Tradisjonsmat på julaften

Svigerfamilien blir spiser alltid lutefisk på julaften, og det fortelles at lutefisk er den opprinnelige julematen. I år var det min svigerinne som sto for servering med erststuing og fleksebiter til mens svigermor hadde en annen variant, lutefisk servert med søte lefser og pulversennep blanda i sterk kaffe på tallerkenen.

Historien om julemat i Norge handler mye om fisk. Særlig om lutefisk.

Lutefisken er kanskje en av de matrettene som vi har spist aller lengst her i landet.

Hvor lenge, er det ingen som vet. Men fiskeretten ble spist i høytidene i katolsk tid, og kan i alle fall dateres tilbake til før 1530. Men enkelte juletradisjoner kan føres helt tilbake til hedensk tid, og ved midtvinter feiret våre forfedre en høytid som de kalte ”jol”.

Stort sett over hele Norge spiste man lutefisk til jul. Dette fortsatte man med helt til grisen havnet på tallerkenen.

Mange av juletradisjonene våre er videreførte skikker fra katolsk tid. Før reformasjonen i 1536 var det fastetid i desember – helt fram til første juledag. I fasten var det kun tillatt å spise fisk. Ikke før første juledags morgen var det tillatt å spise kjøtt.

En av de viktigste årsaken til at lutefisken ble en suksess, var at man gjennom å lute fisken sparte på veden, for ved var kostbart, og fordi fisken bare skulle kokes forsiktig etter luting, sparte man mengdevis av ved på å lute fisken.

I dag er det vanlig å bruke kaustisk soda for å lute fisken. Men opprinnelig ble det brukt  kokevannet av aske, vanligvis av bjørk.

En av mytene om hvordan matretten lutefisk oppsto, går slik:

Torsk som hang på hjeller av bjørk hadde tatt fyr. Noen kastet vann på stillasene for å slokke brannen. Da asken ble kald, var det noen som ryddet i asken og fant fisken, som de senere vasket. For å finne ut om den fortsatt var spiselig, ble fisken kokt. Og den var god!

Nordmenn spør alltid ”Hva spiser du på julaften?”, og da mener man ikke bare i år, men hvert eneste år!

Ribbe og medister, pinnekjøtt, kalkun, juletorsk, lutefisk – og også kjøttmølje, risgrøt og andre tradisjonelle matretter er å finne på julemenyene rundt om i hele landet. Dette er retter med sterke tradisjoner og røtter i vår kulturarv.

I Frankrike forbindes julemat med eksklusivitet, men ikke med bestemte retter.

"Franskmenn har ikke en fast julemiddag hvert år, og valgmulighetene er flere." Og det er nettop sånn vi har det hos oss. Ett år er det svinestek, et annet roastbiff, gås, kalkun, ribbe, pinnekjøtt eller and som er min favoritt.

Så er vi kanskje litt franske av oss da!

Av restene etter et lutefiskmåltid er det mulig å være kreativ som her servert med mango!

Kilde 1
Kilde 2
Kilde 3
Oppskrift