madonna» hvor en jomfrufødsel ble feiret hvert år 25. desember for å føde solen til et nytt år. Astarte var ofte nevnt som ”Den Himmelske Jomfru" eller "Universets mor” - ho som gir alt liv til jorda!
Symbolene hennes er mange i og med at hun hadde og har mange egenskaper:
Stjernen: Venus (avbildet som en stjerne i en runding), et symbol for lysgudinnen.
Økende måne: Det feminine kuhornet
Solen: Symbolet for den store moder (Great Mother)
Oksehode: Symbol for fertilitet, fruktbarhet og herskekraft
Lotus: Bæres av den store moder når hun er i kraft av månegudinne. Den er lysets blomst, selve blomsten har form som flammende solstråler, stilken er navlestrengen. Den har kreative og skapende krefter.
Duen: Budbringeren av "den hellige visdom "
Ifølge legenden steg Astarte ned på jorden som en ildfull stjerne og landet i en sjø ved Alphaca i nærheten av Byblos i Egypt. Astarte er en av de eldste gudinnene fra Midtøsten; hun kan spores helt tilbake til yngre steinalder og bronsealderen og er svært lik Isjtar i Babylon, Hathor og Isis i Egypt, Kali og Irdrani i India, Afrodite og Demeter i gresk mytologi og Frøya i norrøn mytologi. Hebreerne tilba ho som sidonernes gudinne.
Denne leirefiguren representerer kanaaneernes fruktbarhets gudinne Astarte. (1300 f.Kr.). Figurer som dette ble antatt å gi fruktbarhet.
Alle bildene er hentet fra nettet. Mer informasjon om Astarte er lenket til første bildet! Det siste bildet er et maleri av Dante Gabriel Rossetti fra 1877.
Ostara kobles til Frigg, Astarte til Frøya, men disse gudinnene har mange fellestrekk, og i noen myter er de sammenfallende!
Ostara kobles til Frigg, Astarte til Frøya, men disse gudinnene har mange fellestrekk, og i noen myter er de sammenfallende!
Er nesten så jeg lurer på om det ikke er Astarte/Frøya vi feirer til jul?
SvarSlettJoda, Frøya ble feiret til jul også.
SvarSlettTrolig har folk både i bronsealderen, jernalderen og fram til vikingtida
(en del av jernalderen det også) sett sitt snitt til å feire ved minste anledning. Det betydde ofte litt ekstra godt å drikke for folket -ikke bare offer til gudene, så hvorfor si nei til en fest?
Hej
SvarSlettJeg har fundert på dette store drickandet.Våre forfedre drack ju tydligen in alla fester och når de fick en liten anledning.Men norboerna har endå klaret sig som folk och blitt rätt så fridsamma.Andra kulturfolk har ju blivet aldeles ödelakte i kontakt med mye sprit.
Vilt og Vakkert:
SvarSlettJa, men tenkte kanskje mer på overgangen til kristendommen. Er vel ikke en tilfeldighet at den kristne jula faller sammen med feiringen av såkalte hedenske guder?
Heisann Raghild!
SvarSlettJeg misforsto deg litt - det er jo nettopp det du tok for deg i innlegget ditt.... der fikk du et skikkelig bevis!
Altså at overgangen til kristendommen skjedde på en pragmatisk måte?
SvarSlettAt urkirken tok opp i seg elementer fra omliggende religioner for lettere å nå fram med budskapet?
Det kan jeg forstå når det gjelder religioner i Midt-østen/Middelhavsområdet. Men det ser litt rart ut at også norrønne skikker passer sammen med skikker som er så langt unna?
Har det vært en utveksling av religiøse skikker àla gresk mytolgi/romersk mytologi også over Alpene og til nord-europeiske folkeslag?
Blir kanskje dypt dette, men jeg blir litt opptatt av hvordan dette kan ha foregått? Siden religiøse forskjeller gjerne blir hausa opp som uoverstigelige barriærer.
Heisann Ragnhild!
SvarSlettDet er det som er så interessant. Jeg har lest en del hva kvinner (noen menn også) har forsket om på dette området, og har funnet ut at det er mange forbindelser mellom religionene... alt fra keltiske til religioner i Asia. Religionen og mytene har vandret sammen med menneskene. Jeg har en del om det i tidligere bloginnlegg.
Sjølsagt måtte kristendommen ta hensyn til de gamle, tradisjonsrike ritene og seremoniene folk var vant med da kristendommen gjore sitt inntog her nord. Prestene skjønte at det var ingen bønn utenom! Dummere var de ikke. Derfor faller feiringene sammen som brikkene i et puslespill.
Hadde vi bare fått forholde oss til det gode i kristendommen. Du skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg- det er det eneste budet vi burde leve etter... det er nå min mening.
Det er utrolig mye vi ikke kjenner til av mindre hyggelige saker. Tenker senest på alle avsløringene i den katolske kirken. Jeg gremmes!
V&V, alltid hyggelig med meningsutvekslinger :D
SvarSlettHar bare en vag følelse av forbindelser mellom religionene opp gjennom tidene. Derfor blir det mest spørsmål. Men vet at urkirken tok opp i seg elementer fra omkringliggende folkeslag/religioner. For eksempel hevdes det at askesen er kommet inn i kristendommen ved påvirkning fra stammer i Midt-Østen som praktiserte et asketisk liv og som hadde et mer restriktivt syn på seksualitet. Og at dette har fått prege kristendommen fram til i dag, selv om det er få holdepunkter i Bibelen for både sølibat og selvpining. Uten at jeg dermed skal utgi meg for å være hverken skriftlærd eller ha store historiske kunnskaper.
Heisann igjen !
SvarSlettAkkurat... kom til å tenke på Mithra-religionen, men den kan jeg så altfor lite om. Det er vel den som fordrer en asketisk levemåte, eller???
Dette kan være en interessant side om denslags spørsmål. Går ikke god for gehalten, ingen kildekontroll...
http://www.bandoli.no/norsk/nooriginaljesus.htm