Marmor egg fra Corniglia-cinque terre, Italia
Egg er ikke bare dekorativ påskepynt, helsefarlig kolesterol og utgangspunkt for de lekreste rette.
Det skjøre, ovale skallet rommer også kimen til et nytt liv og har i de fleste kulterer alltid vært selve symbolet på fruktbarhet.
Til alle tider har folk funnet egget fascinerende. Hva som har vært det mest interessante, er ikke godt å si. Sikkert er det i alle tilfelle at den påsketradisjonen som har vist seg mest levedyktig, er skikken med påske-egg. Egget er blitt tillagt magiske krefter og brukt i mange ritualer av ulike folkeslag opp gjennom tidene.
Livskraft
Egg som symbol, er en tradisjon som kan føres lngt tilbake i tid, til den orientalske vårskikken i forbindelse med fruktbarhetskultusen. Denne kultusen hang sammen med forestillingen om naturens styrke og kraft om våren. Egget ble sett på som latent bærer av livkraft, en forestilling fra folketroen som er blitt kristnet og oppfattet som symbol på oppstandelsen.
I Norge har påskeegget tradisjonelt vært mest kjent i kystdistriktene i Sør-Norge, noe som kan bety at skikkene er kommet til oss fra kontinentet. Helt fram til atten- århundretallet var det lite hønsehold hos oss, og egg kan ikke ha vært daglig kost. Så når hønene begynte å legge egg ved påsketider, var det nok ekstra stas. Dermed ble det også lettere knyttet spesielle ritualer til denne begivenheten.
Gifteferdige jenter gikk påskedagen med et egg plassert mellom brystene. Egget ble ofte gitt som gave fra ei jente til en gutt. Jenta gjemte egget inn mot den bare huden og ga det til gutten sin etter høymesse første påskedag. Riktig erotisk ble det om gutten sjøl fikk ta egget!
Drømmer om egg brakte krangel inn i huset. Når egget var spist, måtte man ikke glemme å knuse skallet for å redde en sjømanns liv!
Regn på påskedagen varslet en dårlig sommer. Hvis det var frost natt til påskedagen og følgende søndagsnatt, ville det bli frost i lang tid framover.
http://www.valanhamn.net/paskeweb/faste_undersider/hvaer.html
http://havfruaslilleverden.blogspot.com/2009/04/hvorfor-feirer-vi-paske-helt-siden.html
http://levbib.levanger.folkebibl.no/kulturminneaaret/april.html
Treegg fra Moskva
I katolsk tid tok man egg med inn i kirken for å få dem velsignet. Både i den greske og den romerske kirken begynte påske med å spise innvidde egg. I Hellas har det helt opp til våre dager vært vanlig å holde eggmesse i kirken 1. påskedag.
Fire elementer
Påskeegg er kjent fra Skandinavia til Egypt, fra England til Iran og Sibir. I Norden forestilte man seg at mannaen i ørkenen var påskeegg.
I Østen er egget symbolet på de fire elementene. Skallet reprsenterer jord, hinna luft, hviten vann og plomma ild.
I indianske mytologier var Solfuglen klekket fra Verdensegget, mens himmelog jord ble formet av de to halve eggene.
Klipp og kilde: Kirsten Osmo Eriksen
Onyxegg fra Jordan kjøpt av Husets herre.
Klikk på egget og se andre mineralegg!
Egget var en av symbolene for det livgivende og for fruktbarhet i den førkristne religionen,
slik egget står for fruktbarhet og fødsel i mange forskjellige kulturer. Samme tradisjoner finner en spor av i folketroen, der egget symboliserer livskraft og nytt liv.
Egget Tordenkiler
For å få utfyllende opplysninger om bruken av disse eggformede steinene, kan det også være relevant å trekke inn de tradisjonene som knytter seg til bruken av de såkalte tordenkilene i kvartsitt. Ifølge tradisjonene ble steinene slynget ned fra himmelrommet med lynet og ble liggende igjen der lynet hadde slått ned. Disse ble brukt til beskyttelse mot sykdom og farer og kunne øke fruktbarheten og velstanden til eieren. Tordenkiler ble også oppbevart som verneobjekter i hus. Steinene som er funnet i gravene har spesielle tradisjoner som en finner spor av i norrøn litteratur. Det er uansett interessant å bemerke at der tradisjonene rundt disse eggformede steinene/tordenkilene har stått sterkest i folkloren, dvs. Sogn og Fjordane, er også det området hvor en har flest funn av eggformede steiner i graver fra siste del av jernalderen.
Kilde: Magne Samdal
Gunilla
timjan o akleja
Lisa
