mandag 31. desember 2018

Tankar



La tanken fylles med gode tanker...

Det skal gå i dobbelt betydninger i 2019, og da betyr tanker påfyll. Påfyll av væske og gode opplevelser å ha med seg videre i dagene som kommer... og som slippes ut litt etter litt, frigjøres, for å gi ny energi og vekst.



Må sende dere et bilde av en fantastisk lyssatt Fredrikstadbro over elva Glomma!



Godt, fredfullt, nytt år!




Ønsker at året skal få en bedre start enn dagen i dag, for det flotte blå granateplet på bildet, falt ned og gikk i tusen knas. La det ikke være noen symbolsk handling for hva som kommer! Nå legger vi alt det vonde og triste bak oss og starter med nye ark og farvestifter tell!
For buddhistene er granateple en av de tre velsignede fruktene (sammen med sitron og fersken). Granatepler spilte en rolle ved oldtidens fruktbarhetskultus. Det ble overtatt av kristen kunst som tegn på evig liv. Jøder og egyptere regnet granateple som hellig fordi frukten visstnok inneholdt det samme antall frø som antall lover i Toraen, altså 613. Egypterne og faraoene mente at granateplet var symbol for ambisjon og rikdom, i Hellas var den frukten til de døde, og de pleide å legge den på døde helters graver. I mytologien ble granateple assosiert med fruktbarhet og skjønnhet. Granateplets skapelse er tilskrevet en vakker nymfe som ble spådd at hun en dag ville komme til å bære en krone. Vinguden Dionysos skapte da granatepletreet av henne, og en krone ble anbrakt på treets frukt, nemlig kransen av begerblad. Kilde

“Tre granatepler falt ned fra himmelen: Et til historiefortelleren, et  til lytteren og et til hele verden.”
I armensk mytologi symboliserer granateplet fruktbarhet og overflod. Frukten var et skjold mot det onde, og ble flittig brukt til å holde det onde på avstand.  Frukten er det armenske symbol på liv, og i følge armenerne symboliserer det modne granateplets 365 frø hver dag i året. Kilde
Hvor mange frø det er i et granateple, vet ikke jeg, det er lov å telle...

søndag 30. desember 2018

Nytt år, nye utfordringer



Et nytt år med fotoutfordringer - og en liste med mange abstrakte temaer som skal fanges med linsa. Det gir ekstra utfordringer.
Jeg har bestemt meg i tillegg for mest mulig å la naturen få være hovedmotivet dette året... om det lar seg gjøre.
Vi står ved starten av 2019, og det er opplagt at tanker om det nye året dukker opp.
Kan jeg ta de rette valgene, ta de rette beslutningene, ta de rette avgjørelsene, ta de rette grepene sånn at året vil bli optimalt med tanke på livskvaliteter for mine nærmeste og meg.
Jeg fortsetter også med innlegg om Livsmestring. Tankekraftprosjektet går videre med elevene mine. Det er et nasjonalt løft som er tilrettelagt for alle 16 åringer i fylket vårt. Det skal gi dem et verktøy til å mestre hverdagen sin på en god måte.



lørdag 29. desember 2018

Juletradisjoner




Jeg tok en quiz om hvilken juletype jeg er, og over er svaret.... kan ikke si meg helt enig konklusjonen for jeg er opptatt av tradisjoner. Det som er rett er at jeg foretrekker kuler framfor smånisser til pynt.



Min jul er rød og grønn!
Hver første dag frokost serverer jeg rykende, ferskt, hjembakt middelhavsbrød. Da setter jeg deigen på julekvelden til kaldheving over natta. Det er blitt en hyggelig tradisjon, men årets var et unntak siden vi var bortreiste. Derfor ble det utsatt til vår egen "førstedag" som var lørdag.

fredag 28. desember 2018

Iskrem av egne egg!



I går var det et kjempeegg i rugekassa! Og det var to plommer i det...


Jeg trodde lenge at en høne var savna, telte til seks høner opptil flere ganger. Huff, det var ikke greit, men da jeg skulle lukke porten til hønsegården, fikk jeg øye på den sjuende på valga oppunder taket! Godt, da var alle i boks.

PORSJONER
4 stk eggeplommer
4 ss sukker
1 stk vaniljestang
4 dl kremfløte

. Rør sammen eggeplommer, sukker og vaniljestang i en glass- eller stålbolle og sett bollen over varmt vann. Visp hele tiden til eggeblandingen begynner å bli varm og sukkeret har løst seg opp.
. Pisk blandingen videre i maskin eller for hånd til  den er kald og har blitt lys og tykk eggedosis.
. Stivpisk kremfløten og bland med eggedosis.
. Nå er isparfaiten klar til å fryses, eller du kan velge å tilsette smak (se under).
. Fyll isblandingen i en passende form, dekk med plastfolie og frys i minst 4 timer.
. Sett isparfaiten i kjøleskapet ca. 20 minutter før den skal serveres.
. Hvelv isparfaiten på fat eller server den helt enkelt fra formen. Server isen med det du liker best.

https://www.matprat.no/hjemmelaget-is-og-iskake/t/oppskrifter/familien/hjemmelaget-iskrem/

Plov en nasjonalrett fra Uzbekistan




Vi ble bedt hjem til en familie for å smake plov.  Retten ble tilberedt utendørs i bakgården over åpen flamme og servert i et frodig atrium. Kona i huset sto for kokkeleringa mens guiden oversatte og fortale om hvordan de ulike ingrediensene skulle legges oppå hverandre i gryta. Veldig viktig at risen ble liggende på toppen.



Sesamolje
Kikerter
Løk
Spiskummin
Rosiner
Lammekjøtt
Gulrøtter
Ris
Salt
 Vann 
Chili på toppen



Jeg har lova eldstesønnen at han skal få servert plov neste gang han er hjemme på besøk!
Retten skal visstnok ha berberis opprinnelig....
Oppskrift på norsk!
Oppskrift på engelsk
og en til

Berberisfrukter som mat

De sure bærene på berberisbusken er rike på vitamin C, sukkerstoffer og pektin, og de gir en forfriskende urtete. Allerede på 1700-tallet oppdaget man at bær av berberis kunne motvirke skjørbuk. Bærene kan gjerne brukes i husholdningen til saft og syltetøy, og på grunn av det høye innholdet av pektin er de velegnet til gelé, som anvendes på samme måte som rognebærgelé. Med sin friske og syrlige smak kan bærene brukes til å smaksette risretter, men bør ligge i bløt en stund før de tilsettes risen. Andre anvendelsesområder av bærene er til curryretter, pickles og salater.


1 kg lam (utbenet), kuttet 
2 kopper basmati ris
2 hoder hvitløk (hele)
2 store løk, tynt skiver
4 store gulrøtter, skåret i tynne skiver
2 ss cumin frø
2 ss korianderfrø
1 ts hele sort pepperkorn
½ kopp berbær (zereshk)
2 kopper kokende vann (eller vegetabilsk kjøttkraft)
2 ss salt
2 ss olje


Fra engelsk oppskrift:

1 1/2 lbs Biff chuck, biff mørbrad eller god kvalitet biff stew kjøtt dvs 3 kg kjøtt
1/3 kopp rapsolje eller ekstra lys olivenolje (ikke ekstra jomfru)
2 middels løk, finhakket
3 mellomstore gulrøtter, skåret i matchsticks eller revet
1 ts salt til kjøtt og grønnsaker + 1 1/2 ts salt for risen
1/2 ts ferskkverna svart pepper
1 ts paprika
1 ts cumin
3-4 laurbærblader
1 3/4 kopper varmt vann til kjøttet
3 kopper langkornet ris (Basmati eller Jasmin ris fungerer bra!)
4 kopper varmt vann når du lager ris
1 hode hvitløk
1 ts koreander

Og nå er jeg i gang:


Ferdig servert!
Og mens ploven godgjorde seg, gikk jeg for å hente egg!



Til kaffen var det is av egne egg, fruktkake og litt kransekake.




torsdag 27. desember 2018

Uzbekisk hvetebakst; brød



... Det er ikke noe bedre brød enn fra Samarkand. Ekte Samarkand-brød bør være holdbare i tre år. Det er nok å dusje vann på det og varme det i tandyren (leirovnen som brukes til å bake brød). Alle som noen gang har besøkt Samarkand, forlater ikke byen uten Samarkandbrød. De er forskjellige: et lite med sesamfrø, et stort glasert brød og alltid deilig hvtebakst, så det er ikke noe overraskende at folk fortalte legender om det.

Khan av Bukhara spurte en av sine rådgivere hvorfor brødet måtte hentes fra Samarkand til Bukhara. Kunne de ikke bare bake det i Bukhara? Han ble fortalt at bare brød bakt i Samarkand var velsmakende, men khan trodde ikke på rådgiveren og beordra bakere fra Samarkand til Bukhara. Ordren ble utført. Khan sendte folk til Samarkand for å finne den beste bakeren i byen og ba han bake brød i Bukhara. Men brødet viste seg å bli annerledes enn forventa. Rådgivere mente at årsaken var i ingrediensene og henta en tandyrovn, mel og vann fra Samarkand, men også da brødet skilte seg fra det fra Samarkand. Da sa bakeren: "Sannsynligvis er årsaken i lufta." Men det var umulig å transportere luft, og snart fikk bakeren reise hjem, og folk begynte å bære brød fra Samarkand som før.

Denne tradisjonen er bevart til denne dagen. Ingen går fra Samarkand uten det berømte brødet, som forblir mykt i lang tid. Det gjorde derimot jeg fordi jeg ikke kjente legenden. Det nytter altså ikke å prøve å bake et  her hjemme. Jeg må nok til Samarkand for å få tak i brødet!


Det er en tradisjon å ta med seg et Samarkand brød som en gave uansett hvor man skal.
Når brødet brytes, berøres historien til den gamle byen, fordi oppskriften har vært den samme i århundrer, men hvert bakeri har sin lokale variant. De ble bakt etter en spesiell oppskrift i hver region. De kan kalles patyr, obi-non tunuk, kulcha, katlama og chap-chak.De har ulik størrelse og originale dekorasjoner. Dette "brød har lang levetid", det er ikke bare fint å se på, men er også en gave som varmer og metter.Jeg kjøpte med meg hjem et stempel til å lage mønster i deigen med, så en norsk variant kan det absolutt bli, men kanskje ikke med samme gode smak som det ferske brødet fra Samarkand! Det tørre, dagsgamle brødet vi fikk servert, var slett ikke noe å skryte av!I dag er det solsnufest hos et vennepar som var i Samarkand ei uke etter meg. Hva er mer passende enn det å ha med et par brød i gave til dem?
Her er et flott  innlegg om brødet fra Samarkand


Da forsøker jeg meg på denne oppskriften senere i dag!

NON er et flatbrød fra Sentral-Asia

190 gram vanlig mel (litt mindre enn 1 kopp)
1 ½ ts tørrgjær
¾ teskje salt
½ ts sukker
solsikkeolje eller smeltet smør
½ ts svarte frø fra løk (for å få den karakteristiske seige elastiske teksturen).

Hell melet i en stor bolle, tilsett tørr gjær på den ene siden og saltet og sukkeret på det andre siden av melet.

Lag et hull i midten, hell i 125 ml vann i og bland godt. Hvis den føles stiv, ha på litt mer vann for å lage en klebrig deig.
Kna i 10 minutter til deigen er silkeaktig myk og glatt. Form i en ball og legg den i en "oljeskål". Dekk med håndkle og la den heve i ca 2 timer, eller til minst dobbel størrelse.

Kna lufta ut av deigen og form den inn i en rund ball.

Sett den på et trefjøl og bakepapir strødd med mel og dekk igjen med et håndkle. La den stå i ytterligere 45 minutter, eller til doblet i størrelse igjen.

Forvarm ovnen til 240 ° C, med bakebrettet i.

Trykk med neven midt i deigen og form en ring rundt kanten. Lag et mønster i midten ved hjelp av et stempel.

Smør toppen av deigen med olje og dryss over løkfrøene.

Sett en skål med vann på bunnen i ovnen - dette vil skape damp.

Bruk fjøla til å løfte brødet over til ovnen og skyv det forsiktig på brettet.

Stek i 15 minutter. Toppen skal være gylden, og det høres hult ut når den bankes på under.
Vanligvis bakes brødene i runde steinovner ute i gata.



Da er jeg i gang!

Av mangel på stempel, det er tatt med til Lia, brukte jeg pepperkakeformer til å lage mønster med. Til slutt fikk leiven et dryss med valmuefrø i stedet for løkfrø.


Mitt første "Samarkandbrød" ser i alle fall godt ut!



http://englishrussia.com/2011/04/22/tasty-uzbek-cakes/
https://no.pinterest.com/pin/524036106612701087/?lp=true

https://no.pinterest.com/pin/293930313154445157/

onsdag 26. desember 2018

Staffan stalledreng


Takmaleri i Dädesjö kirke i Småland av 
malemester Sighmunder på 1200-tallet.

Staffan stalledreng, eller Stefan stallgutt, er en engelsk og nordisk versjon av fortellinga om den hellige Stefan. Ifølgje historien var Stefan en tjener hos Herodes den store, og den første som så Betlehemsstjerna. Den hellage Stefan er knytta til jula gjennom at festdagen hans, Stefanusdagen, ligger på andre juledag.
I Sverige og Finland er fortellinga om Stefan i dag hovedsaklig knytta til en julesang kjent som «Staffansvisan», «Sankte Staffan» eller «Staffan var en stalledräng». I dag blir sangen som regel framført av stjernegutter på luciadagen, men tidligere var det markeringer av stefanusdagen, som staffansritt. Sangen er en legendevise. Innholdet i de ulike sangene kan variere, men skildrer gjerne Stefan som stallgutt, gjeter eller tjener for kong Herodes.

Det finnes også danske, færøyske og norske versjonar av sangen. På engelsk finnes han som «St. Stephen and Herod». Denne versjonen forteller at Stefan blir steina til døde på ordre av Herodes. Kilde

Romjul


Morgentur ved Norsjø på Ulefoss

tirsdag 25. desember 2018

Tradisjonsmat på julaften




Svigerfamilien blir spiser alltid lutefisk på julaften, og det fortelles at lutefisk er den opprinnelige julematen. I år var det min svigerinne som sto for servering med erststuing og fleksebiter til mens svigermor hadde en annen variant, lutefisk servert med søte lefser og pulversennep blanda i sterk kaffe på tallerkenen.
Historien om julemat i Norge handler mye om fisk. Særlig om lutefisk.
Lutefisken er kanskje en av de matrettene som vi har spist aller lengst her i landet.
Hvor lenge, er det ingen som vet. Men fiskeretten ble spist i høytidene i katolsk tid, og kan i alle fall dateres tilbake til før 1530. Men enkelte juletradisjoner kan føres helt tilbake til hedensk tid, og ved midtvinter feiret våre forfedre en høytid som de kalte ”jol”.
Stort sett over hele Norge spiste man lutefisk til jul. Dette fortsatte man med helt til grisen havnet på tallerkenen.

Mange av juletradisjonene våre er videreførte skikker fra katolsk tid. Før reformasjonen i 1536 var det fastetid i desember – helt fram til første juledag. I fasten var det kun tillatt å spise fisk. Ikke før første juledags morgen var det tillatt å spise kjøtt.


En av de viktigste årsaken til at lutefisken ble en suksess, var at man gjennom å lute fisken sparte på veden, for ved var kostbart, og fordi fisken bare skulle kokes forsiktig etter luting, sparte man mengdevis av ved på å lute fisken.
I dag er det vanlig å bruke kaustisk soda for å lute fisken. Men opprinnelig ble det brukt  kokevannet av aske, vanligvis av bjørk.
En av mytene om hvordan matretten lutefisk oppsto, går slik:
Torsk som hang på hjeller av bjørk hadde tatt fyr. Noen kastet vann på stillasene for å slokke brannen. Da asken ble kald, var det noen som ryddet i asken og fant fisken, som de senere vasket. For å finne ut om den fortsatt var spiselig, ble fisken kokt. Og den var god!

Nordmenn spør alltid ”Hva spiser du på julaften?”, og da mener man ikke bare i år, men hvert eneste år!
Ribbe og medister, pinnekjøtt, kalkun, juletorsk, lutefisk – og også kjøttmølje, risgrøt og andre tradisjonelle matretter er å finne på julemenyene rundt om i hele landet. Dette er retter med sterke tradisjoner og røtter i vår kulturarv.
I Frankrike forbindes julemat med eksklusivitet, men ikke med bestemte retter.
"Franskmenn har ikke en fast julemiddag hvert år, og valgmulighetene er flere." Og det er nettop sånn vi har det hos oss. Ett år er det svinestek, et annet roastbiff, gås, kalkun, ribbe, pinnekjøtt eller and som er min favoritt.
Så er vi kanskje litt franske av oss da!

Av restene etter et lutefiskmåltid er det mulig å være kreativ som her servert med mango!

Kilde 1
Kilde 2
Kilde 3
Oppskrift

mandag 24. desember 2018

En stall i Betlehem



Sannsynligvis trykt i 1971
og med et nydelig julekort, håndlaga av en venninne, ønsker jeg alle en riktig god julehøytid!