Skål!

Skall var lett å få tak i, nå begynner skallejakta... skal nok klare det...

Herren i Huset er novemberbarn, han ble født på månedens siste dag for 65 år siden. Det er en god anledning å skåle for.

Etymologisk ordbog sier: Af betydningen «drikkebolle» udgaar skaal(sv. skål) i opfordringer til at drikke, laant fra mnt. ênes schaledrinken «drikke paa ens sundhed» (herfor oldn. minni).Skål henger sammen med skall, som var det første drikkebeger. Norrønt skål betød drikkeskål, vektskål o.l. Ac betydningen drikkeskål kommer oppfordringen skål! 

Ordet skål kan også ha kommet fra ordet "skalle" som jo mest sannsynlig er det samme ordet som skall, en beskyttelse både for en eggeplomme og en hjerne. Det sies at vikingene drakk av sine døde fienders åpnede skaller for å feire seier. Kilde  

Dette er en påstand jeg ikke har klart å finne belegg for, så det får bli stående som en ren spekulasjon.

En skål var en hilsen til gudene.

Skåling har røtter i et gammelt gresk ritual der et drikkelag ble avsluttet med inntak av vin til ære for en gud. 

Etruskiske kvinner skålte med mennene. De hadde visse privilegier kvinner i andre samfunn ikke hadde, blant annet å delta i sosiale sammenkomster. 
Her i Norden var skåleseremoniene et fast innslag i de hedenske festene for gudene. 
Alle kulturer har utviklet egne skålenormer. Kilde Opprinnelig drakk alle av samme fat, og verten begynte, slik at resten av selskapet kunne være sikre på at drikken ikke var tilsatt gift. 

Også i Norden ble alkohol i oldtiden brukt ved religiøse handlinger.

Inntak av altervin i kristne kirker har overlevd til i dag, som en rest av de gamle hedenske ritualene. 
Men ved private gilder har det å skåle blitt en rent sosial handling. Særlig i Norden har den bevart en seremoniell form, der gjester for eksempel først drikker når verten har løftet glasset og ønsket velkommen. I resten av Europa og USA kan gjester fritt smake på drikkevarer så snart de er skjenket. Kilde

Midtvintersblotet - jol - feiret en i måneden ýlir, en gang mellom vintersolverv og midten av januar. I Håkon den godes saga tidfestes den gamle julefeiringen til "hoggenatten" (12. januar), og at en deretter holdt trenetters jul.

Det ble drukket øl til maten. Øl var en festdrikk som ikke kunne lagres, og som ble brygget spesielt til høytidene. I den første kilden for den norrøne julefeiringen (midtvintersblotet), Haraldskvadet av Torbjørn Hornklove, heter det derfor "å drikke jul".

I Håkon den godes saga, kapittel 14, ble det drukket øl under juleblotet hos jarlen på Lade. Det fulle begeret ble viet til de tre gudene Odin - for seier - og deretter til Njord og Frøy. Deretter ble det sendt fra hånd til hånd rundt bordet. Det var også vanlig å drikke en Brageskål (etter skalden Brage Boddason). Brageskålen var en "helteskål" for den gjeveste, og ved denne skålen var det skikk å avgi løfter om storverk. Noen drakk også minneskål for døde og hauglagte frender. Kilde

Norrøn drikkekultur  
Så er skallen på plass, gjort om til skål ved hjelp av Photoshop!

Tilfeldighetene er mange. I dag, 30. november, skrev jeg på messenger til en kollega:

Jeg ble litt nysgjerrig på opphavet til uttrykket, og fant dette: 

over en sko ell. (nu kun) over en lav sko (oprindelse uvis; maaske egl. m. h. t. overflødighed af drikkevarer (og sigtende til den skik at drikke af sko- ell. støvleformede drikkekar) Kilde

Da må jeg også la dette innlegget komme under etiketten Sammentreff!

Og vi skåler for han som er oppkalt etter guden Tor, og har fødselsdag 30. november! SKÅL TORE! I glassene som har formen som et halvt egg, er det portvin jeg fikk i gave på min fødselsdag i mai!